Hopp til innhold

Fagstoff

Periodesystemet

Periodesystemet er en oversikt over alle grunnstoffene etter økende masse. Når du kjenner systemet i periodesystemet, kan du bruke informasjonen til å forutsi hvordan stoffer reagerer med hverandre. Hva er egentlig systemet?
Utsnitt av illustrasjon av periodesystemet hvor hvert grunnstoff er representert med en gjenstand. Foto.

Periodesystemet

Alle grunnstoffer har et atomnummer som tilsvarer antall protoner i atomkjernen. I periodesystemet er grunnstoffene ordnet etter økende atomnummer. Når vi leser bortover i tabellen, øker atomnummeret med én for hvert stoff.

Periodesystemet er nyttig når vi jobber med stoffer og reaksjoner, fordi det gir oversikt over egenskapene til grunnstoffene og gjør at vi kan sammenlikne likheter og forskjeller mellom ulike grunnstoffer. Når vi skjønner systemet i periodesystemet, trenger vi ikke å pugge egenskapene til hvert enkelt grunnstoff.

Atommodeller over grunnstoffer hvor elektronskall er tegnet som sirkler, og elektroner er tegnet som prikker. Grunnstoffene er ordnet slik at alle grunnstoffer som har like mange elektroner i det ytterste skallet, står under hverandre i grupper. Grunnstoffene som har like mange elektronskall, står ved siden av hverandre vannrett. Illustrasjon.

Hva er grupper i periodesystemet?

Grunnstoffene som står i samme kolonne nedover, utgjør ei gruppe. Stoffene i samme gruppe har liknende egenskaper. Gruppene har nummer fra 1 til 18. Det siste sifferet i gruppenummeret tilsvarer antall elektroner grunnstoffet har i det ytterste skallet. Denne informasjonen kan du bruke til å forutsi hvordan dette stoffet reagerer med andre stoffer.

Eksempel

  • Magnesium står i gruppe 2. Det betyr at magnesiumatomer har to elektroner i ytterste skall.

  • Oksygen står i gruppe 16. Det betyr at oksygenatomer har seks elektroner i ytterste skall.

Med kan vi dermed forutsi at magnesium og oksygen kan reagere med hverandre ved at magnesium gir fra seg to elektroner til oksygen. Begge vil ende opp med åtte elektroner i ytterste skall, og åtteregelen er oppfylt.

Atommodeller av magnesium og oksygen som viser at de to ytterste elektronene til magnesium overføres til oksygen. Illustrasjon.
Noen grupper har egne navn

Noen av gruppene har egne navn som kan gi informasjon om egenskapene til stoffene i denne gruppa.

Gruppenavn i periodesystemet

Gruppe

Navn

Egenskap

1alkalimetallenereagerer basisk (alkalisk)
2jordalkalimetallenereagerer basisk (alkalisk)
3–12innskuddsmetallerer metaller
17halogenenedanner salter (fra gresk halos, "salt", "gen", "danne")
18edelgassenegasser som i svært liten grad reagerer med andre stoffer

Hva er perioder i periodesystemet?

Grunnstoffer som står i samme vannrette rad, utgjør en periode. Stoffene i samme periode har samme antall elektronskall, og nummeret på perioden er det samme som antallet skall.

Eksempler:

  • Hydrogen står i periode 1 og har ett elektronskall.

  • Kalsium står i periode 4 og har fire elektronskall.

Hvor finner vi metaller og ikke-metaller?

Periodesystemet gir også informasjon om grunnstoffene er metaller, ikke-metaller eller halv-metaller. Metallene står til venstre og utgjør størsteparten av grunnstoffene. Ikke-metallene står helt til høyre, og halv-metallene ligger mellom metaller og ikke-metaller.

Oversikt over alle grunnstoffer delt inn etter om de er metaller, ikke-metaller eller halv-metaller.

Relatert innhold

I en kovalent binding (elektronparbinding) deler atomer på ett eller flere elektronpar.

Kilder

Pedersen, B. (2021, 27. desember). Periodesystemet. I Store norske leksikon. http://snl.no/periodesystemet

Universitetet i Oslo. (u.å.). Periodesystemet. Hentet 7. mars 2023 fra https://www.periodesystemet.no/

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 27.02.2023

Læringsressurser

Bindinger mellom atomer