Kjemiske stoffer

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library, NTB scanpix

Vi deler gjerne stoffene inn etter om de er rene stoffer eller blandinger. Rene stoffer er enten grunnstoffer eller kjemiske forbindelser.

Rene stoffer: grunnstoffer eller kjemiske forbindelser

Grunnstoffer består av bare én type atomer, mens kjemiske forbindelser består av to eller flere typer atomer som er bundet sammen kjemisk.

• eksempler på grunnstoffer: hydrogen (H), oksygengass (O₂), karbon (C) og jern (Fe)

• eksempler på forbindelser: druesukker (C₆H₁₂O₆), vann (H₂O) og rust (Fe₂O₃)

Blandinger

I blandinger har vi flere grunnstoffer og/eller forbindelser som er blandet sammen mekanisk, og stoffene er ikke bundet sammen kjemisk.

Eksempler:

• Sand er ei blanding av forskjellige partikler av mineraler.

• Råolje er ei blanding av ulike typer hydrokarboner som parafin, diesel og bensin.

• Stål er ei blanding av jern og karbon.

• Treverk/ved består av cellulose, hemicellulose, lignin, kvae og flere andre forbindelser.

Legg merke til at alle rene stoffer kan skrives med kjemiske formler fordi det alltid er et bestemt mengdeforhold mellom de ulike grunnstoffene. For eksempel H₂ og CO₂. Luft, som er ei blanding av flere stoffer, kan ikke skrives med en kjemisk formel.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Thomas Bedin

Kjemisk symbol

Når vi skriver navnet på et grunnstoff, bruker vi ofte det kjemiske symbolet til grunnstoffet. Symbolet er på én eller to bokstaver, ofte hentet fra det greske eller latinske navnet på grunnstoffet. Den første bokstaven i symbolet er alltid stor, og den andre er liten.

Atomnummer og nukelontall

Atomnummeret er det samme som antall protoner i kjernen. Det blir skrevet med senket skrift foran det kjemiske symbolet. Nukleontallet er antall partikler i kjernen, altså summen av antall protoner og nøytroner. Nukleontallet står med hevet skrift foran det kjemiske symbolet.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Thomas Bedin