Hopp til innhold
Fagartikkel

Hva er sexpress?

Sexpress betyr å bli utsatt for seksuelle fysiske eller psykiske tilnærmelser uten at du ønsker slik oppmerksomhet. Vi kan oppleve sexpress fra ukjente, men de fleste opplever sexpress fra kjente.

Subjektiv følelse

Sexpress defineres som en subjektiv opplevelse av å ikke bli respektert. Opplever du at du blir utsatt for sexpress, så eier du den definisjonsmakten. Reagerer du for eksempel på at noen tar deg på rompa, så hjelper det ikke at de sier at de bare kødda. I Norge har vi lover som sier at ingen skal bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller uønsket seksuell kontakt. Det handler om å respektere grenser.

Presser jeg?

Det skal være fritt for sexpress overalt i alle situasjoner og relasjoner – på skolen, på jobb, hjemme og på fest. Er du redd for at du er en som maser? Det kan du unngå ved å være oppmerksom, lytte til den andre og respektere at dere kan ha ulike ønsker. Noen ganger må du rett og slett bare gå eller slutte med all kontakt.

Blikk

Mange tror at sexpress bare er en fysisk handling, men sexpress kan også være psykisk. Hvis du opplever at en person stirrer på deg, følger deg med blikket og kommer med en kommentar selv om du signaliserer at du ikke ønsker oppmerksomhet, så blir du utsatt for sexpress. Det kan oppleves som en psykisk påkjenning for den det gjelder. Både fysisk og psykisk sexpress kan være et problem i arbeidslivet, og #metoo- kampanjen var blant annet en protest mot sexpress.

Sexpress fra gjengen

Vi kan oppleve sexpress fra vennegjenger. Russeknuter som handler om en eller annen seksuell aktivitet, kan oppleves som sexpress. Mye mas fra venner eller venninner om at du ikke ha debutert med samleie, kan også oppleves som sexpress. Presser noen deg til å sende eller se på nudes eller porno, defineres også det som sexpress.

Respekt

Sexpress handler om å ikke respektere andres grenser. Men hva er respekt? Det er å spørre, vise hensyn og ikke presse med ord, bilder, kroppen eller kroppsspråket. Når dere er sammen, skal alt mellom dere være frivillig og respektfullt. Det gjelder uansett om dere er venner, kjærester eller "knullekompiser". Et eksempel på respekt er at et uttalt NEI blir respektert. Men du trenger ikke å uttale slike stopp-ord. Du skal også bli respektert om du trekker deg unna eller skyver den andre vekk. Hvis ikke det blir respektert, er det sexpress.

Seksualisert samfunn

Forskere sier at dagens samfunn er seksualisert. Det betyr at aktører i samfunnet bruker seksuelt innhold som klikkagn (klikkbait) for å få oppmerksomhet.

Seksuelle virkemidler kan være i reklame, filmindustrien eller i musikkvideoer. Noen kan synes at en slik seksualisert kultur er påtrengende. De blir lei det og tar avstand fra det. Enkelte kan bli inspirerte, nærmest kåte av seksualiseringen i samfunnet og få forventninger om at alle andre er like gira som dem selv. Hvis de er pågående overfor andre, og ikke tar et hint, kan vi si at de driver med sexpress.

Porno

Mange kan få uheldige idéer fra porno. Porno bruker ofte press, tvang og dominans som filmatiske virkemidler og viser ikke ekte relasjoner eller hvordan vi skal respektere når den andre sier "Nei, jeg er ikke interessert."

Siden porno er så tilgjengelig, er det mange som ser på det, og mange kan bli påvirket av måten sex blir framstilt på – som noe det går an å presse seg til. I det virkelige livet er press og uønskede berøringer bare ubehagelig.

Stopp midt i

Alt – uansett om det er kyss, oralsex, penetrering eller noe annet – skal føles frivillig hvert sekund. Det betyr at selv om dere er midt i et samleie, må du stoppe hvis den andre ønsker det. Det er viktig å følge med når du gjør en seksuell aktivitet med en annen person. Det er som å følge med på trafikklys. Først har du kanskje grønt lys, men så får du rødt lys og må stoppe. Det er like tydelige grenser i sengen som i trafikken. Hvis du kjører når du ikke har tillatelse eller “grønt lys”, bryter du en lov. Kroppens signaler skal respekteres like mye som lyssignalene i trafikken.

Sjef over egen kropp

Mennesker er ikke roboter. Vi skifter mening fordi vi har en kropp med følelser. Plutselig kan noe kjennes kjedelig, vondt eller rett og slett bare feil. Du trenger ingen grunn til å ville stoppe en seksuell aktivitet. Det er grunn god nok at du er sjef over egen kropp. Å kunne få ombestemme seg når som helst, er en menneskerett.

Seksuelle rettigheter

Vi har alle seksuelle rettigheter. Det betyr at du selv bestemmer over egen kropp og hvilke seksuelle handlinger du skal være med på. Les mer i artikkelen "Seksuelle rettigheter".

Opplever du sexpress?

Uansett kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og livssyn har du krav på hjelp når du opplever sexpress. Du kan få hjelp flere steder hvis du opplever ubehagelig seksuell oppmerksomhet. Det finnes hjelpetelefoner, sentre og chatte-tjenester. I tillegg er ungdomshelsetjenestene og helsestasjonene til for ungdom. Der kan du snakke om alt du vil.

Relatert innhold

Fagstoff
Seksuelle rettigheter

Ifølge de seksuelle rettighetene har alle rett på et meningsfullt, selvstyrende og sunt seksualliv.


Kilder

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2021, 19. desember). Snakk med ungdom om sexpress og voldtekt. https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/ungdom/grenser-bekymring-og-sex/snakk-med-ungdom-om-sexpress-og-voldtekt/

Berggrav, S. (2020). "Et skada bilde av hvordan sex er." Ungdoms perspektiver på porno. Redd Barna – rapport. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2020/rapport-redd-barna-mai-2020-et-skada-bilde-av-hvordan-sex-er.pdf

NTB (2013, 27. mai). Unge kvinner mest utsatt for sexpress på jobben. Forskning.no. https://forskning.no/likestilling/unge-kvinner-mest-utsatt-for-sexpress-pa-jobben/1134031

Sfrintzerid, Y. (2018, 22. oktober). Sexpress på asylmottak: Unge menn føler seg utnyttet av norske kvinner. VG. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/karK8B/sexpress-paa-asylmottak-unge-menn-foeler-seg-utnyttet-av-norske-kvinner

Sætre, M. & Hofseth, C. & Kjenn, B. L. (2018). Trender i kriminalitet 2018-2021. Oslo politidistrikt. Strategisk analyse, 2018. https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2018/10/Rapport-fra-Oslo-politidistrikt-Trender-i-kriminalitet-2018-2021-2018.pdf

CC BY-SA 4.0Skrevet av Stine Kühle-Hansen.
Sist faglig oppdatert 17.01.2022