Hva er kjønn?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Noushad Thekkayil

Kjønn knyttes ofte til kropp og biologi. Mange tenker på kjønn som en enkel todeling: En person er enten gutt/mann eller jente/kvinne, avhengig av hvordan kroppen er satt sammen.

Det som ofte kalles "biologisk kjønn", er i virkeligheten svært komplekst og omfatter flere ulike ting, blant annet kromosomsammensetning, genitalia, hvilke hormoner som dominerer, og hvordan de virker på cellene i kroppen. Ofte henger disse tingene sammen med samfunnets tradisjonelle forståelse av kroppslig kjønn, men det trenger ikke nødvendigvis å være en sammenheng her. Kropper er mer ulike enn du kanskje skulle tro, og derfor kan det være vanskelig å si at enkelte trekk ved en kropp er enten "mannlige" eller "kvinnelige".

Juridisk kjønn er det kjønnet vi er registrert som i offentlige dokumenter, for eksempel i Folkeregisteret eller i passet. I Norge i dag kan man juridisk sett være enten mann eller kvinne, og det er mulig å søke om å endre fra det ene til det andre. I noen land, blant annet Danmark og Pakistan, finnes det også en tredje juridisk kjønnskategori.

• Det har flere ganger blitt foreslått å innføre en tredje juridisk kjønnskategori også i Norge, men dette har hittil blitt nedstemt i Stortinget.

• I Norge i dag står alle fritt til å søke om juridisk kjønnsendring. Tidligere måtte man oppfylle visse krav, men slik er det ikke lenger. Les mer på https://www.helsenorge.no/rettigheter/endring-av-juridisk-kjonn/

Måten vi uttrykker oss på på utsiden, for eksempel gjennom klær, hårfrisyre eller kroppsspråk, handler mye om stil, smak og personlighet. Mange uttrykk er nært knyttet til våre kulturelle oppfatninger om kjønn. Å gå med kjole kan ofte bli sett på som noe som er knyttet til å være jente eller kvinne. Hvordan vi velger å kle oss og oppføre oss, blir dermed ofte et uttrykk ikke bare for personligheten vår, men også kjønnet vårt. Dette kaller vi kjønnsuttrykk.

Hvilke uttrykk som blir assosiert med hvilke kjønn har endret seg gjennom historien og er fortsatt i endring. I USA tidlig på 1900-tallet ble for eksempel rosa sett på som "guttefargen", mens blå var "jentefargen", og i Frankrike på 1700-tallet var det vanlig at menn fra overklassen brukte høyhælte sko. Syn på kjønnsuttrykk varierer også mellom kulturer.

Alle mennesker har en indre følelse av hva slags kjønn de er eller ikke er. Dette kaller vi kjønnsidentitet. Kjønnsidentitet trenger ikke å henge sammen med kropp, juridisk kjønn eller hvordan man uttrykker seg til omverdenen. Kjønnsidentitet er noe helt eget, og det er bare vi selv som vet hvilken kjønnsidentitet vi har.

Det finnes flere ulike typer kjønnsidentiteter:

• Cispersoner er folk som identifiserer seg med det kjønnet de ble registrert som ved fødselen. De fleste mennesker er cis.

• Transpersoner er folk som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble registrert som ved fødselen. Anslagsvis mellom 0,1 % og 2,7 % av befolkningen er trans.

Det store mangfoldet av kjønnsidentiteter som finnes blant mennesker, kaller vi kjønnsmangfold. Kjønnsmangfoldet omfatter alle. Også cispersoner er en del av mangfoldet.

Mange blander ofte sammen kjønnsidentitet og seksuell orientering. Noen spør kanskje hvorfor en transkvinne, som ble registrert som gutt ved fødselen, går over til å leve som kvinne, selv om hun er tiltrukket av kvinner.

Svaret er at kjønnsidentitet og seksuell orientering er to forskjellige ting. Transpersoner kan være heterofile, bifile, homofile, lesbiske, og så videre, akkurat som cispersoner. En transkvinne som tiltrekkes og forelsker seg i kvinner, kan for eksempel definere seg som lesbisk eller bifil.

Denne artikkelen er skrevet av Rosa kompetanse.