Hva er funksjonsmangfold?
Det finnes et stort mangfold av ulike kropper og måter å fungere på blant oss mennesker. Å jobbe for funksjonsmangfold handler om å synliggjøre dette mangfoldet og legge til rette for at alle kan delta. Det innebærer å bygge ned funksjonshemmende barrierer – både fysiske barrierer og manglende tilgjengelighet – men også sosiale barrierer i form av fordommer og stereotypier som rammer personer med funksjonsnedsettelser.
Hva er funksjonsnedsettelser?
En funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom kan være alt fra alvorlig sykdom til plager vi kan leve gode liv med. De kan være synlige, usynlige, medfødte eller noe du kan oppleve å få senere i livet. Noen har diagnoser som er kjente med gode tilretteleggingsmuligheter. Andre kan ha sjeldne diagnoser med få gode behandlingstilbud, eller de kan ha problemer med å bli trodd.
Når vi hører ordet "funksjonsnedsettelse", kan det være lett å glemme at det også inkluderer de av oss som har usynlige funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer. Kronisk sykdom defineres som sykdommer eller tilstander som er langvarige, eller som stadig kommer tilbake.
Funksjonsnedsettelser er ikke alltid synlige, noe som er viktig å huske på. Mange av oss har en eller annen form for kronisk plage som krever at vi tilrettelegger hverdagen slik at vi kan bidra og delta på en likestilt måte i samfunnslivet. Funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer vil arte seg og oppleves ulikt, så det kan hende at forestillingene dine ikke stemmer.
Personer med funksjonsnedsettelser er ei mangfoldig gruppe med store variasjoner, og det er heller ikke en liten minoritet. Vi regner med at én av fem i Norge vil oppleve å ha en funksjonsnedsettelse i løpet av livet.
Unge med funksjonsnedsettelser
Selv om ungdom ikke er ei ensartet gruppe, har de mange felles utfordringer. Ungdomstiden er en viktig overgangsfase, der de lærer å bli mer selvstendige og trer inn i voksenlivet. Samtidig er identiteten i utvikling, og de møter på nye utfordringer. Mange velger utdannelse, flytter hjemmefra og søker jobb.
Det er ikke alltid mulig å leve opp til forventninger om kropp, funksjonsevne eller sosial deltakelse. Derfor er det viktig å huske på at disse forventningene er relativt snevert definert. Ungdomstiden er ofte preget av sårbarhet og usikkerhet. Mange har et ønske om å ikke skille seg ut eller oppfattes som annerledes. For mange ungdommer er det viktig å føle tilhørighet med og være lik de andre i gjengen. Unge med funksjonsnedsettelser kan kanskje føle ekstra sterkt på dette. Opplevelser med utestengning, hatprat og mobbing kan også gjøre ungdomstiden vanskeligere for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.
Unge med funksjonsnedsettelser kan oppleve å møte på barrierer og utfordringer i ungdomstiden og overgangsfasen til voksenlivet som andre ungdommer ikke kjenner på. Mange må for eksempel ofte ta et stort ansvar for egen helse og behandling, og dette kan være en ekstra påkjenning. Flere unge med funksjonsnedsettelser opplever også at samfunnet ikke er tilrettelagt og tilgjengelig, noe som kan gjøre det vanskelig å delta på eksempelvis fritidsaktiviteter og sosiale sammenkomster.
Hvilke ord eller begreper er greit å bruke?
Språket vårt forandrer seg hele tiden, og det er mange ulike begreper i omløp som går på funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom. Flere begreper eller uttrykk knyttet til funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom kan være nedsettende eller stigmatiserende å bruke. Hvilke ord eller begreper er egentlig greit å bruke?
For noen spiller det ikke en stor rolle hvilke betegnelser som brukes når vi snakker om en funksjonsnedsettelse. Men dersom noen har preferanser rundt dette, bør det respekteres. Det kan være et godt utgangspunkt å spørre, eller å bruke de samme betegnelsene som den enkelte gjør selv.
Noen kan være redde for å "tråkke feil" eller bruke feil begreper når de snakker om funksjonsnedsettelser. Dette kan henge sammen med usikkerhet rundt hvordan de skal forholde seg til at noen har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Ofte er de usikre fordi de har liten kunnskap om hva det vil si å ha en funksjonsnedsettelse. Desto viktigere er det at denne usikkerheten ikke hindrer folk i å ta kontakt, fordi det kan oppleves verre å bli oversett eller unngått enn at noen "tråkker feil". Personer med funksjonsnedsettelser er mennesker akkurat som alle andre, og det er ikke farlig å opprette kontakt.
Her er noen eksempler på begreper som ofte oppfattes nedsettende eller stigmatiserende når det er snakk om funksjonsnedsettelser: mongo, krøpling, tilbakestående, retard, dverg, hemma.
Viktige begreper
Funksjonshemning
Funksjonshemning oppstår når det er et gap mellom et individs forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Funksjonshemning er ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i individets møte med samfunnet og/eller de fysiske omgivelsene.
Funksjonsnedsettelse
En funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer. Begrepet funksjonsnedsettelse er synonymt med nedsatt funksjonsevne eller redusert funksjonsevne.
Funksjonshemmende forhold
Funksjonshemmende forhold viser til at utformingen av samfunnet og/eller de fysiske omgivelsene er slik at det er vanskelig for enkeltpersoner å ta seg fram på egen hånd og å etablere eller opprettholde et selvstendig liv og en sosial tilværelse. Hvis en bygning bare har trappetrinn og ikke rampe i inngangspartiet, er det et funksjonshemmende forhold. Tunge dører kan også utgjøre funksjonshemmende forhold.
Funksjonsvariasjon
Begrepet funksjonsvariasjon kan brukes for å beskrive "den fysiske, psykiske eller kognitive variasjonen som finnes hos alle mennesker, uten å vurdere den som nedsatt, fullkommen, frisk eller syk". Funksjonsvariasjon er med andre ord noe alle mennesker har. Begrepet skiller seg dermed fra funksjonsnedsettelse, som beskriver en bestemt gruppe mennesker.
Å ha en normbrytende funksjonsvariasjon innebærer å ha en funksjonsvariasjon som bryter med samfunnets rådende funksjonsnormer. Personer med funksjonsnedsettelser har en normbrytende funksjonsvariasjon.
Funksjonsvariasjon er ikke et synonym til funksjonsnedsettelse, men et begrep som kan tydeliggjøre at det er normene i samfunnet som er problemet og ikke selve funksjonsnedsettelsen.
Eksempler på funksjonsnedsettelser eller diagnoser:
● astma og allergi
● kreft
● epilepsi
● angst
● cerebral parese
● ADHD
● psoriasis
● diabetes
● muskelsykdom
● hjertesykdom
● revmatiske sykdommer
Du finner også en oversikt over begreper om funksjonsmangfold på NRK.
Denne artikkelen er skrevet av Unge funksjonshemmede.
Kilder
Funksjonsmangfold. (u.å.). I Balansemerket. Hentet 22. mars 2022 fra https://balansemerket.no/ordliste/funksjonsmangfold/
Unge funksjonshemmede. (u.å.). Hva er en funksjonsnedsettelse? Hentet 22. mars 2022 fra https://ungefunksjonshemmede.no/ressurser/kurs/kronisk-inkludering/ung-og-funksjonshemmet/hva-er-en-funksjonsnedsettelse/