Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hvordan forstå vitenskap?

Vitenskap skal hjelpe oss til å forstå verden rundt oss. Men det er ikke alltid så lett å forstå vitenskap. Her er en oversikt over vanlige feil og misforståelser.

Er det en sammenheng?

En av de viktigste oppgavene til vitenskapen er å finne ut hvordan ting henger sammen, enten det er i naturen eller blant mennesker. De skal altså finne sammenhenger. Det gjøres gjerne ved hjelp av statistikk. Selv om man finner en sammenheng i tallene, er det ikke sikkert at det er en sammenheng i virkeligheten. Det er nemlig ikke alle statistiske sammenhenger som er årsakssammenhenger.

I eksempelet over med iskremsalg og drukning ser vi tydelig at det er mer drukningsulykker i de periodene det selges mye is. Det er altså en statistisk sammenheng mellom iskremsalg og drukning. Men kan vi si at iskremsalget fører til drukning? Kan vi gå så langt som til å si at det er farlig å spise is når du skal bade, for da kan du drukne? Her snakker vi om årsakssammenhenger. Hvis det skal være en reell årsakssammenheng her, må man undersøke mulige årsaker nøyere. Det holder ikke med tallene.

Diskuter

  • Kan du tenke deg noen årsakssammenheng mellom iskremsalg og drukning, det vil si en grunn til at iskremsalg fører til drukning?
  • Kan det være noe helt annet som ligger bak denne statistiske sammenhengen?

I dette tilfellet er det en åpenbar skjult faktor som lurer oss til å se en årsakssammenheng, nemlig været. Når det er fint og varmt vær, er det flere som kjøper is. Da er der også flere som bader og er i båt på sjøen. Dermed blir det også flere drukningsulykker. Været er en bakenforliggende årsak som påvirker både iskremsalg og drukning.

Det er altså viktig å være klar over at selv om tallene viser en sammenheng, er det ikke sikkert at det er en reell årsakssammenheng der. Kanskje er sammenhengen motsatt vei? Kanskje er det en bakenforliggende årsak som ligger bak? Eller kanskje den statistiske sammenhengen er helt tilfeldig, slik tilfellet er i eksempelet under.

Diagram som viser to nesten like grafer. Den ene viser oljeimport til USA fra Norge, den andre dødsfall på grunn av kollisjon med tog. Grafikk.
Fra nettsiden https://www.tylervigen.com/spurious-correlations, som spesialiserer seg på å finne falske sammenhenger i statistikk. Diagramet viser oljeimport til USA fra Norge sammenliknet med dødsfall på grunn av kollisjon med tog.

"Bare en teori"

Hvis en forsker finner en sammenheng som ser ut til å være en årsakssammenheng, vil det aldri være mulig å bevise dette med 100 % sikkerhet. Forskere tar utgangspunkt i en eller flere , en antakelse om hvordan noe henger sammen. Forskningen går ut på å teste hypotesene ved for eksempel å se om det kan finnes andre bakenforliggende årsaker. Jo grundigere hypotesen blir testet uten å bli motbevist, desto sikrere blir man på at den stemmer.

En hypotese som med høy grad av sikkerhet er sann, kalles en . I dagligtale brukes ofte "teori" om noe som er usikkert, men i vitenskap er en teori det sikreste vi har. Evolusjonsteorien er altså ikke "bare en teori", slik noen hevder. Den er testet så grundig at det er ekstremt usannsynlig at den ikke stemmer.

Representativt utvalg

Iskremsalg og drukningsulykker er informasjon som det er mulig å få helt nøyaktige tall på. Men hva hvis du for eksempel vil vite hva nordmenn mener om en sak? Hvordan skal du gå fram for å finne ut det? Du kan jo ikke spørre alle.

Tenk deg at du vil undersøke hva nordmenn mener om monarkiet. Bør Norge ha en konge eller dronning som statsoverhode?

Undersøk

  • Gjør et nettsøk på "for eller mot monarki".
  • Se på innlegg i aviser og blogger.
  • Les kommentarfelt.
  • Hva er ditt inntrykk? Er nordmenn flest for eller mot monarki?

Ifølge en undersøkelse utført av Norstat for NRK i 2016, svarer hele 81 % at de støtter monarkiet som styreform. Hvis du fikk et annet inntrykk av å lese innlegg og kommentarfelt i nettaviser og blogger, er det Norstats undersøkelse du bør stole på. Grunnen til dette er at de undersøker et representativt utvalg av befolkningen. Når man skal gjennomføre en slik undersøkelse må man sørge for at man har en spredning i alder, kjønn, inntekt, utdannelse og bosted. Da får man et slags Norge i miniatyr, som gir et godt bilde av hva nordmenn flest mener.

Det som er typisk for folk som skriver innlegg eller kommentarer på nettet om en sak, er at de er spesielt engasjert i eller provosert av saken. I tilfellet med monarkiet gjelder dette gjerne folk som er veldig mot monarkiet. Det er de som engasjerer seg mest. Da får vi et skjevt utvalg der motstanderne av monarkiet er overrepresentert. Vi sier at utvalget er skjevt fordi det i stor grad viser meningen til en gruppe mennesker som det ikke finnes så mange av. Vi sier at denne gruppen er overrepresentert, siden det er for mange av dem i forhold til andelen som finnes i virkeligheten.

Trump representerer Det republikanske partiet. Foto.
Spørreundersøkelser som skal basere seg på representative utvalg kan også gå galt. Før Donald Trump ble valgt til president i USA i 2016, viste meningsmålingene at han ville tape. I ettertid har man spekulert i om grunnen til dette var at utvalgene i meningsmålingene egentlig var konsekvent skjeve, siden mange Trump-velgere var skeptiske eller negative til slike målinger og unnlot å svare.

Andre vanlige feil

Anekdotiske bevis

Du har kanskje hørt om folk som har blitt bedre av forkjølelse fordi de har spist mye C-vitamin? Problemet er bare at sammenhengen mellom C-vitamin-inntak og det å bli frisk fra forkjølelse ikke kan bekreftes i vitenskapelige forsøk. Hvis det faktisk hadde virket, ville det latt seg teste. Man blir jo stort sett frisk av forkjølelse før eller siden. Hvordan kan man da vite om det var C-vitaminen som virket, hvis man ikke gjør omfattende forsøk med mange mennesker?

Enkelthistorier om folk som er blitt friske kan ikke danne noe grunnlag for vitenskap. Slike såkalte kan man rett og slett ikke stole på. Anekdotiske bevis dukker opp i mange sammenhenger, men det er kanskje spesielt vanlig i forbindelse med helse.

Cherry picking

På enkelte områder finnes det mye forskning, for eksempel klimaendringer og forholdet mellom arv og miljø. Da kan det være lett å velge å forholde seg til de resultatene som passer best med det man allerede mener. Denne plukkingen av tall og fakta kalles gjerne for cherry picking ("kirsebærplukking").

Hvis man for eksempel fra før er negativ til elbiler, vil man kanskje plukke ut all forskning som trekker frem negative sider ved elbilen, i stedet for å se på hele bildet og veie positive og negative sider mot hverandre. Eller hvis noen få rapporter konkluderer med at elbilen ikke er miljøvennlig, vil man heller tro på dem, og se bort fra det store flertallet som sier det motsatte.

Cherry picking er et fenomen som man finner blant politikere, journalister, på sosiale medier og til og med blant forskere. Det kan være vanskelig å avsløre, men det er uansett viktig å være oppmerksom på denne muligheten for å vri sannheten, slik at man generelt er mer kritisk til hva man hører og leser, og slik at man kanskje unngår å drive med cherry picking selv.

Prosent og prosentpoeng

La oss si at partiet Venstre har 4 % oppslutning på meningsmålingene. Så kommer det en nye målinger som viser en nedgang til 3 %. Hvis du hadde vært journalist, hvilken av disse overskriftene ville du valgt?

"Venstres oppslutning går ned med 25 prosent!"

"Venstres oppslutning går ned med ett prosentpoeng."

Begge overskriftene er riktige. Men hva er forskjellen på prosent og prosentpoeng?

Går oppslutningen ned fra 4 % til 3 %, er det en reduksjon på 1. Dette tallet er ikke prosent, men prosentpoeng. 1 er 25 % av 4. Derfor blir endringen i prosent 25 %.

Det samme gjelder når noe øker. La oss si at Venstre senere øker sin oppslutning fra 3 % til 6 %. Dette er en økning på 3 prosentpoeng. 3 er 100 % av 3. Det vil si at økningen er på 100 %.

Det er lett å gå i surr med prosent og prosentpoeng, og man velger gjerne den fremstillingen som virker mest sensasjonell eller passer best med budskapet man vil formidle. Derfor er det viktig å tenke seg litt om hver gang man leser om endring og prosenter, og dobbeltsjekke om det er snakk om prosent eller prosentpoeng.

Sist oppdatert 25.03.2020
Tekst: Eivind Sehested Zakariassen (CC BY-SA)

Læringsressurser

Bløff med statistikk

MenuBook

Læringssti

MenuBook

Fagstoff

MenuBook

Oppgaver og aktiviteter