Grenser for ytringsfriheten

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library

Både formelle normer, som lovverket, og uformelle normer kan sette grenser for ytringsfriheten din. De uformelle normene er nok det som er vanskeligst å spesifisere. For hva er det som gjør at du stopper deg selv fra å si meningen dine?

Kanskje har du noen ganger holdt tilbake meningene dine i frykt for å bli latterliggjort av andre mennesker? Uformelle begrensninger på ytringsfriheten kan ha vel så stor betydning for den faktiske ytringsfriheten som formelle, lovmessige begrensninger. Upopulære ytringer kan for eksempel føre til mobbing og utestengelse, dette kan virke begrensende på ytringsfriheten.

Norsk lov beskytter ytringsfriheten, men loven beskytter også mot ytringer som er lovstridige. Hva som er lovstridige ytringer kan vi lese om i straffeloven hvor det står om diskriminerende og hatefulle ytringer i §185. Der kan du lese at det er ikke lov å true eller håne noen, fremme hat eller forfølgelse ovenfor noen på grunn av deres

• hudfarge eller nasjonale, eller etniske opprinnelse
• religion eller livssyn
• homofile orientering eller
• nedsatte funksjonsevne

Mange opplever hatytringer på sosiale medier, og det er nok ikke alle som er klar over hva som er lov og ikke lov.

Ytringsfriheten er beskyttet av FNs menneskerettighetserklæring. Dette er en erklæring som er støttet av alle verdens land. Likevel er det slik at i flere land i verden kan man bli straffet for å uttrykke meningene sine. I land som dette kan man bli fengslet for å skrive et innlegg på Facebook eller delta i en demonstrasjon. Journalister som skriver om menneskerettigheter og ytringsfrihet kan også bli straffet. Dette er en type maktmisbruk som kan utføres både av regjeringer, væpnede grupper eller familiemedlemmer som oppfordres til å si i fra om oppførsel som ikke er akseptert i landet.