Hopp til innhold

Fagstoff

Karikaturstrid og ytringsfrihet

Karikaturer har vært viktige innslag i mediene siden hulemalerienes tid, men de siste årene har disse vært under økende press. Ved flere tilfeller har karikaturer blitt møtt med sterke reaksjoner, trusler og regelrett terror.
Demonstranter brenner et norsk flagg. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Karikaturstriden i Norge og Danmark

Tegningene

30. september 2005 trykket den danske avisen Jyllandsposten tolv tegninger under overskriften "Muhammads ansikter". Tegningene var et svar på en oppfordring fra redaktøren om å tegne Muhammad slik de så ham. Dette var igjen en reaksjon på at flere tegnere tidligere hadde sagt nei til å tegne Muhammad i en barnebok, fordi de var redde for konsekvensene.

Noen av tegningene var kritiske til profeten Muhammad, mens andre var kritiske til tegneres og redaksjoners selvsensur. Det var tolv ulike svar på utfordringen, og flere av tegningene inneholdt ikke noen fordømmelse av profeten Muhammad eller islam. Likevel opplevde flere av tegnerne drapstrusler i etterkant. Kurt Westergaards framstilling av profeten med en bombe i turbanen var den som ble mest omstridt.

Flere medier både i Danmark og Norge viste karikaturene. Det var først da den kristne avisa Magazinet, med redaktør Vebjørn Selbekk i spissen, trykket tegningene, at det ble uro rundt dette i Norge. Selv om flere andre hadde trykket tegningene, ble Selbekk stående ganske alene om å forsvare publiseringen av dem. Han opplevde et voldsomt mediepress og fikk flere alvorlige trusler rettet mot seg og redaksjonen sin.

Demonstrasjoner og opptøyer

I desember samme år reiste en delegasjon på fem muslimske menn til Egypt for å samle den muslimske verden til boikott av Danmark. Ingen av disse var født i Danmark, og de hadde dårlig kjennskap til dansk språk og samfunnsliv. Med seg hadde de en mappe med noen av karikaturene fra Jyllandsposten, men også tre andre de la til for egen regning. Disse tre var bilder som tydelig var lagt til for å sjokkere.

Denne delegasjonen bidro altså til å spre bildene og til å gi Jyllandsposten ansvar for bilder de aldri hadde publisert. Delegasjonen bidro til at flere muslimske land boikottet Danmark. I Damaskus ble både den norske og den danske ambassaden påtent i opptøyene som fulgte.

Talsmannen for delegasjonen har i ettertid tatt et oppgjør med det han var med på og tatt avstand fra fortiden sin som islamist.

Ulike holdninger hos danske og norske myndigheter

I Danmark stod statsministeren hardt på ytringsfrihetens side. I Norge var statsministeren og utenriksministeren noe mer utydelige.

I februar 2006 ble daværende statsminister Jens Stoltenberg intervjuet av VG:

Du sier at ytringsfriheten er en rett, men ikke en plikt. Er det ikke retten Selbekk har benyttet seg av?

- Jo, det er derfor vi sier at vi kan ikke nekte en norsk redaktør å trykke noe som han vil trykke. Men vi kan vise til at nesten alle andre norske redaktører har valgt å ikke trykke bildet, fordi de har vurdert det slik at det er å støte andre menneskers religion, det er å vise ringeakt for andre mennesker. Men jeg understreker at dette er redaktørens ansvar, sier Stoltenberg.

Statsministeren finner det også riktig å minne om at vi har en blasfemiparagraf i straffeloven.

(Johansen, 2006)

Undersøk!

Hva er "blasfemiparagrafen", og når ble den sist brukt?

Charlie Hebdo

7. januar 2015 ble redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo angrepet av to menn med maskingevær og bombevester mens de ropte "Allahu akbar". Tolv mennesker ble drept og elleve såret. Bladet skriver mest om politikk og sosiale saker, men har vært tydelige på retten til å harselere også med alle former for religion. Både jødedommen, islam og katolisismen har fått gjennomgå.

Jente med plakat med påskriften "Je suis Charlie". Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

I oktober 2020 ble den franske læreren Samuel Paty drept og halshugget etter å ha vist noen av Charlie Hebdos karikaturer i klasserommet da han underviste om ytringsfrihet. Elevene hadde fått muligheten til å forlate rommet eller lukke øynene hvis de ikke ønsket å se tegningene. I ettertid har en av elevene i klassen innrømmet å ha løyet om måten det ble gjort på. Flere er dømt i forbindelse med angrepet.

Videre utforskning

De to dokumentarene under framstiller karikaturstriden fra to ulike utgangspunkt og kan være nyttige for å utforske ulike sider av saken.

Ønsker du mer bakgrunnsstoff om karikaturstriden, kan du se Dokument 2: Truga til å teie (2006)

I NRK-dokumentaren "Unge norske muslimer om trykking av Muhammed-karikaturer" (2006) møter du unge, norske muslimer som snakker om det å være ung muslim i Norge i dag. Spesifikt om karikaturtegningene finner du mellom 8.23 og 12.16.

Relatert innhold

Karikaturer og grenser for ytringsfriheten er tema som ofte dukker opp i media. Her finner du oppgaver som kan hjelpe deg med å forstå og diskutere dette.

Kilder

Johansen, M. (2006, 6. februar). Gir Magazinet-sjef deler av skylden. VG, s. 6.

Larsen, Kaspar Gunde Wessberg. (2021, 5. desember). Religionssatire kan ha vært viktigere for verdiene våre enn religion. Forskning.no. https://forskning.no/historie-kunst-og-litteratur-religion/religionssatire-kan-ha-vaert-viktigere-for-verdiene-vare-enn-religion/1944814

Orgeret, K. S. (2020, 29. juli). Charlie Hebdo. I Store norske leksikon. https://snl.no/Charlie_Hebdo

Sørheim, E. M. (2021) Karikaturenes historie. Fra hulemarier til Charlie Hebdo. Humanist forlag.

TV2. (2006). Dokument 2: Truga til å teie [Video]. Elevkanalen. https://www.elevkanalen.no/Artikkel/openartikkel/109606

CC BY-SASkrevet av Karen Marie Halden.
Sist faglig oppdatert 24.01.2022

Læringsressurser

Ytringsfrihet, karikaturer og demokrati