Lær deg argumentasjonsknepene
Flertallsknepet
"Nå er vi det eneste landet i Europa som ikke har klart å redusere CO2-utslippene våre."
"Jeg tror alle som er her i dag, er enige i at det er viktig at vi har nok lærlingplasser."
Her spiller man på at de fleste ønsker å tilhøre flertallet – man vil ikke skille seg ut.
Bruk av autoriteter eller eksperter
"Ifølge en ny forskningsrapport har Vestlandet de dårligste veiene i landet."
"Det beste jeg kan anbefale til frokost, er havregrøt", sier autorisert klinisk ernæringsfysiolog B. Rød-Hansen.
Hvis man ikke har spesielt god kunnskap om et saksområde selv, kan man "låne" troverdighet fra eksperter på feltet. Med en lang og vanskelig tittel virker ekspertuttalelser enda mer troverdige. Eller?
Generelle eller uforpliktende formuleringer
"I tida framover skal vi jobbe for å få til et best mulig helsetilbud til alle innbyggerne i kommunen."
"Vi skal ha en skole uten mobbing."
Når man ikke har noe konkret å vise til, kan det være en strategi å si noe som er veldig generelt som ingen er uenige i. Hvis man i tillegg er uklar om når dette skal gjelde, og om hvem som har ansvaret, så har man lykkes i å lage en generell og uforpliktende formulering.
Utskjelling
"Det er noe av det dummeste jeg har hørt. Og jeg har hørt mye!"
Hvis noen begynner å argumentere ved å skjelle ut andre, så er dette et sikkert tegn på at man har sluppet opp for gode argumenter.
Fordommer og mistenkeliggjøring
"Nordlendinger er utadvendte og banner mye når de snakker."
"De som kjører el-bil, gjør det bare for å vise andre hvor miljøvennlige de er."
Fordommer kan være holdninger til en person eller ei gruppe, som ofte er basert på mangelfull kunnskap. Man har kanskje hørt eller sett noe flere ganger og overfører dette til å gjelde generelt.
Tåkeprat
"For konstruktive prosesser i etterkant av skolevurderingen anbefales det at skolen differensierer og tilpasser fremleggingen av resultatene i basisanalysen i tråd med anbefalingene, innholdet og modellene for den umiddelbare oppfølgingen av skolen."
Noen uttrykker seg med vilje så vanskelig som mulig, fordi de vet at mange lar seg imponere eller skremme av lange setninger krydret med fremmedord og faguttrykk. Andre kan bruke fine ord for å pakke inn et lite hyggelig budskap, eller for å uttrykke seg så vagt og uforpliktende som mulig.
Ironi
"Det synes jeg er en god idé! La oss bare gi bort alle pengene våre til utenlandske selskaper."
Ironi betyr å si det motsatte av det man mener. Den som bruker ironi, signaliserer overfor mottakeren: "Hvis du forstår hva jeg egentlig vil si, er du lur, og vi har noe felles!".
Slik skaper ironien et fellesskap mellom sender og mottaker. Den eller de som ironien går ut over, blir derimot utestengt fra dette fellesskapet.