Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hersketeknikker i debatter

Under en valgkamp kan det gå hardt for seg i debattene. Hvis du klarer å gjennomskue triksene politikerne bruker for å vinne, er det også lettere å gjøre seg opp en mening om sakene som blir diskutert.

Hersketeknikker brukes for å få overtaket på andre. I debatter kommer dette til uttrykk gjennom ord og kroppsspråk. Tidligere president i USA, Donald Trump, var kjent for sitt aggressive håndtrykk, som er en mer fysisk form for hersketeknikk. Se videoen under og diskuter: Hva tror du Trump ville oppnå med dette?

Felles løsning eller kamp for å vinne?

I en diskusjon er det viktig at du lytter og tar inn over deg motstanderens argumenter for å utvikle dine egne tanker om saken. Kanskje dere til og med kan komme fram til en felles løsning på et problem gjennom å diskutere?

Alle som har sett på TV, vet at debatter i media sjelden er så fredelige og harmoniske som det vi beskriver her. I politiske debatter er målet ofte å vinne velgerens støtte. Da kan det være fristende å ty til knep som ødelegger for motparten, sånn at du står igjen som vinneren. En måte å gjøre dette på er å benytte såkalte hersketeknikker.

Noen vanlige hersketeknikker

Mennesker som bruker hersketeknikker, er først og fremst opptatt av å vise at de har makt. De klarer ofte å "vinne" en diskusjon fordi motparten blir usikker, kanskje til og med redd. Vi skal her se nærmere på noen hersketeknikker som du sikkert kan kjenne igjen. Du har kanskje også brukt dem selv, uten å tenke over hva du egentlig gjorde?

Latterliggjøring

Nedsettende kommentarer og personkarakteristikker kan få motparten til å bli sint og miste besinnelsen, eller til å bli såret og taus. I begge tilfeller "vinner" den som manipulerer:

"Nei, men kjære deg..."
"Det du sier, er helt høl i huet!"
"Noe annet er ikke å vente fra deg. Vi vet da alle at du ikke er opptatt av miljøet!"

Nedlatende kroppsspråk

Et nedlatende kroppsspråk er en annen effektiv måte å forstyrre og såre andre på. Den som ler overdrevent, skjærer grimaser, himler med øynene og løfter øyenbrynene, gir tydelig til kjenne at hen ikke tar den som taler, alvorlig.

Stadige avbrytelser

En som til stadighet avbryter en person som snakker, formidler indirekte: "Jeg gidder ikke å høre på det du sier. Det jeg har å komme med selv, er mye viktigere." De fleste blir irriterte når de aldri får snakke ferdig, og når folk er sinte, tenker de gjerne mindre klart. Dermed får den som avbryter, enda en fordel i diskusjonen.

Usynliggjøring

Det er en grunnregel i alle slags samtaler at vi gir hverandre respons. Hvis ingen kommenterer det vi sier, blir vi gjerne usikre og begynner å lure på om vi har sagt noe uvesentlig eller dumt. Hvis dette skjer mange nok ganger, skal det etter hvert mye til før vi igjen tør å ta ordet. Vi blir "usynlige".

Stråmannsargumentasjon

Kort forklart er stråmannsargumentasjon å forvrenge motstanderens argumenter på en sånn måte at du lett kan vinne diskusjonen. Det kan du gjøre ved å overdrive, forenkle, sette på spissen eller til og med finne opp argumenter på vegne av meningsmotstandere.

Du diskuterer da mot argumenter du selv har laget, altså mot en stråmann i stedet for mot diskusjonspartneren din.

Sist oppdatert 19.05.2021
Tekst: Marion Federl, Eli M. Huseby, Caroline Nesbø Baker og Eivind Sehested Zakariassen (CC BY-SA)

Læringsressurser

Førstegangsvelger

Læringssti

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Rapport: Politisk markedsføring i sosiale medier

  • SubjectMaterialFagstoff

    Politisk reklame

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hersketeknikker i debatterDu er her

  • SubjectMaterialFagstoff

    Guide til førstegangsvelgeren

Oppgaver og aktiviteter