Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Guide til førstegangsvelgeren

Politikk kan virke uoversiktlig og vanskelig. Når du skal bestemme deg for hva du vil stemme, kan det være lurt å rydde litt i tankene først.

Stortinget, mai 2020. Foto.

Ved et stortingsvalg er du med på å bestemme hvem som skal sitte på Stortinget. Sammensetningen på Stortinget avgjør også hvem som danner regjering.

Når du skal bestemme deg for hva du skal stemme, er det ikke sikkert at du klarer å finne det ene partiet som er perfekt for deg. Men det er ingen grunn til å sitte hjemme på valgdagen. Det er mange ulike veier fram til avgjørelsen.

Her får du en oversikt over noen vanlige tenkemåter rundt et politisk valg. Kanskje du finner en måte å tenke på som passer for deg, eller kanskje du vil kombinere flere. Selv om du tenker på én måte denne gangen, kan det hende du vil tenke helt annerledes neste gang.

Ideologi

Har du en formening om hvordan et samfunn bør styres? Hvor mye personlig frihet skal man ha? Hvor stor rolle skal staten ha i samfunnet? Bør staten begrense økonomiske forskjeller, eller er slike forskjeller naturlig og sunt i et samfunn? Har du klare formeninger om disse tingene, kan det hende du finner både en ideologi og et parti som er perfekt for deg. Syns du slike spørsmål er spennende, men er usikker på hva du mener, kan du lese deg opp på ideologiene og gjøre deg opp en mening. Hvis du føler deg hjemme i en ideologi, vil det gjerne være bare ett eller noen få partier som er aktuelle for deg.

Les mer om ideologier: Ideologier (ndla.no)

Sak

Brenner du for en spesiell sak? Er du opptatt av miljø, veiutbygging, rasisme, innvandring, fattigdom, skolepolitikk eller bevaring av distriktene? Noen partier har slike såkalte hjertesaker som de er spesielt opptatt av. Dette er typisk for de litt mindre partiene, men alle partiene har en mening om det aller meste. Hvis du er spesielt opptatt av én eller noen få saker, bør du sette deg inn i hva partiene mener om det som betyr mest for deg.

Les mer om hva de største partiene mener: Hva står de politiske partiene for? (ndla.no)

Protestvalg

Ganske ofte dukker det opp saker i valgkampen som blir veldig avgjørende. Det kan for eksempel være saker som setter den sittende regjeringen i et dårlig lys for mange. Da kan det skje store endringer i hvordan folk stemmer, og vi får et såkalt protestvalg. I slike valg er det mange som velger parti for å vise sin protest i en spesiell sak, og ikke fordi de nødvendigvis støtter dette partiets politikk generelt. Protestvalg trenger ikke være knyttet til konkrete saker. Det kan også bunne i en generell misnøye med regjeringen, samfunnsutviklingen eller de etablerte partiene.

Interesser

Du tilhører kanskje, eller identifiserer deg med, en gruppe som du mener bør bli hørt? Elever, funksjonshemmede, selvstendig næringsdrivende, studenter, folk med innvandrerbakgrunn, religiøse, bønder og uføre er alle eksempler på grupper som kjemper for de politiske interessene og rettighetene sine. Identifiserer du deg med en slik gruppe, kan det kanskje være viktig for deg å finne et parti som representerer interessene dine på en god måte. Hvis du vil være en god medborger, bør du uansett ikke bare tenke på hva som er best for deg personlig, men også hva som er best for samfunnet som helhet.

Les mer om de viktigste skillelinjene i norsk politikk: Politiske skillelinjer (ndla.no).

Taktisk valg

Regjeringsalternativer

Som regel er det to ganske klare regjeringsalternativer ved et stortingsvalg. Du bør sette deg inn i hvilke alternativer det står mellom. Kanskje har du en formening om hvilket av disse alternativene som bør styre landet? Da kan du stemme på et av partiene i det aktuelle regjeringsalternativet.

Kanskje du syns begge alternativene er like dårlige? Da kan du velge et av partiene som ikke er med i noen av regjeringsalternativene. Hvis noen av disse partiene blir store nok, kan de også endre sammensetningen av regjeringen. Før et valg bør du altså ha oversikt over regjeringsalternativene. Din stemme kan være med på å bestemme hvem som skal sitte i regjering.

Sperregrensen

Hvis du vil tenke taktisk ved et valg, kan det være lurt at du setter deg inn i reglene rundt sperregrensen og hvilke partier som ligger rundt sperregrensen. I Norge har vi en sperregrense på 4 %. Partier som får over 4 % av stemmene på landsbasis, vil kunne få såkalte utjevningsmandater. I praksis betyr det at det vil være veldig viktig for de små partiene å komme over denne grensen. Dette kan også være avgjørende for hvilket regjeringsalternativ som vinner. Noen velger å stemme på et lite parti for å få dem over sperregrensen, hvis de ønsker et bestemt regjeringsalternativ.

I diagrammet under kan du se hvordan de ulike partiene ligger an i meningsmålingene. Når du holder musepekeren over, får du opp en liste med nøyaktige prosentandeler for hvert parti. Diagrammet er hentet fra faktisk.no.

Hvilke partier ligger under eller rundt sperregrensen på siste måling?

Eliminasjonsmetoden

Det kan ofte være lettere å avgjøre hvilke partier du absolutt ikke vil stemme på, enn det er å finne det rette partiet for deg. Mange bruker nok eliminasjonsmetoden når de skal stemme. Det vil si at de først plukker bort de partiene de ikke vil stemme på og sitter igjen med noen alternativer som de vurderer å stemme på. Hvis du har noen partier som du liker dårlig, har du i hvert fall meninger om politikk. Og det er viktig at du tar et valg og lar din stemme bli hørt, selv om du kanskje ikke finner det ene perfekte partiet for deg.

Personvalg

Stemmeseddelen som du legger i stemmeurnen under et stortingsvalg, er en liste med navn fra ditt valgdistrikt. Hvert parti har sin liste. Personene øverst på lista har størst sjanse for å komme inn på Stortinget. Selv om du stemmer på et parti, er altså stortingsvalget også et valg på personer. Kanskje du kjenner noen av de som kan bli valgt inn på Stortinget fra ditt distrikt og vet at de er flinke og til å stole på? Når du stemmer ved et stortingsvalg, kan du også gjøre om på rekkefølgen på stemmeseddelen eller stryke kandidater fra lista.

Les mer valgordningen ved stortingsvalg: Valgordningen: Stortingsvalg (ndla.no).

Vi blir også kjent med politikerne gjennom media. Noen politikere vekker mer tillitt og virker dyktigere enn andre. Noen foretrekker en statsministerkandidat fremfor en annen og stemmer etter det. Sammenlignet med for eksempel presidentvalget i USA er det norske stortingsvalget allikevel i liten grad et personvalg. Likevel har personlige egenskaper hos politikerne nok en del å si for mange når de skal ta valget.

Blank stemme eller sitte hjemme?

I valglokalene skal det være blanke stemmer. Hvis man velger å stemme blankt, får man ingen innvirkning på valgresultatet. De blanke stemmene blir talt opp og er med i statistikken over valgdeltakelse. Noen velger å stemme blankt for å vise at man ikke vil støtte noen av partiene, men at man allikevel støtter demokratiet. Om det er bedre å stemme blankt enn å sitte hjemme, er omdiskutert. Skal du delta i demokratiet og ha en innvirkning på valget, må du uansett ta et valg og stemme på et parti.

Godt valg!

Tenk etter

I noen land er det regnet som en plikt å stemme ved valg, og man får bot dersom man ikke gjør det. Burde det vært slik i Norge?

Sist oppdatert 09.02.2021
Tekst: Eivind Sehested Zakariassen (CC BY-SA)

Læringsressurser

Førstegangsvelger

Læringssti

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Rapport: Politisk markedsføring i sosiale medier

  • SubjectMaterialFagstoff

    Politisk reklame

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hersketeknikker i debatter

  • SubjectMaterialFagstoff

    Guide til førstegangsvelgerenDu er her

Oppgaver og aktiviteter