Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Statsråd

Som statsråd eller minister er du medlem av regjeringen, og du er leder for et departement.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Mann og kvinne snakker sammen og ler. Kvinnen holder bukett med blomster. Foto.

Når en statsråd utnevnes, er det en høytidelig nøkkeloverrekkelse på statsrådens kontor. Her tar Høyres Jan Tore Sanner over som finansminister for Siv Jensen (FrP) etter at FrP trakk seg fra regjeringen i januar 2020. I bakgrunnen står Sanners statssekretærer.

Din rolle som statsråd

Som statsråd er du medlem av regjeringen, og du har ansvaret for et departement. Det betyr at du har ansvar for politikken på et spesielt fagområde. Du representerer ditt parti, men du må samtidig være lojal overfor det regjeringen blir enige om. Du bør kjempe for ditt partis standpunkter internt i regjeringen, men utad skal du forsvare regjeringens samlede politikk.

Sett deg grundig inn i hva ditt parti står for. Når dere forhandler om en felles plattform, er det viktig at du og dine vet hvilke saker det er viktig å kjempe for. Det kan være lurt å samordne dette, slik at dere er enige innad i partiet om hvilke saker dere vil jobbe for i regjeringsforhandlingene. Du bør samtidig ha oversikt over hva de andre partiene i regjeringen står for på ditt fagområde, og hva som er deres viktigste saker.

Du har med deg en eller flere statssekretærer i det politiske arbeidet. Statssekretæren er en politisk rådgiver som skal hjelpe til med å gjøre research og utforme politikken på ditt fagområde. Som statsråd må du ha oversikt over alle sakene som regjeringen foreslår. Statssekretæren din skal hjelpe deg i dette arbeidet.

Det politiske arbeidet i regjeringen

Proposisjoner

Regjeringen starter forarbeidet i god tid før selve rollespillet. Den viktigste jobben i denne perioden er å skrive proposisjoner. En proposisjon er et forslag fra regjeringen til LilleStortinget, som regjeringen ønsker at LilleStortinget skal vedta. Hvor mange proposisjoner som skal skrives, avhenger av hvor stort rollespillet er, men vanligvis bør man skrive 2–4 proposisjoner per departement.

Det er ditt ansvar å skrive proposisjonene sammen med statssekretæren. Bruk oppsettet i fila under når dere skriver proposisjoner.

Filer

Koalisjonsregjering

Bortsett fra en kort periode i 2000–2001 har Norge bare hatt koalisjonsregjeringer helt siden 1997. Det vil si at flere partier har gått sammen om å danne regjering. Din regjering vil sannsynligvis også bestå av flere partier. I arbeidet med proposisjonene må man ta hensyn til hvor store partiene er. Det som bestemmer partiets størrelse, er hvor mange representanter de har på LilleStortinget.

Kompromisser og hestehandler

Alle partiene i regjeringen bør få gjennomslag for noe av sin politikk. Når det er uenighet om en sak, kan det løses på ulike måter. Av og til kan man komme fram til et kompromiss, det vil si at man lander på en løsning som ligger et sted mellom ytterpunktene. Dette kan for eksempel være naturlig når det er snakk om å bevilge penger eller å innføre skatter og avgifter.

I andre situasjoner er det vanskelig å finne et kompromiss. Da må man gi og ta litt. En løsning er at at noen får gjennom sin vilje i en sak, mot at de andre får sin vilje i en annen sak. Slike såkalte politiske hestehandler blir ofte kritisert fordi de ofte handler om prinsipielle saker, og partene får derfor gjerne kritikk for å ha sviktet sine prinsipper.

Partileder?

Som statsråd kan du også være partileder. Dette kan være en litt vanskelig kombinasjon, siden du både skal representere regjeringen og partiet. Du må prøve å balansere dette, slik at du klarer å få fram ditt partis meninger samtidig som du ikke tråkker de andre regjeringspartiene på tærne. I partilederdebatten kan det derfor være lurt å fokusere på det ditt parti har fått gjennomslag for i regjeringen, og først og fremst kritisere de partiene som ikke sitter i regjering.

Regjeringen og LilleStortinget

Regjeringens medlemmer sitter ikke på LilleStortinget og har derfor ikke stemmerett i sakene som skal vedtas. Grunnen til dette er at Norge styres etter et maktfordelingsprinsipp som sier at den utøvende makt, den lovgivende makt og den dømmende makt skal være delt. Du er del av den utøvende makt, Regjeringen, mens LilleStortinget er den lovgivende makt. Den dømmende makt er domstolene.

Dette betyr at alt dere i regjeringen ønsker å få gjennomført, må vedtas på LilleStortinget. Da er det viktig at du har god kontakt med den for ditt parti på LilleStortinget. Slik kan dere sikre at representantene på LilleStortinget er lojale til regjeringens politikk.

Hvis du sitter i en , er det ikke nødvendig å søke støtte hos partiene som ikke sitter i regjering. Hvis du derimot sitter i en , vil det være nødvendig å få med minst ett annet parti til for å få gjennom sakene. Det er viktig at du tar ansvar for dine proposisjoner. I dette arbeidet bør du ha nær kontakt med de aktuelle og de aktuelle partilederne for å undersøke muligheter for samarbeid om enkelte saker.

Sist oppdatert 12.05.2020
Tekst: Eivind Sehested Zakariassen, Eirik Sundquist Torp, Anna Kristina Lejdelin og Atle Oanes (CC BY-SA)

Læringsressurser

LilleStortinget