Hva står de politiske partiene for? - Tverrfaglige temaer - NDLAHopp til innhold
Fagartikkel
Hva står de politiske partiene for?
Vet du hva de ulike politiske partiene står for? Hva er de viktigste sakene deres? Er det egentlig noen særlig forskjell på partiene? Med utgangspunkt i partienes egne programmer skal vi her se nærmere på hva som skiller dem.
Rødt (R)
Rødt er et sosialistisk parti som mener at kapitalismen er hindringen for et rettferdig og solidarisk samfunn. Rødts mål er et samfunn uten utbytting og undertrykking.
Les mer om Rødt (R)
Verdier og ideologi
Rødt er et sosialistisk parti som mener at kapitalismen er hindringen for et rettferdig og solidarisk samfunn. Rødts mål er et samfunn uten utbytting og undertrykking, og reell likestilling mellom kjønnene blir ansette som viktig. De vil avskaffe den private eiendomsretten på felles naturressurser. Partiet jobber for å endre maktforholdene i samfunnet fundamentalt. Bak dette ligger det en klassetenkning som går ut på ønsket om at det arbeidende folket tar over makten, og at det etableres nye folkevalgorganer. Partiet er for en dominerende offentlig sektor. Rødt er et revolusjonært parti og henter mye av sin ideologi og politikk fra marxistisk teori.
Hjertesaker
Kampen mot forskjeller er Rødts hovedsak, men partiet er også spesielt opptatt av saker som trygghet og rettigheter i arbeidslivet, miljø, feminisme og internasjonal solidaritet.
Historie
Partiet Rødt ble stiftet 11. mars 2007. De tidligere partiene Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes kommunistparti (AKP) (begge stiftet 1973) sammen med partiløse, omdannet seg da til et nytt parti. I september 2007 sluttet også Internasjonale Sosialister seg til partiet.
Posisjon
Rødet kom etter stortingsvalget i 2021 for første gang over sperregrensen på 4 % og fikk åtte mandater på Stortinget, noe som er mye mer enn de har hatt tidligere. Partiet har aldri sittet i regjering.
Partiet er et sosialistisk parti som ønsker et annet samfunn bygd på andre verdier og behov enn kapitalismen. De ønsker at kapitalismen og markedskreftene erstattes av solidaritet, rettferdig fordeling, miljøhensyn og utvidet økonomisk og politisk demokrati.
Les mer om Sosialistisk Venstreparti (SV)
Verdier og ideologi
Partiet er et sosialistisk parti som ønsker et annet samfunn bygd på andre verdier og behov enn kapitalismen. De ønsker at kapitalismen og markedskreftene erstattes av solidaritet, rettferdig fordeling, miljøhensyn og utvidet økonomisk og politisk demokrati. SV er for en sterk offentlig sektor, der staten skal styre kapitalen og vareproduksjonen og fordele makt og materielle goder. De er reformistiske, altså at de gjennom reformer skal nærme seg et sosialistisk samfunn. Partiet ble dannet i opposisjon til utenrikspolitikken som ble ført på den tiden, ikke minst mot NATO-medlemskap (1960-tallet) og EF-medlemskap (1970-tallet).
Hjertesaker
SV har et sterkt fokus på utjevning av ulikheter i samfunnet, samt miljøvern og bærekraftig utvikling.
Historie
Partiet SV ble stiftet 16. mars 1975. Forløperen til partiet er Sosialistisk Valgforbund (1973) som ble dannet som følge av EF-striden 1970–1972. Et av de sentrale partiene i dette valgforbundet var Sosialistisk Folkeparti, som brøt ut av Arbeiderpartiet (AP) i 1961.
Posisjon
SV satt i den rødgrønne regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i perioden 2005–2013. Etter valget i 2021 ønsket SV igjen å bli med i en rødgrønn regjering og hadde samtaler med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om dette. Til slutt trakk SV seg fra samtalene, da de mente at de ville få større gjennomslag for politikken sin utenfor regjeringen.
Partiet er et sosialdemokratisk parti som bygger på et sosialt, demokratisk, humanistisk og samfunnskritisk grunnlag. Det innebærer at viktige samfunnsoppgaver løses i fellesskap, og målet er et samfunn med frihet og like muligheter for alle.
Les mer om Arbeiderpartiet (Ap)
Verdier og ideologi
I dag er partiet et sosialdemokratisk parti som bygger på et sosialt, demokratisk, humanistisk og samfunnskritisk grunnlag. Det innebærer at viktige samfunnsoppgaver løses i fellesskap, og målet er et samfunn med frihet og like muligheter for alle.
Nøkkelordene i partiets politiske grunnsyn er frihet, likhet og solidaritet. Frihet er frihet fra fattigdom og undertrykkelse og for utfoldelse av skapende evner og muligheter. Likhet er like rettigheter og plikter for alle og like muligheter uansett sosial bakgrunn, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. I tillegg kommer solidaritet med mennesker over hele verden og med kommende generasjoner. Gjennom solidaritet vil partiet ta vare på dem som ikke klarer seg på egen hånd.
En sterk offentlig sektor skal finansiere fellesgodene, og et progressivt skattesystem skal sikre en økonomisk omfordeling. Ap mener at den enkelte skal bestemme over egen hverdag. Partiet er reformistisk, noe som innebærer at de bruker mulighetene utviklingen gir til å forbedre samfunnet. En slik holdning, som innebærer at de retter seg etter forholdene, kalles gjerne pragmatisme.
Hjertesaker
Ap vil verne om og utvikle arbeidstakernes rettigheter og velferdsstaten.
Historie
Ap ble stiftet 21. august 1887, og hovedsakene som da var på dagsordenen, var arbeidervern og fagorganisertes rettigheter. Ap har i flere perioder mellom 1945 og 2001 sittet alene i regjering. De satt i regjering med SV og Sp i perioden 2005–2014.
Posisjon
Ap sitter i mindretallsregjering med Senterpartiet. De ønsket opprinnelig å danne en flertallsregjering med både SP og SV.
I verdigrunnlaget sitt vil partiet bygge samfunnet nedenfra. I det ligger det at partiet ønsker en desentralisering av eiendomsrett, makt, kapital og bosetting. De ønsker også større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet, og de er motstandere av de frie markedskreftene og økonomisk liberalisering.
Les mer om Senterpartiet (Sp)
Verdier og ideologi
I partiprogrammet sitt legger partiet ingen av de kjente ideologiene til grunn. I verdigrunnlaget sitt vil de bygge samfunnet nedenfra. I det ligger det at partiet ønsker en desentralisering av eiendomsrett, makt, kapital og bosetting. De ønsker også større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet, og de er motstandere av de frie markedskreftene og økonomisk liberalisering.
Sp sitt mål for det politiske arbeidet er å utvikle et samfunn av frie, selvstendige mennesker, som med tro på egne evner tar ansvar for sitt eget liv, for fellesskapet og for natur og miljø. Et viktig redskap her er et nærmiljø laget av og for enkeltmennesket. Frihet for enkeltmennesket er viktig, og alle har et medansvar for å skape gode lokalsamfunn. Sp vil ta hele Norge i bruk, slik at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling, og at folk kan bo og arbeide der de ønsker. Partiet er en garantist mot norsk EU-medlemskap.
Hjertesaker
Senterpartiet vil verne om distriktenes interesser og kjempe mot sentralisering. De vil ha gode vilkår for norsk jordbruk.
Historie
Partiet ble stiftet i 1920 under navnet Bondepartiet og endret navn til Senterpartiet i 1959. De satt i flere perioder på 1900-tallet i regjering med Høyre, Venstre og KrF, men skiftet side på begynnelsen av 2000-tallet. Partiet satt i regjering med Ap og SV i perioden 2005–2014.
Posisjon
Sp sitter i mindretallsregjering med Arbeiderpartiet. De ønsket ikke å sitte i regjering med SV.
Partiet bygger på en såkalt grønn ideologi, og på at man skal sette miljø og bærekraft foran økonomisk vekst. MDG fokuserer på tre hovedtemaer: livskvalitet, klimasmart samferdsel og fornybar framtid.
Les mer om Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Verdier og ideologi
Partiet bygger på en såkalt grønn ideologi, og på at man skal sette miljø og bærekraft foran økonomisk vekst. MDG fokuserer på tre hovedtemaer: livskvalitet, klimasmart samferdsel og fornybar framtid. Disse hovedtemaene betyr at partiet arbeider for et samfunn der folk har mer tid til hverandre og legger mindre vekt på forbruk, og der det skal bli enklere og billigere å velge de mest miljøvennlige transportmidlene. De ønsker også en slutt på oljeproduksjonen og heller en omstilling til bærekraftig og fornybar økonomi.
MDGs idégrunnlag er de fire solidariteter: solidaritet med naturen, solidaritet med undertrykte og utstøtte i eget land, solidaritet med folk i andre deler av verden og solidaritet med framtidige generasjoner. De Grønne er en del av en større grønn bevegelse i Europa og verden ellers.
Hjertesaker
MDGs hovedsak er miljø og bærekraftig utvikling lokalt og globalt.
Historie
Miljøpartiet De Grønne (MDG) ble stiftet i 1988 og er det yngste av de store partiene i Norge. MDG har aldri sittet i regjering. Lokalt samarbeider MDG vanligvis med venstresiden, og det er forventet at de vil støtte en rødgrønn regjering ved neste valg. Partiet har ikke en partileder, men ledes av et sentralstyre med elleve medlemmer, der to av dem (en mann og en kvinne) er nasjonale talspersoner for styret.
Posisjon
MDG er en del av opposisjonen på Stortinget og regner seg selv som et blokkuavhengig parti. Det vil si at de ikke inngår i noen av regjeringsalternativene, og de har foreløpig ikke sittet i regjering.
KrF bygger sin politikk på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi. Verdigrunnlaget til partiet har forankringen sin i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret og de ti bud.
Les mer om Kristelig Folkeparti (KrF)
Posisjon
KrF er en del av opposisjonen på Stortinget. Partiet kom under sperregrensen på 4 % i 2021 og gjorde med det et historisk dårlig valg. KrF har nå tre mandater på Stortinget.
Verdier og ideologi
KrF bygger politikken sin på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi. Verdigrunnlaget til partiet har forankringen sin i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret og de ti bud. Dette verdigrunnlaget kommer til uttrykk i Bibelen. Partiet ønsker av den grunn å holde bioteknologiloven og abortloven streng.
Alle mennesker er like mye verdt. Dette er et helt grunnleggende syn i den kristendemokratiske ideologien. Det betyr kamp mot enhver form for diskriminering og utnytting. Den kristendemokratiske ideologien ønsker å løfte fram velferdssamfunnet framfor velferdsstaten. Familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet.
Hjertesaker
KrF er spesielt opptatt av familie, fattigdom og miljø.
Historie
KrF ble stiftet 4. september 1933. De har tidligere sittet i flere regjeringer med Høyre, Venstre, Senterpartiet og FrP. Partiet hadde i 2019 en diskusjon om å gå over til å støtte en rødgrønn regjering, men endte med å forbli på den borgerlige siden og gå inn i den borgerlige regjeringen.
Posisjon
KrF er en del av opposisjonen på Stortinget. Partiet kom under sperregrensen på 4 % i 2021 og gjorde med det et historisk dårlig valg. KrF har nå tre mandater på Stortinget.
Venstre er det sosialliberale partiet i norsk politikk. Frihet for den enkelte supplert med ansvar for hverandre er den sosiale liberalismens kjerne.
Les mer om Venstre (V)
Verdier og ideologi
Venstre er det sosialliberale partiet i norsk politikk. Sosialliberalismen vokste fram på 1800-tallet med krav om en aktiv stat for å skape sosial rettferdighet og reell frihet for alle. Frihet for den enkelte supplert med ansvar for hverandre er den sosiale liberalismens kjerne. Dette dannet grunnlaget for innføringen av folkestyret, utbyggingen av den offentlige skolen og begynnelsen på velferdsstaten.
Partiet ønsker en aktiv stat til å bekjempe sosial urettferdighet i samfunnet, men samtidig vil partiet ikke at staten og utvalgte organisasjoner får for mye makt på bekostning av enkeltmennesket og mangfoldet i samfunnet. Hovedmålet for politikken er enkeltmenneskets frihet. Samtidig har alle et ansvar for egne valg. De som trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter og viktige bærebjelker ved siden av rettsstaten og markedsøkonomien.
Hjertesaker
Venstre er spesielt opptatt av skole, miljø og gode vilkår for gründere og små og mellomstore bedrifter.
Historie
Venstre er Norges eldste parti og ble dannet 28. januar 1884. Partiet har tidligere sittet i flere regjeringer med Høyre, KrF, Sp og FrP.
Høyres politikk bygger på et konservativt samfunnssyn og liberale verdier. Det vil si at man vil bevare tradisjonelle verdier i samfunnet, og at endringer ikke må skje for fort.
Les mer om Høyre (H)
Verdier og ideologi
Høyres politikk bygger på et konservativt samfunnssyn og liberale verdier. Det vil si at man vil bevare tradisjonelle verdier i samfunnet, og at endringer ikke må skje for fort. Med andre ord: forandre for å bevare. Konservatismen forutsetter en sterk rettsstat som ivaretar rettighetene til enkeltmennesket og mindretallet, og som sikrer grunnleggende friheter som religionsfrihet, ytringsfrihet, privat eiendomsrett og likhet for loven.
For Høyre er demokrati mye mer enn flertallsstyre. Den som velger annerledes, skal bli møtt med åpenhet og toleranse fra samfunnets side. Prinsippet om frihet under ansvar er viktig. Høyre mener dessuten at markedsøkonomien bidrar til innovasjon, sysselsetting, vekst og velferd. En velfungerende markedsøkonomi forutsetter klare regler som hindrer misbruk av markeds- og myndighetsmakt. Høyre ønsker også å sikre et sterkere og mer spredt privat eierskap enn i dag.
Hjertesaker
Høyre ønsker gode vilkår for næringslivet og mener at et sterkt norsk næringsliv vil sikre et godt grunnlag for velferdsstaten.
Historie
Høyre ble dannet i 1884 og er et konservativt parti. Partiet har tidligere sittet i flere regjeringer med Venstre, KrF, Sp og FrP.
Posisjon
Høyre er det største opposisjonspartiet på Stortinget.
FrP er et liberalistisk parti. Det vil si at det setter enkeltindividet og rettighetene til enkeltindividet i sentrum, og at statens makt må begrenses. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan løse like godt eller bedre.
Les mer om Fremskrittspartiet (FrP)
Verdier og ideologi
FrP er et liberalistisk parti. Det vil si at det setter enkeltindividet og rettighetene til enkeltindividet i sentrum, og at statens makt må begrenses. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan løse like godt eller bedre. Det er kun det å sikre en minimumslevestandard som er en offentlig oppgave.
Hovedmålet til partiet er at skatter, avgifter og offentlige inngrep skal gå kraftig ned. Kapitalmarkedet må være friest mulig, slik at kapitalen kanaliseres dit hvor den gjør størst nytte for seg. For Fremskrittspartiet er uttrykket "Min frihet slutter der din begynner" en leveregel. Dette betyr at de ønsker å tillate mennesker å leve sitt eget liv, så lenge det ikke går ut over andre. Det offentlige forbruket må reduseres og byråkratiet bygges ned.
Hjertesaker
FrP vil ha lavere skatter og avgifter, bedre eldreomsorg, bedre og tryggere veier, strengere innvandringspolitikk og strengere straffer for kriminelle.
Historie
Partiet ble stiftet under navnet "Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep" i 1973 og byttet navn til Fremskrittspartiet i 1977. Partiet har vært et opposisjonsparti fram til det dannet regjering sammen med Høyre i 2013. Senere kom også Venstre og KrF med i denne regjeringen. FrP gikk ut av regjeringen i 2020 på grunn av regjeringens beslutning om å hente hjem ei IS-kvinne fra Syria, som hadde et sykt barn.