Hopp til innhold

Fagstoff

Aksjonskanalen

30. november 1978 vedtok Stortinget å bygge ut Alta–Kautokeino-vassdraget. Utbyggingen ville gå ut over reindriftssamenes rettigheter. Dette førte til en av de største sivile ulydighet-aksjonene i moderne tid.
Politiet og demonstranter under folkeaksjonen mot utbygging av Alta-vassdraget i 1980. Foto.

I likhet med folkeavstemninger er aksjoner en form for direkte demokrati. Ved å aksjonere kan enkeltpersoner eller grupper rette oppmerksomheten mot en sak for å prøve å påvirke politiske beslutninger. Eksempler på aksjonsformer kan være demonstrasjoner, boikotter, underskriftsaksjoner, facebook-aksjoner og lignende. Mange aksjoner er tidsavgrensede og gjelder bare en sak. De blir kalt . Slike aksjoner er politiske virkemidler som en stor del av den norske befolkningen har vært med på å bruke. Grunnen til at så mange deltar i aksjoner, kan være at de synes det er lettere å engasjere seg i enkeltsaker, og at det oppleves som en effektiv måte å nå fram med meningene sine på.

Ikke-voldelige aksjoner som åpenbart er i strid med eller på kanten av loven, som gjøres i full offentlighet, og der hver deltager har en personlig moralsk overbevisning om at de handler riktig, kalles . Alta-aksjonen, trafikkblokader, skattestreik og husokkupasjoner er eksempler på slike aksjonsformer.

Aksjoner og mediene

For å få oppmerksomhet om aksjonen må en få hjelp fra massemediene. Mediene spilte en sentral rolle under Alta-aksjonen. Aksjonen var helt avhengig av at radio, aviser og TV brakte budskapet fram til folk. Aksjonen nådde også ut til utlandet, og dette ga et økt trykk på aksjonen.

Natur og Ungdom

Natur og Ungdom er en miljøvernorganisasjon for ungdom. De har over 6000 medlemmer fordelt på mer enn 100 lokallag over hele landet. Lokallagene i Natur og Ungdom jobber med miljøproblemer der de bor. En viktig strategi for denne organisasjonen er aksjoner. De arrangerer aktivistkurs og har fått utgitt en egen aktivisthåndbok.

European Social Survey

En undersøkelse som er gjennomført av European Social Survey i 22 europeiske land, viser at nordmenns politiske engasjement ligger høyt. Vi deltar i boikotter, demonstrerer, er med på underskriftskampanjer og tar kontakt med offentlig ansatte og politikere i større grad enn andre europeere. Hvis vi ser på hvem den typisk politisk engasjerte personen er, så er det en person under 30 år, bosatt i Oslo og med høy utdanning.

Kilde: European Social Survey

Relatert innhold

Kanskje er du medlem i en eller annen organisasjon? Hele 80 % av voksne over 16 år er det, og vi har over 2000 landsomfattende organisasjoner i Norge.

Det er vi som bor i landet, som skaper politikk gjennom det engasjementet vi viser. Vi har flere kanaler for slik politisk innflytelse:

CC BY-SASkrevet av Jan-Arve Overland.
Sist faglig oppdatert 21.09.2017

Læringsressurser

Kan ungdommen redde klimaet?