Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Stemmerett for 16-åringer: formål og resultater

Hvorfor ville man gjennomføre et forsøksprosjekt med stemmerett for 16-åringer i 2011 og 2015? Og hva var resultatene?

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Plakat som viser framgangsmåten for å stemme. Foto.

Formålet med prosjektet var "å prøve ut hvordan nedsatt stemmerettsalder til 16 år påvirker ungdoms politiske deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet" (Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 2015, 2015, §2).

Tenk over: Burde et slikt prosjekt ha flere formål? Kan det være flere grunner til å gi 16-åringer stemmerett enn å øke ungdoms politiske deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet?

Forsøket ble evaluert av Norsk institutt for samfunnsforskning. Her er hovedfunnene i en av rapportene deres:

Det generelle bildet er at en eventuell senkning av stemmerettsalderen vil få små konsekvenser for det norske demokratiet. De som frykter negative konsekvenser av å gi så unge personer stemmerett, har ikke så mye å frykte, mens de som håper på positive endringer, godt kan dempe sine forhåpninger. Konkret finner vi:

  • Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer er overraskende høy, og ligger så vidt under deltakelsesnivået for alle velgere samlet. Den totale valgdeltakelsen blir altså uendret av at 16- og 17-åringer får stemmerett. De aller yngste velgerne har en høyere deltakelse enn velgere i aldersgruppen 19–25 år. Mye tyder på at det å gå på videregående skole og å være en integrert del av et sosialt nettverk i sin hjemkommune har en positiv effekt på deltakelsen.
  • Vi finner ikke noen indikasjoner på at de som får stemmerett i en alder av 16 eller 17 år, etablerer en vane om å stemme som gjør at deres tilbøyelighet til å stemme senere i livet øker. De som fikk stemmerett som 16-/17-åringer i 2011 er ikke mer tilbøyelige til å stemme – verken ved stortingsvalget i 2013 eller lokalvalget i 2015 – enn andre på samme alder. Resultatene tyder derfor ikke på at en senket stemmerettsalder vil ha en positiv effekt på valgdeltakelsen på lang sikt, slik mange har håpet eller ønsket.
  • De sosiale forskjellene i valgdeltakelse som vi ser i den voksne befolkningen, ser ut til å være like store blant ungdommer. Slike forskjeller forsvinner altså ikke selv om man senker stemmerettsalderen. Likevel er det viktig å understreke at de videregående skolene potensielt kan bidra til å begrense sosiale skjevheter i politisk deltakelse i denne aldersgruppen (se Winsvold og Ødegård 2016).
  • Det er kun små forskjeller i politiske preferanser mellom ungdommer og voksne. Ungdommenes stemmer fordeler seg på de politiske partiene i Norge, omtrent som i den voksne befolkningen. Det betyr at en eventuell senkning av stemmerettsalderen vil ha lite å si for styrkeforholdet mellom partiene.
  • Lokalmedienes dekning av forsøket har alt overveiende vært positiv; kritiske stemmer har vært så å si fraværende. Dekningen har i stor grad handlet om hvilke saker ungdom er opptatt av, og valgdeltakelsen blant ungdom. I nasjonale medier har stemmerettsforsøket nesten ikke vært omtalt.
  • Når stemmerettsalderen senkes, øker den politiske representasjonen av unge. Det ble valgt inn flere unge kommunestyrepolitikere som følge av forsøkene med senket stemmerettsalder. Dette er trolig det mest konkrete politiske utslaget av forsøkene med stemmerett for 16-åringer. Unge politikere er generelt underrepresentert i kommunestyrene i Norge, og stemmerett for 16-åringer kan altså være et virkemiddel for å endre på dette. Evalueringen viser også at mange av de nylig innvalgte unge politikerne har en positiv opplevelse av å ha reell innflytelse, mens noen opplever å bli satt i en bås som «ungdomspolitikere».

(Bergh, 2016, s. 7–8)
Gjengitt med tillatelse fra Institutt for samfunnsforskning.
CC BY-ND

Kilder

Sist oppdatert 04.12.2019
Skrevet av Eivind Sehested Zakariassen

Læringsressurser

Bør 16-åringer ha stemmerett?