Bakenforliggende årsaker
Vi skal først se på en rekke bakenforliggende årsaker til den franske revolusjonen. Vi ser nærmere på hvordan det franske eneveldet var, og hvordan standssamfunnet var bygd opp. Deretter tar vi for oss opplysningstiden og inspirasjonen fra USA og den amerikanske grunnloven.
Eneveldet og standssamfunnet
Ideologisk var den franske revolusjonen et oppgjør med det gamle standssamfunnet, som var preget av store forskjeller mellom folk, politisk, økonomisk og juridisk. Standssamfunnet hadde røtter i middelalderens føydale system.
Ludvig 14s utsagn "Staten, det er meg", kan illustrere det franske eneveldet. Kongen var innsatt av Gud, og middelalderens føydale system var ordnet etter den eneveldige kongen og første- og andrestandens privilegier. 98 % av befolkningen utgjorde tredjestanden. De fleste av dem var bønder, men også byborgerne hørte til her.
I dette systemet sto den eneveldige "kongen av Guds nåde" over stendene.
Førstestanden - de geistlige, Kirkens menn
Andrestanden - adelen, som for eksempel godseiere
Tredjestanden: bønder, handelsborgere og øvrig bybefolkning
De to førstnevnte stendene hadde politiske, sosiale og økonomiske fordeler, såkalte privilegier, som gikk i arv. Disse stendene hadde skattefritak, monopoler på handel og andre fordeler i samfunnet. De to øverste stendene utgjorde til sammen 2 % av befolkningen.
Tredjestanden var de som betalte skatter og avgifter og måtte stille som soldater i den den eneveldige kongens kriger.
Bøndene utgjorde den største andelen i tredjestanden og var i stor grad underlagt adelige godseiere. Adelen hadde enerett på jakt, på å drive møller, vedhogst og så videre. Bøndene måtte betale føydalavgifter og hadde arbeidsplikt på godsene.
Det framvoksende handelsborgerskapet i byene var viktig i tredjestanden. Til tross for at disse skapte store verdier, hadde de ingen reell politisk innflytelse. Deres krav var mer politisk innflytelse og et konstitusjonelt monarki. I tillegg var de imot økonomiske hindringer og for en mer liberal handel. Mange av tredjestandens representanter til stenderforsamlingen i 1789 var utdannet jurister.
For fattige i byene var kritikken rettet mot elendige levekår. Ved uår ble store grupper rammet av sult. Blant dem fantes en sammensatt gruppe kalt sanskulotter. De besto av radikale, daglønte arbeidere, håndverkere og småhandlere, og skulle komme til å spille en sentral rolle utover i revolusjonen.
Opplysningstid
Vitenskapen og fornuftstenkningen som ble utformet på 1700-tallet, utfordret standssamfunnet og det kongelige eneveldet i Frankrike.
Opplysningsfilosofene stilte krav om at styresettet skulle forankres i naturrett og folkesuverenitet. Fram mot utbruddet av den franske revolusjon i 1789 nådde disse ideene også ut til folket i tredjestanden. De ønsket å omdanne idéene til politisk handling.
Inspirasjon fra USA
Kolonistene i USA beviste for Europa at krav om folkestyre og en republikansk styreform var mulig i opplysningstiden. USAs grunnlov i 1787 hadde et styresett basert på maktfordeling og ga hvite amerikanske menn en rekke individuelle friheter.
De franske soldatene som var utkommandert av den eneveldige kongen til å støtte kolonistenes frigjøringskamp mot britene, tok disse idéene med hjem til Frankrike. Hjem til en eneveldig stat som hadde opparbeidet seg stor gjeld på grunn av krig, og luksus i øvre lag av befolkningen.
Utløsende årsaker
Vi skal nå se på de utløsende årsakene til den franske revolusjonen. Den økonomiske situasjonen var en av de viktigste utløsende årsakene, slik også samlingen av stendene i mai 1789 var det.
Økonomi
Statsgjelden i Frankrike var stor etter den amerikanske uavhengighetskrigen. Kongen forsøkte å øke skattene, og for første gang skattlegge adelen. Adelen protesterte og forlangte at den gamle, føydale stenderforsamlingen skulle innkalles. Den hadde ikke vært innkalt siden 1614.
Samtidig var det uår i jordbruket. Dette fikk konsekvenser for bøndenes inntekter og gjorde at brødprisene økte, noe som rammet en fattig bybefolkning hardt.
Stenderforsamlingen
Da stenderforsamlingen ble samlet i mai 1789, var forsamlingen splittet i en sterk opposisjon mot det kongelige eneveldet, og en svekket adel og geistlighet som forsvarte privilegiesamfunnet.
I forkant av stenderforsamlingen reiste tredjestanden krav om at de skulle få stille med like mange representanter som første- og andrestanden til sammen. I forsøk på å vise seg som en opplysningsmann valgte kongen å etterkomme dette kravet.
I tillegg ble det strid om stemmefordelingen. Tredjestanden forlangte at man skulle telle stemmer per hode og ikke for hele standen samlet. En del liberale adelsmenn og flere geistlige representanter støttet tredjestanden i dette kravet.
Revolusjonen bryter ut
Da tredjestanden, støttet av mer liberale adelsmenn og prester, erklærte seg som en nasjonalforsamling sommeren 1789, brøt revolusjonen ut. I første omgang med stormingen av Bastillen 14. juli. En konfrontasjon mellom de revolusjonære, som støttet seg på nasjonalforsamlingen, og de kongetro, som forsvarte eneveldet og privilegiesamfunnet, var i gang.