Napoleon, Frankrikes redningsmann?
Da Napoleon og hans støttespillere gjorde statskupp ved inngangen til 1800-tallet, var han i realiteten ønsket. Etter ti år med revolusjonære tilstander, store omveltninger og krig ønsket franskmenn stabilitet. Med tittelen førstekonsul fikk Napoleon makt til å forsøke å forene ulike politiske bevegelser og samfunnsklasser i den nye franske nasjonen.
Napoleon regnes som en moderne statsmann som bygde den nye franske nasjonen på fornuft og reformer. Slik sett videreførte Napoleon opplysningstidens ideer, samtidig som han opprettholdt deler av det gamle regimet.
Gjennom etableringen av et enhetlig lovverk, senere kalt Code Napoléon, ble det juridiske fundamentet for den nye nasjonen lagt.
Likhet for loven sikret støtte i de brede lag i befolkningen.
Privat eiendomsrett sikret borgerskapets støtte.
Napoleon fungerte også som garantist mot å gjeninnføre adelsprivilegiene. Dette sikret bøndenes støtte.
Tidligere hadde sentrale posisjoner i samfunnet vært forbeholdt de øverste stendene. Napoleons reformprogram la opp til at menn etter evner og talent, ikke arv og slektskap, kunne få posisjoner i samfunnet.
Offentlige skoler ble utbygd etter samme prinsipp. Det ble også opprettet muligheter for høyere utdanning der talent og kunnskaper var forutsetning for opptak, ikke gamle privilegier. Dette gjorde det mulig for større deler av befolkningen å få høyere utdanning. Dette gjaldt unge gutter og menn, jenter fikk ikke denne muligheten. Det ble Kirkens ansvar å drive en moralsk og praktisk opplæring for dem.
De revolusjonæres kamp mot Kirkens posisjon i samfunnet skapte store motsetninger, spesielt bøndene mislikte dette. Med Napoleons avtale med paven og den katolske kirken i 1801 ble Kirkens tradisjonelle posisjon i samfunnet gjenopprettet.
Napoleon oppnådde stor popularitet i folket. Det var flere hendelser som gjorde dette. Først ved statskuppet i 1799 og siden under Napoleonskrigene. Med støtte i sin popularitet lot Napoleon seg i 1804 krone til keiser i Frankrike etter en folkeavstemning.
Først og fremst skapte Napoleon fransk enhet og stabilitet etter et tiår med kaos og revolusjon. Men som keiser førte han Frankrike ut i Napoleonskrigene, noe som skapte krig og utrygghet i store deler av Europa fram mot hans endelige fall i 1815.
Relatert innhold
Ulike revolusjonære grupper ønsket å drive den franske revolusjonen videre, men de ulike gruppene kjempet mot hverandre og det ble et terrorvelde.
Arven fra opplysningstiden er synlig i dagens samfunn. Opplysningstidens idéer har blitt videreført i kampen for medbestemmelse og frihet.