Den amerikanske uavhengighetskrigen
Stridighetene om Storbritannias rett til å skattlegge de nordamerikanske koloniene førte til The Boston Tea Party i 1773. Fram mot krigen var partene på kollisjonskurs. Kolonistene begynte å organisere seg i en felles kongress som valgte George Washington som øverstkommanderende for kolonistyrkene. Krigen brøt ut i 1775 da britiske tropper ble sendt for å beslaglegge et våpenlager i staten Massachusetts. Slagene ved Lexington og Concord i april er regnet som de første slagene i uavhengighetskrigen mot Storbritannia.
Suksessen i krigføringen mellom partene vekslet litt de første krigsårene. Fransk militær støtte til kolonistene fra 1778 endret krigslykken i amerikanernes favør. Den franske deltakelsen i den amerikanske uavhengighetskrigen skyldes stormaktsrivaliseringen med Storbritannia og tapet i sjuårskrigen. De økonomiske følgene skulle få konsekvenser for den franske enevoldskongens statsinntekter i åra som kom. Kolonistenes seier i slaget ved Yorktown i 1781 skulle bli avgjørende for uavhengighetskrigen. Ved fredsslutningen i Paris i 1783 anerkjente Storbritannia USAs uavhengighet.
Uavhengighet
Den 4. juli 1776 vedtok Kongressen en uavhengighetserklæring for de 13 koloniene sør for Canada. Her ble det hevdet at: "alle mennesker er født like og har rett til frihet og muligheten til å skape et lykkelig liv". Hovedarkitekten for erklæringen var Thomas Jefferson.
Denne setningen hadde et tydelig budskap om enkeltindividenes friheter. Ettertida har kritisert betydningen ordet "mennesker" hadde i erklæringen, siden ordet i realiteten betydde hvite menn med eiendom, og ikke slaver eller kvinner. Likevel var drømmen at individene skulle skape et nytt, republikansk USA uten stender, i motsetning til "det gamle Europa", der ulike stender hadde ulike rettigheter og innflytelse.
Les og tenk over:
"(...) Den amerikanske ordenen befestet også hierarkiet mellom fattig og rik. De færreste av datidens amerikanere så noe galt ved ulikhetene som ble skapt av at rike foreldre ga egne penger og forretninger videre til barna sine. Slik de så det, innebar likhet ganske enkelt at de samme lovene gjaldt for fattig og rik. Det hadde ingenting å gjøre med trygdeytelser for arbeidsløse, integrert utdannelse eller helseforsikring."
(Harari, Yuval Noah (2016): Sapiens, Bazaar Forlag, kapittel 8)
Diskuter:
Er den amerikanske drømmen mulig for alle amerikanere?
Mange av de samme prinsippene lå til grunn for den amerikanske grunnloven, som ble vedtatt i 1787. Opplysningsideene om folkesuverenitet, maktfordeling og rettssikkerhet ble fastslått. Spørsmålene om sentrale myndigheters makt kontra delstatenes egen myndighet ble heftig debattert. Amerikanernes egne erfaringer og skepsis mot kongemakten tvang fram en balansert løsning der de enkelte delstatene fikk stor innflytelse over eget område, mens president og regjering fikk ansvar for utenriks- og forsvarspolitikk.
USA: Republikansk forbundsstat
Uavhengigheten og USAs grunnlov viste resten av verden opplysningstidas ideer i praksis. Dette skapte begeistring i et Europa som var preget av stender, der ulike grupper i samfunnet hadde ulike rettigheter. For de franske soldatene som deltok i uavhengighetskrigen i USA, og befolkningen generelt, ble dette en inspirasjon. De revolusjonære bevegelsene som var på kant med det eneveldige Frankrike, ble styrket.
