Hopp til innhold

Fagstoff

Vendepunkter

I løpet av andre verdenskrig var det en rekke sentrale vendepunkter. De mest kjente er kanskje slaget om Stalingrad og D-dagen, landgangen i Normandie. I tillegg var det en rekke andre avgjørende seire og faktorer som vippet krigen i de alliertes favør.
Tolv-femten skip i konvoi under andre verdenskrig. Bildet er tatt fra et fartøy der det er et norsk flagg. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Slaget om Atlanterhavet

Både Storbritannia og Sovjetunionen var avhengige av allierte forsyninger fra USA for å kunne fortsette krigen mot Hitler-Tyskland. Sett fra Tysklands side måtte disse forsyningene stoppes. Hitler iverksatte derfor en hensynsløs ubåtkrig, som kom til å vare krigen igjennom, for å senke handelsskip til og fra Storbritannia og til Murmansk i Sovjetunionen.

Storbritannia satte inn hele flåten i bekjempelse av ubåtene. Etter hvert som USA for alvor kom med i krigen, ble de alliertes overmakt for stor, og ubåtene fikk mindre å si. De allierte klarte også å knekke den hemmelige koden til det tyske kommunikasjonssystemet, Enigma, og kunne derfor sette inn målrettede angrep mot ubåtene.

De tyske ubåtene klarte ikke å tvinge Storbritannia i kne, og konvoiene med forsyninger til Den røde armé i Sovjetunionen var svært viktige for krigens utfall.

Invasjonen av Sovjetunionen

Det tyske overfallet på Sovjetunionen var et sjansespill som skulle bli avgjørende for Hitlers nederlag. Det var på østfronten den tyske krigsmaskinen sakte, men sikkert ble nedkjempet. Tyskland erobret enorme områder på kort tid i invasjonens startfase, men etter hvert ble forsyningslinjene stadig lengre og vanskeligere å forsvare. Da Moskva skulle erobres, var vinteren kommet, og den tyske hæren var utslitt og delvis dårlig forberedt på vinterkulden. Sovjetunionen kunne på sin side kaste inn friske og uthvilte soldater fra Sibir i kampen, og tyskerne ble tvunget til å trekke seg tilbake.

Hitler insisterte på å være den øverste hærføreren som tok alle de viktige valgene. Han gjorde flere store taktiske feil som førte til ødeleggende resultater for krigføringen. Stalin var klokere og overlot hærledelsen til sine egne dyktige generaler.

Stalingrad

I 1942 startet tyskerne på nytt med store offensiver, men måtte innse at de verken hadde nok troppestyrker eller nok materiell til noen endelig seier. Stalin på sin side fikk betydelig materiell hjelp fra sine vestallierte, og sovjeterne utviklet også nye våpen som påvirket krigslykken.

Denne gangen var målene oljefeltene i Kaukasus og Stalingrad i det sørlige Sovjetunionen. Slaget ved Stalingrad fra august 1942 til februar 1943 skulle bli selve symbolet på den oppofrende kampen mot fascismen. I en usedvanlig brutal bykrig klarte sovjetiske tropper å holde noen viktige nøkkelpunkter i byen. Deretter startet en større sovjetisk motoffensiv som omringet Stalingrad og tvang Hitlers sterkeste armé til å overgi seg.

Slaget ved Stalingrad regnes som et avgjørende vendepunkt i krigen. Seieren betydde et enormt oppsving i kampmoralen til de allierte, og sannsynligheten for tysk seier i krigen var nå betraktelig mindre.

En håndfull soldater går framover i rykende ruiner. I bakgrunnen står skjelettene av noen høye bygårder. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Kursk

Det endelige militære vendepunktet på østfronten skjedde i 1943 ved byen Kursk. Her ble tyskernes siste forsøk på å vinne en avgjørende seier stanset. Dette er historiens største panserslag, og tapene som ble påført den tyske hæren, kunne aldri erstattes.

Nederlaget betydde at Tyskland ikke lenger hadde noen mulighet til å vinne andre verdenskrig.

Krigen i Afrika 1940–1943

Mussolini og Italia hadde ambisjoner om å erobre områdene rundt Middelhavet, men for å lykkes måtte britene i Egypt beseires. Det italienske angrepet mot Egypt i 1940 mislyktes, og Tyskland måtte sende "Afrikakorpset" til unnsetning for å hjelpe Italia. Dette snudde krigslykken for aksemaktene i Afrika.

Under sin dyktige general Erwin Rommel klarte tyskerne å drive fienden nesten tilbake til Suezkanalen før britene under ledelse av general Montgomery slo dem i et avgjørende slag ved El Alamein. De allierte drev de tyske og italienske styrkene mot kysten hvor de overga seg i 1943. Nå kunne de allierte styrkene i Nord-Afrika brukes andre steder mot Tyskland.

Flere stridsvogner på vei mot en rykende slagplass. Soldater står eller sitter oppå dem. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Landgang på Sicilia i 1943

For å avlaste Den røde armé på østfronten presset Stalin de vestallierte for å få en andre front mot tyskerne i Vest-Europa. Amerikanske og britiske styrker gjorde landgang på Sicilia i 1943 og drev deretter de tyske og italienske styrkene nordover på det italienske fastlandet.

Italia kollapset og overga seg i september 1943, og de nye italienske makthaverne fengslet Mussolini. I en dramatisk aksjon befridde tyske fallskjermjegere ham fra fengselet, og Mussolini ble evakuert til Nord-Italia sammen med de tyske styrkene. I 1945 tok partisaner ham til fange og avrettet ham.

Krigen snur i Asia

Det japanske angrepet på Pearl Harbor i desember 1941 ødela store deler av USAs stillehavsflåte. Japan fikk initiativet i Stillehavskrigen og kunne nå operere fritt og legge under seg europeiske kolonier i Sørøst-Asia og den amerikanske kolonien Filippinene. Japan sikret seg slik de råstoffkildene de hadde ønsket seg fra krigens begynnelse.

USA var nå en del av andre verdenskrig og la om den amerikanske industrien til en gigantisk krigsproduksjon. Både Tyskland og Italia erklærte krig mot USA for å støtte sin allierte Japan, men nå kunne amerikanerne sette inn store mengder tropper og materiell både i Stillehavskrigen og i Europa. På sikt skulle dette bli avgjørende.

Selv om de allierte var enige om å prioritere krigføringen i Europa, ble mye av grunnlaget for seier i Stillehavet lagt ved en avgjørende seier i slaget ved Midway, hvor Japan mistet de fleste hangarskipene sine. Disse var helt nødvendige for å drive krigføring til sjøs. Sakte, men sikkert kom USA mer på offensiven i Asia og erobret tilbake øy etter øy fra Japan, som forsvarte seg hardnakket.

Alliert landgang i Normandie: D-dag

D-dagen er et navn som ofte brukes om den allierte invasjonen i Frankrike i 1944. Den 6. juni 1944 kom endelig den dagen de okkuperte i Europa lenge hadde sett fram til. Allierte soldater gjorde landgang i Normandie i en dristig operasjon, som lett kunne gått galt. Tyskerne hadde laget en sammenhengende festningsrekke fra spanskegrensa i sør til Finnmark i nord, kalt Atlanterhavsvollen. Nå skulle de allierte bryte gjennom disse festningsanleggene på Normandiekysten i Frankrike.

Operasjonen var en suksess, og etter noen måneder med harde kamper ble Frankrike befridd. De alliertes øverstkommanderende, general Dwight Eisenhower, kunne lede divisjonene sine i sluttkampene østover mot Tyskland. Offensiven gikk raskt med en overlegen krigsmaskin, og bortsett fra et større tysk motangrep ved Ardennene vinteren 1944 rykket de allierte styrkene uten større motstand inn i Tyskland og Østerrike våren 1945.

Soldater med tunge oppakninger vasser mot strendene fra landgangsfartøy. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Kilder

Hatlehol, G. D. (2021, 10. september) Andre verdenskrig. I Store norske leksikon. https://snl.no/andre_verdenskrig

Palmer, R. R., Colton, J. & Kramer, L. (2002). A history of the modern world (ninth edition). McGraw-Hill. New York

Rønning, O. M. (2020, 21.juli). Stalingrad. I Store norske leksikon. https://snl.no/Stalingrad

Relatert innhold

Hva var fasiten etter slutten på andre verdenskrig, og hvordan skulle den nye verdenen ta form?

CC BY-SASkrevet av Tor Ivar Utvik, Jostein Saakvitne og Stein Ugelvik Larsen.
Sist faglig oppdatert 11.05.2022

Læringsressurser

Andre verdenskrig - Europa og verden

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter