Nasjonal Samling – deltakelse og rekruttering
Den 25. september 1940 gjorde den tyske okkupasjonsmakten NS til Norges eneste lovlige parti. Gjennom fem krigsår forsøkte partiet å "nyordne" det norske samfunn i tråd med sin ideologi.
I løpet av de aller første dagene av okkupasjonen tok tyskerne kontroll over aviser, kringkasting, kino og teater ved hjelp av sensur. Medlemmer av Nasjonal Samling (NS) hjalp dem etter hvert med det. Men hvordan fikk man rekruttert medlemmer til NS?
Vidkun Quisling
Vidkun Quisling var en offiser og politiker som levde fra 1887 til 1945.
Før krigen var Quisling i perioden 1931–1933 forsvarsminister i bondepartiregjeringen.
Quisling er mest kjent for å ha stiftet Nasjonal Samling i 1933 og for å ha utført statskupp den 9. april 1940, der han proklamerte seg selv som statsminister. Etter tysk press måtte han trekke seg den 15. april.
Okkupasjonsmakten erklærte likevel i september 1940 NS som landets eneste lovlige parti. Den 1. februar 1942 ble Quisling utnevnt til "ministerpresident" og sjef for en "nasjonal regjering" av ministre som alle var medlemmer av NS.
Vidkun Quisling ble dømt til døden som landsforræder og henrettet ved skyting den 24. oktober 1945.
Mellomkrigstidens Europa var preget av frammarsjen av nazistiske og fascistiske bevegelser. Nasjonal Samling kan sees som en norsk utløper av dette. Fascismen var preget av sterk nasjonalisme, arbeiderfiendtlighet, kommunistfrykt, rasisme og anti-semittisme, og den var anti-demokratisk, militaristisk og imperialistisk. Denne politiske retningen slo gjennom i europeiske land som tapte første verdenskrig i 1918, og i land der demokratiet var kvalt alt før det fikk en sjanse.
Før okkupasjonen var NS et lite parti, men etter tyskernes okkupasjon økte medlemsmassen betydelig. Partiet mottok også økonomisk støtte fra statskassen. Dette gjorde det mulig å bygge opp et stort partiapparat. Det høyeste medlemstallet oppnådde partiet i 1943 da det hadde 43 400 medlemmer.
Nasjonal Samling var under okkupasjonstida satt sammen av folk fra hele befolkningen, men middelklassen var sterkest representert. Medlemsmassen hadde i gjennomsnitt høyere utdanning enn resten av befolkningen. Andelen av funksjonærer og forretningsfolk var høyere enn blant de øvrige innbyggerne. Sammenliknet med andre partier hadde NS en stor andel kvinner: ett av tre NS-medlemmer var kvinne. I tillegg var over 30 prosent av medlemmene i perioden 1940–45 under 30 år.
Fra denne gruppa skulle det rekrutteres menn til å lede og kontrollere alle viktige institusjoner i samfunnet, unntatt handels- og industribedrifter. Høsten 1940 utnevnte det NS-ledede Innenriksdepartementet et NS-medlem som ny fylkesmann. Så ble det kommunale selvstyret avskaffet, og nye ordførere skulle styre etter førerprinsippet. Det betydde at de tok alle kommunale beslutninger selv og var ansvarlige bare overfor fylkesmannen, ikke overfor innbyggerne. Andre ledere i offentlig forvaltning, fra politimestere og politiinspektører til rektorer og brannsjefer, ble også skiftet ut med NS-folk etter hvert. Til og med kirken prøvde NS å nazifisere.
Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF) var inndelt i en guttehird og jentehird. Navnet hird skulle knytte organisasjonene til gammel norrøn tradisjon og vikingtid. I Guttehirden var det egenskaper som mot og hardhet som gjaldt. Jentehirden, eller Gjentehirden, som ordet ble skrevet, var opptatt av det som gjaldt som tradisjonelle kvinnelige verdier. De som ønsket å melde seg inn i ungdomsbevegelsen til NS, måtte fylle ut et skjema med mange punkter. Der måtte man bevise at man var av arisk avstamning og ikke hadde jøder i familien.
I februar 1942 ble medlemskap i NS Ungdomsfylking gjort obligatorisk, og dette ble formidlet fra Kirkedepartementet. Dette vakte sterke reaksjoner blant lærere og foreldre.
Obligatorisk medlemskap
«Enhver norsk gutt eller gjente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenstgjøre i N.S. Ungdomsfylking.»
I løpet av sommeren 1940 ble alle andre politiske partier enn Nasjonal Samling forbudt. Ut over høsten opptrådte partiets kamporganisasjon, "Hirden", stadig mer truende i bygatene, der de marsjerte rundt i sine svarte uniformer. Etter at publikum hadde begynt å pipe da en tysk propagandafilm ble vist som forfilm i Verdensteateret i Trondheim, gikk Hirden løs på folk de mente hadde deltatt i dette. De provoserte også til bråk i Studentersamfundet for å få avsatt formannen der.