Øving med ordklasser
Hva skiller ordklassene fra hverandre?
Vi deler inn ordene i språket i grupper som vi kaller ordklasser. Når vi deler inn ordene, ser vi på tre slags egenskaper ved dem:
- om de kan bøyes
- hva slags betydning de har
- om de kan være selvstendige setningsledd (men det er ikke det sentrale her)
Oversikt over de ti ordklassene
- Substantiv er navn på personer, dyr og ting. Substantiv kan bøyes, for eksempel en penn – flere penner.
- Verb er ord som beskriver ei handling, en prosess eller en tilstand, for eksempel å hoppe, å rødme, å hvile. De kan bøyes, for eksempel å gå, går, gikk, har gått.
- Adjektiv er ord som beskriver en egenskap ved noen eller noe. Adjektiv kan bøyes, for eksempel adjektivet "pen" i en pen kjole, et pent sjal, tre pene blomster.
Pronomen er ord som erstatter substantiv eller substantivfraser: Jenta var glad – Hun var glad. Foreldrene hans har kommet – De har kommet.
Adverb er småord som står til verbet og forteller når, hvor og hvordan noe skjer, for eksempel snart, her, fort.
Adverb kan også stå til et adjektiv eller et adverb, som i setningen "De er veldig snille", hvor adverbet "veldig" står til adjektivet "snille".Preposisjoner er småord som ikke bøyes. De står foran et substantiv eller pronomen: i byen, etter ferien, med glede, for oss.
Bestemmerord står sammen med et substantiv og bestemmer det nærmere. Bestemmerord er mengdeord, pekeord og eiendomsord, for eksempel en, den, dette, min.
Konjunksjoner binder sammen sidestilte ord, setningsledd eller hele setninger. Slike bindeord er og, eller, men, for, så. Eksempelsetninger: Kaffe eller te? Rafael lager maten, men jeg hjelper til.
Subjunksjoner er ord som innleder leddsetninger. Eksempler er fordi, at, om, som, da, når, dersom, hvis, før, enda.
Interjeksjoner er ubøyelige, de har alltid samme form. Eksempler: Huff! Ja!