Hopp til innhold
Oppgave

Integrasjon – blandede oppgaver

Her kan du øve på å løse blandede oppgaver til emnet integrasjon.

Oppgaver

3.1

Regn ut integralene uten å bruke digitale hjelpemidler.

a) 04x+2dx

b) -22x2dx

c) 1e1xdx

d) 0310xdx

e) e-3x+7dx

f) x5·e-3x6+2dx

g) x4-3x2+2x5-5x3+10x-2dx

3.2

Vi har følgende sammenheng mellom fart, v, tilbakelagt strekning, s, og tid, t:

v=dsdt

a) Bruk sammenhengen over til å vise at s=v dt.

Oppgavene nedenfor gjelder et objekt som beveger seg i ei rett linje med hastighet v. Beregn strekningen som objektet har flyttet seg i tidsrommet som er angitt i hver oppgave. Oppgavene skal løses ved hjelp av integrasjon og uten digitale hjelpemidler.

Tida angis i sekunder (s) og farten i meter per sekund (m/s).

b) v=2t+5, t0,3

c) v=6t2+4t, t1,3

d) v=t+1, t4,9

3.3

Vi har følgende sammenheng mellom akselerasjon, a, fart, v, og tid, t:

a=dvdt

a) Bruk sammenhengen over til å vise at v=a dt.

Tida angis i sekunder (s), farten i m/s og akselerasjonen i m/s2.

b) Bestem et uttrykk for farten til objektet som funksjon av tida når akselerasjonen til objektet er a=9,8 m/s2 .

c) Vi får vite at startfarten til objektet er 2 m/s. Hvordan kan vi bruke denne informasjonen til å bestemme et mer presist uttrykk for farten til objektet som funksjon av tida, vt?

Tips

Når objektet har farten v=2 m/s, er t=0.

Denne informasjonen gjør at vi kan finne en verdi for konstanten C.

d) Bruk det du kom fram til i b) for å beregne hvor langt objektet forflytter seg fra t=0 til t=10.

Tips

Husk at s = v dt.

3.4

En stor bedrift i Harstad hadde i 2021 en inntekt på 100 millioner kroner per år. Det er gjort en analyse som viser at inntektene kommer til å øke de kommende årene ut fra funksjonen

ft=100·et9

der ft er inntekten i millioner kroner t år etter 2021.

Beregn bedriftens samlede inntekt i løpet av de neste 10 årene ved hjelp av CAS.

3.5

Middelverdisetningen sier at hvis en funksjon f er integrerbar fra x=a til x=b, er gjennomsnittsverdien f for f gitt ved

f=1b-aabfxdx

a) Bestem gjennomsnittsverdien, f , til fx=3x+4, x0,2 ved hjelp av integrasjon og uten bruk av digitale hjelpemidler.

b) Hvordan kan du kontrollere at beregningen i a) er riktig uten å bruke digitale hjelpemidler?

c) Bestem gjennomsnittsverdien, f , til fx=x2-2x, x-1,2 ved hjelp av integrasjon og uten bruk av digitale hjelpemidler.

3.6

Funksjonen f angir temperaturen gjennom et døgn i Stavanger. Funksjonen har framkommet ved regresjon ut fra målinger av temperatur hver time, og x er antall timer etter midnatt.

fx=3,9sin0,27x+2,91+4,1    x0,24

a) Lag en algoritme for et program som beregner gjennomsnittstemperaturen numerisk med rektangelmetoden i et oppgitt intervall. Start- og sluttid skal oppgis når programmet kjøres, og i hele timer etter midnatt. Antall rektangler skal også angis når programmet kjøres.

b) Lag programmet som beskrevet i a).

c) Kan du ved å gjøre en forutsetning anslå gjennomsnittstemperaturen gjennom hele døgnet uten å bruke programmet? Hvilken forutsetning må du i så fall gjøre?

3.7

Grensekostnad er et begrep innen økonomi som beskriver hvordan de totale kostnadene endres når produksjonen økes med én enhet. De totale kostnadene beskrives ofte ved hjelp av en kostnadsfunksjon, og grensekostnaden blir dermed den deriverte av kostnadsfunksjonen.

a) Hvordan kan vi ut fra det som står ovenfor, finne en kostnadsfunksjon ut fra en gitt funksjon for grensekostnadene?

b) Et firma i Tromsø, Friskluft AS, har gjort beregninger og funnet ut at grensekostnaden ved å produsere x enheter av ei vifte er gitt ved G(x)=0.05x2-7x+980. Bestem kostnadsfunksjonen, Kx, når vi vet at G(x) = K'(x).

c) Bestem et eksakt funksjonsuttrykk for Kx når du får vite at kostnadene ved produksjon av 0 enheter (oppstartskostnadene) er 5 500 kroner.

3.8

En tank på 500 L skal fylles med vann ved hjelp av ei elektrisk pumpe. Pumpa går litt sakte før den blir varm, og funksjonen f uttrykker hvor mange liter per sekund pumpa klarer å pumpe t sekunder etter at den er slått på.

ft=0,51-e-0,05t

a) Hvor mange liter per sekund klarer pumpa å pumpe 30 sekunder etter at den har blitt slått på?

b) Hvor mange liter per sekund klarer pumpa å pumpe etter at den har blitt varm?

c) Hvor mange liter klarer pumpa å pumpe det første minuttet?

d) Hvor lang tid tar det å fylle tanken?

3.9

Utløpstida for å senke vannivået i en vanntank fra en høyde a til en høyde b er gitt ved

T=-abAyμπr22gydy

μ er en konstant som ofte blir kalt utstrømningskoeffisienten. r er radiusen til den sirkelformede åpningen i bunnen som vannet skal ut av. g er 9,8 m/s2 (tyngdens akselerasjon), og y er høyden vannet står i tanken ved et tidspunkt, t.

Videre er a høyden til vannet i tanken før tømmingen starter, mens b er høyden til vannet etter at den ønskede vannmengden er tappet ut.

For å forklare hva Ay og dy er, må vi tenke oss at vi plasserer et koordinatsystem med origo i sentrum av bunnen av tanken, og at vi "deler" vannet i tanken i tynne skiver med høyde lik dy. Da vil volumet av hver "vannskive" være gitt ved arealet av hver skive, Ay, multiplisert med høyden, dy. Arealet av en skive vil da avhenge av radius for skiven, som vil være gitt ved aktuell x-verdi.

For at denne formelen skal kunne brukes, må Ay enten være konstant gjennom hele figuren eller kunne beskrives ved hjelp av et funksjonsuttrykk.

Vi benytter oss av en fast verdi for utstrømningskoeffisienten, μ=0,6.

a) En vanntank har form som en sylinder med radius lik 1 meter og høyde lik 2 meter. Hvor mye vann inneholder tanken når den er helt full?

b) Tanken er helt full, og den skal tømmes gjennom en åpning i bunnen av karet. Åpningen er sirkelformet og har radius 0,01 m. Bruk CAS til å beregne hvor lang tid tar det å tømme tanken.

c) En annen vanntank som også er sylinderformet og har har radius 1 meter, er 3 meter høy og er også full av vann. Tømmingen skjer også her gjennom en sirkelformet åpning i bunnen som har radius 0,01 meter. Bruk CAS til å finne tiden det tar å senke vannstanden 2 meter i denne tanken.

d) Sammenlign resultatene i a) og b). Vi tømmer ut like mye vann i begge tilfellene, så hvorfor blir tidene for tømmingene forskjellige?

e) Den samme formelen kan også brukes for å beregne utløpstida til et lite basseng som har form som et firkantet prisme og er fylt helt opp med vann. Bunnen har sidekanter som er 3 meter og 2 meter, mens høyden i bassenget er 1,05 meter. Hvor mye vann rommer bassenget når det er helt fullt?

f) Bestem hvor lang tid det tar å tømme bassenget. Åpningen er også her en sirkel med radius 0,01 meter.

g) Sammenlign tida det tar å tømme bassenget med tida det tok å tømme den sylinderformede tanken i b). Både bassenget og tanken er fylt med cirka 6 300 liter vann og skal tømmes helt. Hvorfor er utløpstidene forskjellige?

3.10

En liten lampeskjerm er beskrevet som det totale omdreiningslegemet som framkommer ved omdreining av to funksjonsuttrykk:

fx=-x-62+16, x6,10

gx=-x+10, x0,6

a) Tegn lampeskjermen ved hjelp av GeoGebra 3D.

b) Lampeskjermen skal dekoreres av en kunstner, og kunstneren trenger å vite hvor stor overflaten til hver av de to delene av lampeskjermen er.

Beregn overflaten til hver del når alle mål er gitt i cm. Bestem også den samlede overflaten.

3.11

Et litt spesielt drikkeglass framkommer ved omdreining av grafene til to funksjoner. Drikkeglasset har en indre del der man kan fylle drikke, men i tillegg er det være et "rom" mellom indre og ytre del som kan fylles med en væske med fin farge og/eller annet dekorativt innhold.

a) Bruk GeoGebra 3D for å tegne drikkeglasset når utgangspunktet er omdreining av grafene til funksjonene f og g:

fx=2x-4+1,   x2,12

gx=x+2,   x0,12

b) Beregn ved hjelp av CAS hvor mange liter drikke det er plass til i drikkedelen av glasset hvis det er fylt helt opp. Alle mål er i centimeter. NB: Vi ser bort fra at når glasset skal produseres i virkeligheten, må veggene ha en tykkelse, så i oppgavene regner vi veggene som "uendelig tynne".

c) Beregn hvor mange desiliter "dekorativ væske" det er plass til mellom de to delene.

Løsninger

3.1 a)

Løsning

04x+2dx = 12x2+2x04 = 12·42+2·4 - 12·02+2·0 = 16

3.1 b)

Løsning

-22x2dx = 13x3-22 = 13·23-13·-23= 83+83 =163

3.1 c)

Løsning

1e1xdx = lnx1e = lne-ln1 = 1-0 =1

3.1 d)

Løsning

0310xdx = 10xln 1003 =103ln 10-100ln 10 =999ln 10

3.1 e)

Løsning

e-3x+7dx 

Vi setter u=-3x+7.

Dette gir

dudx=-3dx=-du3

Vi setter inn for u og dx og får

e-3x+7dx = eu·-du3  = -13eudu = -13eu+C = -13e-3x+7+C

3.1 f)

Løsning

x5·e-3x6+2dx

Vi bruker delvis integrasjon på det første leddet og setter u=-3x6.

Dette gir

dudx=-3·6·x5dx=-du18x5

Vi setter inn for u og dx og får

x5·e-3x6dx = x5·eu·-du18x5= -118eudu = -118eu+C = -118e-3x6+C

Vi integrerer så hele uttrykket:

x5·e-3x6+2dx = -118e-3x6+2x +C

3.1 g)

Løsning

Når uttrykket er en brøk, tenker vi ofte delbrøkoppspalting, men her kan ikke nevneren faktoriseres, så da er ikke det en mulig vei å gå. Vi prøver derfor variabelskifte, siden telleren er en grad lavere enn nevneren.

Vi setter u=x5-5x3+10x-2.

Dette gir

dudx = 5x4-15x2+10= 5x4-3x2+2dx = du5x4-3x2+2

Vi setter inn for u og dx og får

x4-3x2+2x5-5x3+10x-2dx = x4-3x2+2u·du5x4-3x2+2  = 15duu = 15lnu+C = 15lnx5-5x3+10x-2 +C

3.2 a)

Løsning

v = dsdtds = v·dtds = v dts = v dt

3.2 b)

Løsning

s =032t+5dt= t2+5t03= 32+5·3-02+5·0= 24

Objektet flytter seg 24 meter i det angitte tidsrommet.

Til deg som har fysikk: Hvordan kan du løse oppgaven uten å integrere?

3.2 c)

Løsning

s = 136t2+4tdt= 2t3+2t213= 2t3+t213= 233+32-13+12= 227+9-2= 68

Objektet flytter seg 68 meter i det angitte tidsrommet.

3.2 d)

Løsning

s = 49t+1dt= 23·t32+t49= 23t·t+t49= 23·99+9-23·44+4= 543+9-163+4= 533 17,67

Objektet flytter seg cirka 17,7 meter i det angitte tidsrommet.

3.3 a)

Løsning

a = dvdtdv = a·dtdv = adtv = adt

3.3 b)

Løsning

v = a dt= 9,8 dt= 9,8t + C

Til deg som har fysikk: Hvordan kan du løse oppgaven uten å integrere?

3.3 c)

Løsning

v = 9,8t + C2 = 9,8·t + CC = 2

Dette gir følgende uttrykk for farten til objektet:

vt=9,8t+2

3.3 d)

Løsning

s = 010v dt= 0109,8t+2dt=  4,9t2+2t010= 4,9·102+2·10= 490+20= 510

Objektet forflytter seg 510 meter i det angitte tidsrommet.

3.4

Løsning

Den samlede inntekten de neste 10 årene vil være cirka 1 834 millioner kroner.

3.5 a)

Løsning

f = 1b-aabfxdx= 12-0023x+4dx= 1232x2+4x02= 1232·22+4·2= 12·14= 7

3.5 b)

Løsning

Siden funksjonen er ei rett linje, må gjennomsnittsverdien være gjennomsnittet av funksjonsverdiene i endepunktene. Vi kan derfor også beregne gjennomsnittsverdien som gjennomsnittet av to verdier:

f=f2+f02=10+42=7

3.5 c)

Løsning

f= 1b-aabfxdx= 12--1-12x2-2xdx= 1313x3-x2-12= 1313·23-22-13-13--12= 1383-4+13+1= 0.

3.6 a)

Algoritme

Programmet starter med å definere funksjonen fx.

Deretter gis informasjon om programmet, før starttid, sluttid og antall rektangler registreres som input fra bruker.

Bredden til hvert rektangel beregnes ut fra differansen mellom start- og sluttid delt på antall rektangler.

Startverdi for x settes lik oppgitt starttid.

Startverdi for totalt areal settes lik 0.

Ei løkke beregner arealet av hvert rektangel og summerer disse fortløpende. x-verdien økes med rektangelbredden for hver runde, og løkka gjentas så lenge verdien av x er mindre enn angitt sluttid.

Etter at løkka har stoppet, beregnes gjennomsnitt som totalt areal delt på differansen mellom sluttid og starttid, og gjennomsnittsverdien skrives ut.

3.6 b)

Program
Gjennomsnittstemperatur
1import math
2
3# Definerer funksjon
4def f(x):
5    return 3.9*math.sin(0.27*x+2.91)+4.1
6    
7# Informasjon gis
8print("Funksjonen f(x)=3,9*sin(0,27x+2,9)+4,1 angir temperaturen gjennom et døgn i Stavanger.")
9print("Dette programmet gjør en numerisk beregning av gjennomsnittsverdien")
10print("til temperaturen fra et tidspunkt til et annet.")
11
12x1 = int(input("Skriv inn starttid, hel time: "))
13x2 = int(input("Skriv inn sluttid, hel time: "))
14
15antallRektangler = int(input("Skriv inn antall rektangler:"))
16
17dx=(x2-x1)/antallRektangler
18
19# Startverdi for x settes lik nedre grense for x
20xVerdi=x1
21
22#Startverdi for totaltAreal
23totaltAreal=0
24
25# Løkke som beregner areal av hvert rektangel og summerer etter hvert
26while xVerdi<x2:
27    # beregner høyden av rektangel
28    fx=f(xVerdi)
29    
30    # beregner areal av rektangel
31    areal=fx*dx
32    
33    # legger til beregnet areal totalt areal
34    totaltAreal=totaltAreal+areal
35    
36    # beregner neste x-verdi
37    xVerdi=xVerdi+dx
38    
39snitt=totaltAreal/(x2-x1)
40print(f"Gjennomsnittstemperaturen fra kl. {x1} til kl. {x2} er {snitt:.1f}.")

3.6 c)

Løsning

Hvis vi forutsetter at temperaturfunksjonen har periode lik 24, vil gjennomsnittstemperaturen blir lik konstantleddet, det vil si 4,1. Konstantleddet i en sinusfunksjon tilsvarer likevektslinja, som representerer et gjennomsnitt for en hel periode.

3.7 a)

Løsning

Siden derivasjon og integrasjon er motsatte regneoperasjoner, kan vi finne en kostnadsfunksjon ved å bestemme integralet av funksjonen for grensekostnadene.

3.7 b)

Løsning

Gx = 0.05x2-7x+980Kx = 0.05x2-7x+980dx=  0.05·13x3-12·7x2+980x+C=  160x3-72x2+980x+C

3.7 c)

Løsning

K0 = 5 500160·03-72·02+980·0+C = 5 500C = 5 500

Kx = 160x3-72x2+980x+5 500

3.8

Løsning

a) Oppgaven spør etter f30=0,388, se linje 2 i CAS-utklippet nedenfor. 30 sekunder etter at pumpa er slått på, pumper den 0,39 L/s.

b) Vi må finne ut hvilken verdi funksjonen går mot når t blir stor. Oppgaven spør etter limtft=0,5, se linje 3 i CAS-utklippet nedenfor. Etter at pumpa har blitt varm, klarer den å pumpe 0,5 L/s.

c) Oppgaven spør etter samlet mengde når t0,60, som betyr integralet av funksjonen fra 0 til 60. Se linje 4 i CAS-utklippet. I løpet av det første minuttet klarer pumpa å pumpe 20,5 L.

d) Oppgaven spør etter hva den øvre integrasjonsgrensa skal være for at integralet av funksjonen fra 0 og oppover skal bli 500. Se linje 5 og 6 i CAS-utklippet. Pumpa må stå på i 17 minutter for å fylle tanken på 500 L.

3.9 a)

Løsning

V=πr2h = π·12·2m3=2π m36 280 dm3

Vanntanken inneholder cirka 6 280 liter vann når den er full.

3.9 b)

Løsning

Vi setter inn verdiene i uttrykket for utløpstida:

T = -a0Ayμπr22gydy = -20π·120,6π0,0122·9,81·ydy = -2010,6·0,0122·9,81·ydy

Det bestemte integralet beregnes i CAS:

Det tar 10 642 sekunder å tømme vanntanken, det vil si cirka 3 timer.

3.9 c)

Løsning

μ=0,6. r=0,01.

Radius for tanken lik 1 meter gir Ay=π·12=π.

Vannstanden skal senkes fra a=3 m til b=1 m.

Vi setter inn verdiene i uttrykket for utløpstida:

T = -abAyμπr22gydy = -31π0,6π0,0122·9,81·ydy = -3110,6·0,0122·9,81·ydy

Det bestemte integralet beregnes i CAS:

Det tar 5 509 sekunder å tømme tanken, det vil si cirka 1,5 time.

3.9 d)

Løsning

Vi ser at det tar kortere tid å senke vannstanden i tanken som er tre meter høy. Dette skyldes at det virker et større trykk på vannet som skal ut av denne tanken, siden tanken inneholder mer vann totalt.

3.9 e)

Løsning

V=l·b·h = 3·2·1,05 m3=6,3 m3=6 300 dm3

Bassenget rommer 6 300 liter når det er helt fullt.

3.9 f)

Løsning

μ=0,6. r=0,01.

Arealet av bunnflaten, Ay=2·3 =6.

Vannstanden skal senkes fra a=1,05 m til b=0 m.

Vi setter inn verdiene i uttrykket for utløpstida:

T = -1,50Ayμπr22gydy = -1,5060,6π0,0122·9,81·ydy

Det bestemte integralet beregnes i CAS:

Det tar 14 727 sekunder å tømme det prismeformede bassenget, det vil si cirka 4 timer.

3.9 g)

Løsning

Vi har den samme mengden vann i bassenget og i sylinderen, men vannet i bassenget fordeler seg over en større flate enn vannet i sylinderen. Dette gjør at vannet i sylinderen har større statisk trykk (på grunn av tyngdekraften) siden det har større høyde, og vannet blir derfor presset ut av den sylinderformede tanken med større trykk enn det som er tilfellet i bassenget. Det går derfor raskest å tømme den sylinderformede tanken.

3.10 a)

Løsning

Vi tegner hvert omdreiningslegeme for seg:

Overflate(u,f(u)sin(t),f(u)cos(t),u,6,10,t,0,2pi)

Overflate(u,g(u)sin(t),g(u)cos(t),u,0,6,t,0,2pi)

3.10 b)

Løsning

Toppen som har form som ei halvkule, har en overflate som er tilnærmet lik 101 cm2.

Den nederste delen som har form som ei avkortet kjegle, har en overflate som er tilnærmet lik 373 cm2.

Den totale overflaten er summen av de to overflatene, som er 474 cm2.

3.11 a)

Løsning

3.11 b)

Løsning

Det er plass til 533 cm3 drikke i drikkedelen av glasset hvis det er fylt helt opp. Dette tilsvarer 0,533 liter drikke.

3.11 c)

Løsning

Det er plass til 192 cm3 væske i drikkebegerets "mellomrom". Dette tilsvarer 1,92 desiliter.


CC BY-SA 4.0Skrevet av Vibeke Bakken.
Sist faglig oppdatert 01.07.2022