Hopp til innhold
Oppgave

Sparing

Her kan du jobbe med oppgaver der du kan bruke det du har lært om rekker og sparing.

1.2.1

Mads ønsker å spare til bolig og oppretter en BSU-konto (boligsparing for ungdom) i sin lokale bank. Han planlegger å sette inn 20 000 kroner på denne kontoen 1. januar hvert år i 8 år. Han regner med å få en årlig rente på 4 prosent.

a) Sett opp en eksplisitt formel for an i ei geometrisk rekke du kan bruke til å regne ut hvor mye som står på kontoen like etter at Mads har satt inn det 8. beløpet. Gjør utregningen.

Løsning

Det siste beløpet Mads setter inn, er a1, og like etter at det er satt inn, har det ikke rukket å forrente seg i det hele tatt. Det betyr at vi får at a1=20 000 og k=1,04.

En eksplisitt formel for rekka blir

an = a1·kn-1= 20 000·1,04n-1

S8 gir oss beløpet

S8=20 000·1,048-11,04-1=184 285

(Du kan selvsagt også finne denne summen i GeoGebra hvis du ønsker det.)

Mads har 184 285 kroner på kontoen like etter at han har satt inn det 8. beløpet.

b) Sett opp en eksplisitt formel for an i ei geometrisk rekke du kan bruke for å regne ut hvor mye som står på kontoen til Mads ett år etter at han har satt inn det 8. beløpet. Gjør utregningen.

Løsning

Det siste beløpet Mads setter inn, er også her a1, men nå har det fått forrente seg i et år. Det betyr at vi får at a1=20 000·1,04. Vi har fortsatt at k=1,04.

En eksplisitt formel for rekka blir

an = a1·kn-1= 20 000·1,04·1,04n-1= 20 000·1,04n

S8 gir oss beløpet

S8=20 000·1,04·1,048-11,04-1=191 656

Det står 191 656 kroner på kontoen ett år etter at Mads setter inn det 8. beløpet.

c) Forklar hvordan du kan bruke rekka du fant i b), til å regne ut hvor mye som står på kontoen like etter at Mads har satt inn det 8. beløpet. Gjør utregningen.

Løsning

Vi kan bruke rekka fra b) til å finne ut hvor mye som står på kontoen like før Mads setter inn det 8. beløpet, og så kan vi legge til de 20 000 han setter inn. Det betyr at vi må finne S7:

S7 = 164 285

S7 + 20 000 = 184 285

d) Mads bestemmer seg for å la pengene stå enda noen år, samtidig som han fortsetter å spare 20 000 kroner hvert år. Han ser for seg at han trenger 215 000 kroner i egenkapital for å få råd til leilighet. Når vil han få det?

Løsning

Vi velger rekka som angir summen like etter at et innskudd er gjort, og setter dette lik 215 000:

Vi ser at beløpet vil passere 215 000 kroner en gang etter at det 9. beløpet er satt inn. Vi sjekker hva som skjer når rentene blir lagt til i slutten av året, altså hvor mye som står på kontoen like før det neste beløpet blir lagt til:

Vi ser at beløpet passerer 215 000 kroner en gang i løpet av det 9. året. For å finne ut nøyaktig når Mads kan ta ut pengene sine, må vi ta utgangspunkt i beløpet som sto på kontoen like etter at det 9. beløpet blir satt inn. Vi bruker det vi fant vi i b), og legger til 20 000 kroner:

191 656 +20 000=211 656

Dette gir følgende likning:

211 656·1,04x  =  215 000x = 0,4

Dette betyr at Mads kan ta pengene ut etter at 40 prosent av det 10. året har gått, det vil si etter omtrent 5 måneder.

e) Lag et program som Mads kan bruke til å få oversikt over hvor mye som står på kontoen 1. januar, like etter at han har satt inn et beløp, og 31. desember, etter at rentene er lagt til, de første 15 årene dersom han fortsetter å spare.

Løsning
python
1innskudd = 20000
2vekstfaktor = 1.04
3Kontoetter = ["Beløp etter innskudd",innskudd]
4Kontofoer = ["Beløp før innskudd",0]
5år = ["år",0]
6
7def konto(x):
8    return innskudd*vekstfaktor**(x-1)
9
10for i in range (2,16):
11    Kontoetter.append(Kontoetter[i-1]+konto(i))
12    Kontofoer.append(Kontoetter[i]-innskudd)
13    år.append(i-1)
14
15print(f"{år[0]:<5}{Kontofoer[0]:<20}{Kontoetter[0]:<20}")   
16
17for i in range(1,len(år)):
18    print(f"{år[i]:<5}{Kontofoer[i]:18.0f}{Kontoetter[i]:22.0f}")

Forklaring til programmet:

I de to første linjene definerer vi størrelsen på innskuddet og vekstfaktoren.

I linje 3–5 oppretter vi lister for beløpet på kontoen før og etter innskudd og antall år. Legg merke til at det første året er år 0, siden det er da Mads begynner sparingen.

I linje 7 og 8 definerer vi funksjonen for leddene i rekka. Legg merke til at vi her har valgt den rekka som regner ut beløpet på kontoen like etter at Mads har gjort et innskudd.

I linje 10–13 har vi ei for-løkke som legger til summene i listene.

I linje 15 skriver vi ut overskriftene med en gitt kolonnebredde.

I linje 17 og 18 skriver vi ut tallene uten desimaler.

1.2.2

Torbjørn er født 1. januar 2005 og har en utrolig grei bestemor, som har spart til ham hele livet. Hun har satt inn 200 kroner hver eneste måned, den første gangen var den dagen han ble født. Det har vært et gjennomsnitt på 3 prosent årlig rente. Vi regner dette om til ei månedsrente på 0,25 prosent. Dette blir ikke helt nøyaktig, men siden renta har variert mye på de 18 årene, kan vi tillate oss en slik forenkling.

a) Torbjørn får se kontoutskriften for første gang på 18-årsdagen sin, før bestemor har satt inn månedens beløp. Omtrent hvor mye står det på kontoen?

Løsning

Med ei månedlig rente på 0,25 prosent er vekstfaktoren k=1,0025. Vi skal sjekke hvor mye som står på kontoen når det siste beløpet som er satt inn, har fått forrente seg en måned. Det betyr at a1=200·1,0025. En eksplisitt formel for rekka blir

an = 200·1,0025·1,0025n-1= 200·1,0025n

Torbjørn fyller 18 år 1. januar 2023, og på dette tidspunktet har bestemoren satt inn penger 18·12=216 ganger.

Vi finner summen av de 216 første leddene i rekka:

Det står omtrent 57 300 kroner på kontoen på Torbjørns 18-årsdag.

Torbjørn får 10 000 kroner i 18-årspresang av bestemoren sin, og så grei som hun er, fortsetter hun også den månedlige sparingen. I tillegg bestemmer han seg for å spare 5 000 kroner av bursdagsgavepengene sine hvert år og sette dem inn på kontoen 1. januar. Han begynner på 18-årsdagen. Vi regner med at rentene vil være uendret på 3 prosent årlig.

b) Hvor mye står det på kontoen hans dagen etter at han har fylt 23 år?

Løsning

Her må vi regne ut tre forskjellige beløp.

Det ene er summen av rekka med penger fra bestemor, som fortsetter å komme jevnt og trutt hver 1. januar. Denne summen kan vi finne ved hjelp av den samme rekka som i a) og så legge på de 200 kronene som kommer inn på 23-årsdagen hans. Vi må først finne ut hvor mange ledd det blir i rekka:

n=23·12=276

Så finner vi resultatet av bestemors jevne sparing:

I tillegg har vi de 10 000 kronene som han fikk av bestemoren i 18-årsdagsgave. Disse pengene står stille og forrenter seg i 5 år:

10 000 kr ·1,035 =11 593 kr

Til slutt må vi regne ut hvor stort beløp som kommer ut av Torbjørns egen sparing. Han setter inn de første 5 000 kronene 1. januar 2023 og de siste 1. januar 2028. Dette blir 6 beløp, hvorav det siste ikke har rukket å forrente seg.

Det innebærer at vi kan bruke ei geometrisk rekke med a1=5 000 og k=1,03 for å finne dette beløpet:

Til slutt legger vi sammen de tre beløpene:

32 342 kr + 11 593 kr + 79 758 kr =123 693 kr

Dagen etter at Torbjørn har fylt 23 år, står det cirka 123 693 kroner på kontoen hans.


CC BY-SA 4.0Skrevet av Tove Annette Holter, Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist faglig oppdatert 09.03.2022