Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Analyse av funksjoner med derivasjon og integrasjon

Her får du noen oppgaver der du får øvd på generell funksjonsanalyse. Du finner flere slike oppgaver ved å gå til kapittelet om funksjonsanalyse i R1 eller S1.

Prøv å løse så mange oppgaver som mulig uten hjelpemidler. Kontroller svarene med CAS etterpå.

FM-1

Funksjonen f er gitt ved

fx=x3+3x2

I denne oppgaven skal vi gjøre mest mulig uten hjelpemidler.

a) Finn nullpunktene til funksjonen.

Løsning

Nullpunkter:

fx = 0x3+3x2 = 0x2x+3 = 0x2 = 0        x+3=0x = 0        x=-3

b) Finn eventuelle stasjonære punkter til funksjonen og avgjør hva slags type stasjonære punkter det er.

Løsning

Vi finner de stasjonære punktene der den deriverte er 0.

f'x=3x2+3·2x=3x2+6x

Stasjonære punkter:

f'x = 03x2+6x = 03xx+2 = 03x = 0        x+2=0x = 0        x=-2

Den deriverte er en andregradsfunksjon med positivt tall foran x2. Da vet vi at

  • f'x er positiv når x<-2

  • f'x er negativ når -2<x<0

  • f'x er positiv når x>0

Da har vi et toppunkt når x=-2 og et bunnpunkt når x=0.

f-2 = -23+3·-22=-8+12=4f0 = 03+3·02=0

Vi får

  • et toppunkt i -2,4

  • et bunnpunkt i 0,0

Alternativ løsning

Siden f'x er et polynom, er det bare i nullpunktene den kan skifte fortegn. Vi tester med verdier mellom nullpunktene:

f'-3 = 3·-32+6·-3=27-18=9f'-1 = 3·-12+6·-1=3-6=-3f'1 = 3·12+6·1=3+6=9

Vi kan tegne fortegnslinje for f'x, men vi trenger ikke å gjøre det. Den deriverte går fra å være positiv når x<-2 til å være negativ når -2<x<0, og positiv når x>2. Da har vi et toppunkt når x=-2, og et bunnpunkt når x=0.

f-2 = -23+3·-22=-8+12=4f0 = 03+3·02=0

Vi får

  • et toppunkt i -2,4

  • et bunnpunkt i 0,0

c) Finn krumningsforholdene til funksjonen. Finn eventuelle vendepunkter og likningen for eventuelle vendetangenter.

Løsning

Vi må finne den dobbeltderiverte/andrederiverte.

f'x = 3x2+6xf''x = 3·2x+6= 6x+6

Vi må sjekke om f''x skifter fortegn noe sted. Dette kan vi gjøre ved å sette opp en ulikhet.

f''x > 06x+6 > 06x+1 > 0x > -1

Vi kan tegne fortegnsskjema, men det er ikke nødvendig. Den andrederiverte skifter fortegn for x=-1, så vi har et vendepunkt der. Vi regner ut

f-1=-13+3·-12=-1+3=2

Dette betyr at

  • grafen vender den hule siden ned når x<-1

  • grafen vender den hule siden opp når x>-1

  • vi har et vendepunkt i -1,f-1=-1,2

For å finne vendetangenten må vi regne ut

f'-1=3-12+6·-1=3-6=-3

Vi bruker ettpunktsformelen for å finne vendetangenten.

y-f-1 = f'-1x--1y-2 = -3x+1y = -3x-3+2= -3x-1

Vendetangenten er y=-3x-1.

d) Vi antar nå at funksjonen viser hvor mange liter vann som renner i en bekk per sekund. Hvor mye vann rant det til sammen på de tre sekundene i intervallet [-2,1]?

Løsning

Dette betyr at vi skal finne samlet mengde for funksjonen i dette intervallet. Det er det samme som integralet av funksjonen i intervallet. Samlet mengde i intervallet [-2,1] blir

-21fxdx = -21x3+3x2dx= 14x4+x3-21= 14·14+13-14·-24+-23= 14+1-4+8= 214

Totalt rant det 214 L=5,25 L vann i bekken i intervallet [-2,1].

e) Hva er gjennomsnittsverdien til funksjonen i intervallet [-2,1]?

Løsning

Gjennomsnittsverdien f til funksjonen blir

f = 11--2-21fxdx= 13·214= 74

(Vi brukte resultatet i forrige oppgave i utregningen.)

FM-2 (bare for R2)

Vi bruker samme funksjon som i forrige oppgave: fx=x3+3x2. Vi lar enheten på x- og y-aksen være dm.

a) Hvor lang er grafen i dette intervallet?

Løsning

Lengden s av grafen i intervallet er gitt ved

s = ab1+yx2dx= -211+f'x2dx= -211+3x2+6x2dx

Vi løser dette integralet med CAS i GeoGebra.

Skjermutklipp av CAS-utregning med GeoGebra. På linje 1 er det skrevet f av x kolon er lik x i tredje pluss 3 x i andre. Svaret er det samme. På linje 2 er det skrevet integralet fra minus 2 til 1 av rota av parentes 1 pluss f derivert av x i andre parentes slutt d x. Svaret med tilnærming er 8,81.

Buelengden er 8,81 dm.

b) Tegn omdreiningslegemet til funksjonen f i intervallet [-2,1] med GeoGebra når grafen roterer rundt x-aksen.

Løsning

Først avgrenser vi funksjonen med kommandoen g(x)=f(x),-2≤x≤1 i algebrafeltet. Deretter skriver vi Overflate(g,2π,xAkse).

Illustrasjon som viser omdreiningslegemet av funksjonen f i intervallet fra minus 2 til 1, som er tegnet i 3D-grafikkfeltet til GeoGebra.

c) Omdreiningslegemet i forrige oppgave skal brukes til å lage et fat med toppen mot venstre. Fatet skal lages i glass. Hvor mye glass går med til foten dersom den skal være av massivt glass?

Løsning

Foten utgjør den delen av funksjonen f som ligger i intervallet 0,1. Mengden glass blir derfor lik volumet av omdreiningslegemet i dette intervallet.

V = 01π·fx2dx= π01x3+3x22dx= π01x6+2·x3·3x2+3x22dx= π01x6+6x5+9x4dx= π 17x7+x6+95x501= π17·1+1+95-0= π·5+35+6335= 10335π 9,25

Volumet av glassmengden som trengs, er 9,25 dm3 eller 9,25 L.

Denne oppgaven er mye enklere med CAS ...

d) Omtrent hvor mye vil fatet romme?

Løsning

Dersom veggene i fatet er tynne, blir dette omtrent lik volumet av omdreiningslegemet i intervallet -2,0. Vi løser dette med CAS.

Skjermutklipp av CAS-utregning med GeoGebra. På linje 1 er integralet av pi multiplisert med f av x i andre fra minus 2 til 0 regnet ut til 416 trettifemdels pi. På linje 2 er dette tilnærmet til 37,34.

Fatet vil romme omtrent 37 L.

e) Fatet skal belegges utvendig med gull. Hvor stort areal skal dekkes av gull?

Løsning

Dette blir det samme som overflaten av omdreiningslegemet i hele intervallet, det vil si i -2,1.

Skjermutklipp av CAS-utregning med GeoGebra. På linje 1 er det skrevet O kolon er lik 2 pi integralet fra minus 2 til 1 av f av x multiplisert med rota av parentes 1 pluss f derivert av x i andre parentes slutt d x. Svaret med tilnærming er O kolon er lik 108,67.

Et areal på 108,67 dm2 skal dekkes med gull.

f) Hvorfor får vi problemer med å lage dette fatet nøyaktig etter oppskriften i praksis?

Løsning

Fra oppgave a) og b) har vi at funksjonen f har et nullpunkt i origo. Det betyr at fotdelen og skåldelen av fatet ikke henger sammen. I praksis må fatet ha en viss tykkelse overalt. Funksjonen kan derfor egentlig ikke ha et nullpunkt mellom integrasjonsgrensene i det intervallet vi ser på.

FM-3

Funksjonen f er gitt ved

fx=3x4-4x3

Svar på så mange spørsmål som mulig uten hjelpemidler.

a) Finn nullpunktene til funksjonen.

Løsning

Nullpunkter:

fx = 03x4-4x3 = 0x33x-4 = 0x3 = 0        3x-4=0x = 0        x=43

b) Finn eventuelle stasjonære punkter til funksjonen og avgjør hva slags type stasjonære punkter det er.

Løsning

Vi finner de stasjonære punktene der den deriverte er 0.

f'x=3·4x3-4·3x2=12x3-12x2

Stasjonære punkter:

f'x = 012x3-12x2 = 012x2·x-1 = 012x2 = 0        x-1=0x = 0        x=1

Siden f'x er et polynom, er det bare i nullpunktene den kan skifte fortegn. Her velger vi å teste med verdier mellom nullpunktene:

f'-1 = 12·-13-12·-12=-12-12<0f'12 = 12·123-12·122=128-124<0f'2 = 12·23-12·22=12·8-12·4>0

Den deriverte er negativ på begge sider av nullpunktet x=0. Det betyr at det må være et terrassepunkt der. Den deriverte går fra å være negativ når 0<x<1, til å være positiv når x>1. Da har vi et bunnpunkt når x=1, og vi har ingen flere stasjonære punkter.

f0 = 0f1 = 3·14-4·23=3-4=-1

Vi får

  • et terrassepunkt i 0,0

  • et bunnpunkt i 1,-1

c) Finn krumningsforholdene til funksjonen. Finn eventuelle vendepunkter og likningen for eventuelle vendetangenter.

Løsning

Vi må finne den dobbeltderiverte/andrederiverte.

f'x = 12x3-12x2f''x = 12·3x2-12·2x= 36x2-24x

Vi finner nullpunktene til f''x.

f''x = 036x2-24x = 012x3x-2 = 012x = 0        3x-2=0x = 0        x=23

Vi tester med x-verdier på alle sider av nullpunktene.

f''-1 = 36·-12-24·-1=36+24>0f''12 = 36·122-24·12=364-242=9-12<0f''1 = 36·12-24·1=36-24>0 

Vi kan tegne fortegnsskjema hvis vi vil, men det er ikke nødvendig. Den andrederiverte skifter fortegn for begge nullpunktene, så vi har to vendepunkt, ett for x=0 og ett for x=23. Vi regner ut

f23 = 3·234-4·233= 3·1681-4·827= 1627-3227= -1627

Dette betyr at

  • grafen vender den hule siden opp når x<0, og når x>23

  • grafen vender den hule siden ned når 0<x<23

  • vi har vendepunkt i 0,0 og i 23,-1627

Siden vendepunktet i origo er et terrassepunkt, vil likningen for tangenten der være y=0.

For å finne vendetangenten i det andre vendepunktet må vi regne ut

f'23 = 12·233-12·232= 12·827-12·49= 329-489= -169

Vi bruker ettpunktsformelen for å finne vendetangenten, som blir

y-f23 = f'23x-23y+1627 = -169x-23y = -169x+3227-1627= -169x+1627

d) Hva er gjennomsnittsverdien til funksjonen i intervallet 0,43?

Løsning

Vi har at

f=143-0043fxdx

Vi regner dette med CAS siden vi skal integrere f, som vil bety at vi må regne ut brøker som skal opphøyes i femte potens.

Skjermutklipp av CAS-utregning med GeoGebra. På linje 1 står det f av x kolon er lik 3 x i fjerde minus 4 x i tredje. På linje 2 er følgende regnet ut: 1 delt på parentes 4 tredjedeler minus 0 parentes slutt multiplisert med integralet fra 0 til 4 tredjedeler av f av x d x. Svaret er minus 64 delt på 135.

Gjennomsnittsverdien f=-64135.

e) Bare for R2: Hva er buelengden til grafen til funksjonen i intervallet 0,43?

Løsning

Lengden s av grafen i intervallet er gitt ved

s = ab1+yx2dx= 0431+f'x2dx

Vi løser dette integralet med CAS i GeoGebra.

Skjermutklipp av CAS-utregning med GeoGebra. På linje 3 er integralet fra 0 til 4 tredjedeler av rota av parentes 1 pluss f derivert av x i andre parentes slutt. Svaret med tilnærming er 2,58.

f) Bare for R2: Finn volumet og overflatearealet av det omdreiningslegemet du får når grafen til f i intervallet 0,43 dreies rundt x-aksen.

Løsning

Vi har fra a) og b) at funksjonen f har nullpunkter i x=0 og x=43, og at funksjonen har et bunnpunkt for x=1. Det betyr at grafen ligger under x-aksen i intervallet vi skal integrere over, med unntak av endepunktene der funksjonen har nullpunkt. Da må vi bruke |fx| i formelen for overflaten av omdreiningslegemet for å få positivt svar.

Skjermutklipp av CAS-utregning med GeoGebra. På linje 4 er integralet fra 0 til 4 tredjedeler av pi multiplisert med f av x i andre regnet ut til 1,49 med tilnærming. På linje 5 er 2 pi multiplisert med integralet fra 0 til 4 tredjedeler av absoluttverdien av f av x multiplisert med rota av parentes 1 pluss f derivert av x i andre parentes slutt regnet ut til 7,77 med tilnærming.

Volumet til omdreiningslegemet er 1,49, mens overflaten er 7,77.

CC BY-SASkrevet av Bjarne Skurdal.
Sist faglig oppdatert 14.04.2023

Læringsressurser

Funksjonsanalyse og modellering