Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Funksjonsanalyse og modellering – blandede oppgaver

Gjør varierte oppgaver om funksjonsanalyse og modellering her.

Oppgaver

FM-100

Vi skal finne ekstremalpunktene til funksjonen

fx=3cos2x-123sin2x

Vi skal vise at vi kan skrive om denne funksjonen til en generell sinusfunksjon.

a) Start med å skrive om funksjonen uten hjelpemidler til en sum av en sinusfunksjon og en cosinusfunksjon ved hjelp av identiteten

cos2v=cos2v-sin2v

b) Forklar hvordan du kan skrive funksjonen f på en enda enklere måte.

c) Forenkle funksjonen f ved hjelp av framgangsmåten i b).

d) Finn ekstremalpunktene til funksjonen f uten hjelpemidler.

e) Gjør hele oppgaven med CAS.

FM-101

Aleksander driver med svømming. Han har notert hvor mye han hadde trent hver dag de åtte første dagene i februar.

Han fant at tida Tx han brukte på treningen per dag, var gitt ved funksjonen

Tx=0,6x3-8x2+28x+42,  DT=1,2,3,4,5,6,7,8

Treningsmengden Tx er i minutter, og x er datoen, som betyr at for eksempel T2 er treningsmengden 2. februar.

Løs oppgavene med bruk av programmering.

a) Når trente Aleksander mest? Hvor mange minutter trente han da?

b) Hvor mye trente han til sammen disse 8 dagene?

FM-102

Tabellen nedenfor viser hvordan verdien til en bil sank etter at den var ny i starten av januar 2012.

Verdiutvikling på bil

År

Verdi

2012600 000
2014400 000
2016300 000
2018240 000
2020160 000
2022120 000

a) Finn en matematisk modell Vx som kan beskrive verdiendringen på bilen.

Tips til oppgaven

Her kan det være lurt å velge x lik alderen på bilen.

b) Beskriv hvordan verdien til bilen endret seg.

c) Hvor lang tid tok det ifølge modellen før verdien til bilen ble halvert?

d) Når sank verdien til bilen mest? Hvor mye sank den i verdi per år da?

e) Hvor mye sank verdien i gjennomsnitt per år i løpet av de 10 første årene?

f) Når var verditapet per år omtrent like stort som det gjennomsnittlige verditapet per år de 10 første årene?

FM-103

Marie målte hvor mye nedbør som kom hver time i løpet av et døgn det regnet hele tida. Du kan laste ned målingene som ei semikolonseparert CSV-fil nedenfor. (Vi anbefaler at du endrer navn på CSV-fila etter at du har lastet den ned.)

Filer

a) Bruk Python og finn en matematisk modell som passer godt med målingene til Marie. Tegn grafen til modellen sammen med målingene.

b) Bruk Python og finn ut hvor mye det regnet dette døgnet, både ved å bruke modellen og målingene.

c) Bruk Python og finn ut hvor mye det regnet i gjennomsnitt per time dette døgnet både ved å bruke modellen og målingene.

d) Bruk Python og finn ut når det regnet mest per time både ved å bruke modellen og målingene.

e) Gjør de samme deloppgavene ved å bruke GeoGebra.

Tips til oppgaven

Åpne CSV-fila i et regneark og kopier cellene over i regnearkdelen til GeoGebra.

Før du gjør det, må du på forhånd passe på at Excel leser punktum som desimalskilletegn. Velg "Fil" på menylinja i Excel, deretter "Alternativer" og så "Avansert". Ta bort markeringen ved "Bruk systemskilletegn", ta bort det som står i feltet "Desimalskilletegn", og skriv et punktum der. Trykk på "OK".

FM-104

Nedenfor kan du laste ned ei GeoGebra-fil med temperaturen målt i °C annenhver time etter midnatt på et feriested.

Filer

a) Finn en modell for temperaturen T1 gitt på formen T1x=Asinkx+𝜑+d der x er antall timer etter midnatt.

b) Hva er perioden til modellen T1?

På et annet feriested varierer temperaturen mer. Minimumstemperaturen er 18 °C, og maksimumstemperaturen er 34 °C. Maksimumstemperaturen og minimumstemperaturen inntreffer på samme tidspunkt på døgnet som på det første feriestedet.

c) Finn en modell for temperaturen T2 på dette feriestedet når vi antar at T2 er på samme form som T1, og tegn grafene til T1 og T2 i det samme koordinatsystemet.

d) Hadde de to feriestedene den samme gjennomsnittstemperaturen dette døgnet?

FM-105

En bil kjører med farten 10 m/s. Diameteren på hjulet er 52 cm. Hvis vi følger et punkt ytterst på bilhjulet, vil høyden h på punktet over bakken variere som en sinusfunksjon.

a) Lag en modell som viser høyden på et slikt punkt som funksjon av tida t målt i sekunder.

b) Bruk modellen til å finne ut hvor mange ganger hjulet roterer på ett sekund. Kontroller svaret ved å ta utgangspunkt i farten til bilen og omkretsen til hjulet.

c) Ventilen på hjulet sitter 7 cm fra ytterkanten av hjulet. Lag en tilsvarende modell for høyden over bakken til ventilen.

FM-106

(Basert på oppgave 4 del 2 eksamen R2 våren 2012)

En automatisk strømbryter for utelys skal programmeres. Lyset skal slås på når det begynner å mørkne. Dette tidspunktet varierer gjennom året. En modell for tidspunktet er gitt ved

ft=19-4cosπ180·t

der ft er tidspunktet lyset skal slås på, målt i timer etter midnatt, og der t er antall dager regnet fra nyttår. I denne modellen forutsettes det at alle måneder har 30 dager.

a) Regn ut f85. Hva betyr dette tallet?

b) Tegn grafen til f. Bestem perioden, amplituden og likevektslinja til f.

c) Hva er gjennomsnittlig tidspunkt i løpet av året for når lyset slås på?

d) Bestem når på året lyset slås på klokka 18.00.

e) Bestem når på året dagslyset varer lengst ifølge modellen.

f) Juster modellen så den passer bedre til at et år er 365 dager, og at 21. desember er den mørkeste dagen i året.

FM-107

(Basert på oppgave 2 del 2 eksamen R2 våren 2016)

Daglengden D i Bergen er tilnærmet gitt ved funksjonen

Dt=6,63sin0,0172t-1,39+12,5

Her er Dt daglengden målt i timer, og t er antall dager fra nyttår.

a) Tegn grafen til D for t0,365.

b) Bruk Dt til å bestemme den korteste og den lengste daglengden i Bergen.

c) Når er daglengden i Bergen 14 timer?

d) Undersøk på hvilken dato daglengden vokser raskest. Hvor mye øker daglengden per døgn da?

FM-108

(Basert på oppgave 5 del 1 eksamen R2 høsten 2018)

Skjematisk tegning av bølgemønster i vann. Det er tegnet inn tre bøyer som flyter på vannet. Én bøye er tegnet på det høyeste punktet på en bølge, en annen er tegnet på det laveste punktet. Den tredje bøyen er tegnet mellom det høyeste og det laveste punktet. Avstanden mellom det høyeste og laveste punktet er 2,4 meter. Illustrasjon.

En bøye beveger seg opp og ned med bølgene. Bildet viser bøyen sett ved tre ulike tidspunkter. I løpet av 4 s vil bøyen bevege seg 2,4 m i vertikal retning fra det høyeste punktet til det laveste punktet.

La ft være høyden til bøyen (i meter) over likevektslinja ved tidspunktet t (målt i sekund). Gå ut fra at bøyen er på sitt høyeste punkt når t=0. Vi er interessert i bevegelsen til bøyen de første 10 sekundene.

Vi går ut fra at ft kan skrives på formen

ft=Asinct+𝜑+d

a) Bestem funksjonsuttrykket til ft.

b) Når er bøyen på likevektslinja?

c) Når er bøyen 0,6 m over likevektslinja?

d) Når beveger bøyen seg raskest opp og ned?

e) Når er den vertikale (loddrette) akselerasjonen til bøyen størst?

FM-109

(Basert på oppgave 1 del 2 eksamen R2 våren 2020)

Tabellen nedenfor viser det elektriske energiforbruket ("strømforbruket") for en bolig måned for måned i 2019. Energiforbruket er målt i kWh.

Energiforbruk gjennom et år

Måned

Energiforbruk (kWh)

11 540
21 480
31 320
41 050
5800
6750
7660
8730
9940
101 170
111 300
12

1 520

Du kan laste ned ei GeoGebra-fil med dataene nedenfor.

Filer

a) Finn en trigonometrisk funksjon som passer godt med informasjonen i tabellen.

For en annen bolig er funksjonen f gitt ved

ft=1 300+730sin0,52t+1,07

en god modell for energiforbruket per måned i 2019. Her er f1 forbruket i januar, f2 forbruket i februar og så videre.

b) Når økte forbruket raskest, ifølge modellen f?

c) Bestem 012ftdt. Gi en praktisk tolkning av svaret.

d) Hva var det gjennomsnittlige energiforbruket per måned i 2019?

Energiprisen varierer også med tida på året. Funksjonen p gitt ved

pt=0,85+0,17sin0,52t+1,07

er en god modell for energiprisen i kroner per kWh. Her er p1 den gjennomsnittlige energiprisen i januar, p2 den gjennomsnittlige prisen i februar og så videre.

e) Bestem den årlige energikostnaden til boligen dersom vi legger modellene f og p til grunn.

Løsninger

Løsning FM-100 a)

cos2x = cos2x-sin2x= cos2x-1-cos2x= 2cos2x-1

Dette gir

cos2x=12+12cos2x

Funksjonen blir

fx = 3cos2x-123sin2x= 312+12cos2x-123sin2x= -123sin2x+32cos2x+32

Løsning FM-100 b)

Et ledd med en sinusfunksjon og en cosinusfunksjon med samme argument (slik som her) kan slås sammen til en enkel sinusfunksjon. Du finner framgangsmåten på teorisiden "Sammenslåing av trigonometriske funksjoner".

Løsning FM-100 c)

fx = -123sin2x+32cos2x+32= Asin2x+𝜑

der

a,b=-123,32

og

A = a2+b2= -1232+322= 34+94= 124= 3

og

tan𝜑=ba=32-123=-33=-3

Siden a,b ligger i 2. kvadrant, må 𝜑 gjøre det også. Vi får

𝜑=2π3

og funksjonen f kan skrives som

fx=3sin2x+2π3+32

Løsning FM-100 d)

Grafen vil ha toppunkter der

sin2x+2π3 = 12x+2π3 = π2+k·2π2x = π2-2π3+k·2π= -π6+k·2π= 11π6+k·2πx = 11π12+k·π ,   k

y-verdien til toppunktene blir

3·1+32=32+3

Grafen vil ha bunnpunkter midt imellom toppunktene, det vil si når

x = 11π12+k·π-π2 = 11π6+k·π-6π12 = 5π12+k·π

y-verdien til bunnpunktene blir

3·-1+32=32-3

Vi får at

  • toppunktene til f er 11π12+k·π,32+3

  • bunnpunktene til f er 5π12+k·π,32-3

Løsning FM-100 e)

Funksjonsanalyse med CAS i GeoGebra. På linje 1 er den opprinnelige funksjonen f i oppgaven skrevet inn. På linje 2 er det skrevet g av x kolon er lik TrigKombiner parentes f komma, sinus til 2 x parentes slutt. Svaret er g av x kolon er lik rot 3 multiplisert med sinus til parentes 2 tredjedels pi pluss 2 x parentes slutt pluss 3 halve. På linje 3 er f derivert av x er lik 0 skrevet inn. Svaret med "Løs" er x er lik k 1 pi pluss 15 tolvtedels pi eller x er lik k 2 pi minus 1 tolvtedels pi. På linje 4 er f av 5 tolvtedels pi regnet ut til minus 1 fjerdedel multiplisert med parentes 4 rot 3 minus 6 parentes slutt. På linje 5 er f av minus 1 tolvtedels pi regnet ut til minus 1 fjerdedel multiplisert med parentes minus 4 rot 3 minus 6 parentes slutt. På linje 6 er det skrevet dollartegn 4 er lik er lik 3 halve minus rot 3. Svaret er true. På linje 7 er det skrevet dollartegn 5 er lik er lik 3 halve pluss rot 3. Svaret er true. Skjermutklipp.

På linje 6 og linje 7 sjekker vi at vi får samme svar for topp- og bunnpunktene som i oppgave d).

Løsning FM-101 a)

Vi lager et program som går systematisk gjennom de aktuelle funksjonsverdiene og plukker ut største og minste funksjonsverdi.

python

1def T(x):
2  return 0.6*x**3 - 8*x**2 + 28*x + 42
3  
4topp, bunn = 0, 1000
5x_min, x_maks = 1, 8
6x_topp, x_bunn = x_min, x_min
7
8for i in range(x_min, x_maks + 1):
9  if T(i) > topp:
10    x_topp = i
11    topp = T(i)
12  if T(i) < bunn:
13    x_bunn = i
14    bunn = T(i)
15    
16print(f"Aleksander trente mest den {x_topp}. februar, og da trente han i {topp:.1f} minutter.")
17print(f"Han trente minst den {x_bunn}. februar, og da trente han i {bunn:.1f} minutter.")

Vi får denne utskriften:

"Aleksander trente mest den 2. februar, og da trente han i 70.8 minutter.
Han trente minst den 6. februar, og da trente han i 70.8 minutter."

Løsning FM-201 b)

Vi lager et program som summerer funksjonsverdiene for alle x-verdiene.

python

1def T(x):
2  return 0.6*x**3 - 8*x**2 + 28*x + 42
3  
4x_min, x_maks = 1, 8
5sum = 0
6
7for i in range(x_min, x_maks + 1):
8  sum = sum + T(i)
9    
10print(f"Aleksander trente til sammen i {sum/60:.1f} timer.")

Vi får denne utskriften: "Aleksander trente til sammen i 8.2 timer."

Løsning FM-102 a)

Vi skriver tallene inn i regnearket i GeoGebra, markerer tallene og velger "Regresjonsanalyse".

Utklipp av regresjonsanalyseverktøyet i GeoGebra. Tallene i oppgaven vises som punkter i et koordinatsystem. En graf som passer ganske godt med punktene, er tegnet inn. Grafen tilhører funksjonen y er lik 604581,22 multiplisert med 0,85 opphøyd i x. Skjermutklipp.

Siden verdien på bilen faller mindre og mindre, kan en eksponentiell modell passe godt. Vi velger regresjonsmodellen "Eksponentiell" og ser at grafen stemmer ganske bra med tallene i tabellen. En matematisk modell som passer godt med tallene, er

Vx=604 581·0,85x

der x er antall år etter 2012.

Løsning FM-102 b)

Siden modellen er en eksponentialfunksjon, reduseres bilen i verdi med en fast prosent hvert år. Siden vekstfaktoren er 0,85, synker bilen i verdi med 15 prosent hvert år.

Løsning FM-102 c)

Vi velger å løse oppgaven med CAS.

CAS-utregning med GeoGebra. På linje 1 er det skrevet V av x er lik V av 0 delt på 2. Svaret blir en stort eksakt verdi som vi avrunder på neste linje. På linje 2 er det skrevet dollartegn 1. Svaret med tilnærming er x er lik 4,266. Skjermutklipp.

Bilens verdi ble halvert etter litt over 4 år, det vil si utpå våren i 2016.

Løsning FM-102 d)

Vi vet at en slik eksponentialfunksjon synker raskere jo mindre x er. Oppgaven spør derfor etter momentan vekstfart når x=0.

Vi velger å løse oppgaven med CAS.

CAS-utregning med GeoGebra. På linje 1 er det skrevet V derivert av 0. Svaret med tilnærming er minus 98223,326. Skjermutklipp.

Bilen synker mest i verdi når den er helt ny, og da synker den i verdi per år med 98 200 kroner, eller nesten 100 000 kroner.

Løsning FM-102 e)

Oppgaven spør etter den gjennomsnittlige vekstfarten til funksjonen i intervallet 0,10.

CAS-utregning med GeoGebra. På linje 3 er det skrevet parentes V av 10 minus V av 0 parentes slutt delt på parentes 10 minus 0 parentes slutt. Svaret med tilnærming er minus 48549,052. Skjermutklipp.

I gjennomsnitt sank bilen i verdi hvert år de 10 første årene med 48 500 kroner, eller nesten 50 000 kroner.

Løsning FM-102 f)

Oppgaven spør etter når den momentane vekstfarten til funksjonen er lik den gjennomsnittlige vekstfarten, altså når den er lik svaret i forrige oppgave.

CAS-utregning med GeoGebra. På linje 4 er det skrevet V derivert av x er lik dollartegn 3. Svaret med NLøs er x er lik 4,337. Skjermutklipp.

I året 2016 var verditapet per år omtrent lik det gjennomsnittlige verditapet de 10 første årene.

Løsning FM-103 a)

Vi leser inn datafila med metoden "read_csv" fra biblioteket "pandas". Vi skriver ut resultatet av importen for å sjekke at importen gikk greit (linje 13). Så bruker vi metoden "curve_fit" fra biblioteket "scipy" og velger å gjøre en sinusregresjon på tallene. (Vi kunne også valgt en tredjegradsfunksjon som modell.) Regresjonen feiler hvis vi ikke spesifiserer startverdier for regresjonskonstantene med kodeordet p0 (linje 19). Det holder å sette nye startverdier for A og for k. Nedenfor finner du fullstendig kode.

python

1from pandas import read_csv
2import numpy as np
3from scipy.optimize import curve_fit
4import matplotlib.pyplot as plt
5
6        # lager funksjonen som beskriver modellen
7def modell(x,A,k,fi,d):
8    return A*np.sin(k*x + fi) + d
9
10        # leser inn datafila
11data = read_csv("nedboer.csv", sep=";", header = None)
12
13        # lager nye kolonneoverskrifter til datatabellen
14data.columns = ["Timer_etter_midnatt", "Nedbør_i_mm"]
15
16        # lager lister av måledataene
17timer = list(data.Timer_etter_midnatt)
18nedboer = list(data.Nedbør_i_mm)
19
20        # bruker metoden curve_fit og legger resultatene i to lister
21konstanter,kovarians = curve_fit(modell, timer, nedboer,p0 = [0.5,0.3,1,1])
22
23        # henter ut konstantene fra lista konstanter
24A, k, fi, d = konstanter
25
26        # lager utskrift av funksjonsuttrykket til modellen
27print(f"Funksjonen blir f(x) = {A:.3f}sin({k:.3f}x{fi:+.2f}){d:+.2f}.")
28
29        # lager x- og y-verdier for modellen til plottingen av den
30x = np.arange(0,24+0.1, 0.1)
31modellverdier = modell(x,A,k,fi,d)
32
33        # plotter måledataene    
34plt.plot(timer,nedboer,'.', label = "Målinger")
35
36        # plotter modellen
37plt.plot(x, modellverdier, "brown", label = "Modell")
38plt.grid(True)
39plt.title("Nedbør gjennom et døgn")
40plt.xlabel("Timer etter midnatt")
41plt.ylabel("Nedbør (mm/t)")
42
43        # lager forklaringsboks og flytter den øverst til høyre
44plt.legend(bbox_to_anchor=(1,1))
45
46        # endrer på skalaen på x-aksen til å passe bedre med klokka
47plt.xticks(np.arange(min(timer)-1, max(timer)+1, 2.0))
48plt.show()

Programmet gir denne utskriften:

"Funksjonen blir fx=-0,507sin0,325x+1,70+1,48."

Skjermutklipp som viser et koordinatsystem med tittelen "Nedbør gjennom et døgn". Tittelen på x-aksen er "Timer etter midnatt", og tittelen på y-aksen er "Nedbør parentes millimeter per time parentes slutt". Måledataene i oppgaven er plottet inn sammen med den sinusfunksjonen som ble resultatet av regresjon med scipy.optimize, der det ble lagt inn gjettinger på parametrene for frekvens og amplitude. Funksjonen passer relativt godt med målingene. Illustrasjon.

Løsning FM-103 b)

Vi tar utgangspunkt i programmet i oppgave a), fjerner den koden som har med plotting av grafen å gjøre, og legger til koden nedenfor.

python

1        # lager variabler til å regne ut et integral som en rektangelsum
2x_start = 0
3delta_x = 0.001
4x_verdi = x_start
5integral = 0
6
7        # lager while-løkke for å summere rektanglene
8while x_verdi <= 24:
9  integral = integral + modell(x_verdi,A,k,fi,d)*delta_x
10  x_verdi = x_verdi + delta_x
11
12print(f"Nedbørsmengden dette døgnet var {integral:.1f} mm regnet ut som integral ved hjelp av modellen.")
13
14        # summerer målingene
15print(f"Nedbørsmengden dette døgnet var {sum(nedboer)} mm regnet ut fra måledataene.")

Koden gir utskriften nedenfor:

"Nedbørsmengden dette døgnet var 34.2 mm regnet ut som integral.
Nedbørsmengden dette døgnet var 34.5 mm regnet ut fra måledataene."

Løsning FM-103 c)

Her kan vi ikke bruke gjennomsnittsverdien til sinusfunksjonen, det vil si konstantleddet, som mål på gjennomsnittlig nedbør per time siden perioden til funksjonen ikke går opp i 24 timer. Vi bruker tallene fra forrige oppgave og setter inn koden nedenfor i programmet.

python

1print(f"Gjennomsnittlig nedbør per time ut ifra modellen er {integral/24:.2f} mm.")
2print(f"Gjennomsnittlig nedbør per time ut ifra målingene er {sum(nedboer)/24:.2f} mm.")

Koden gir utskriften nedenfor:

"Gjennomsnittlig nedbør per time ut ifra modellen er 1.43 mm.
Gjennomsnittlig nedbør per time ut ifra målingene er 1.44 mm."

Løsning FM-103 d)

Vi kan finne toppunktet på sinusfunksjonen med numeriske metoder. Men det er enklere å bruke at funksjonen har et toppunkt når argumentet til sinusfunksjonen er 3π2 (siden konstanten A er negativ). Dette gir at funksjonen har toppunkt for

x=3π2-𝜑k

For å finne største verdi for nedbør i målingene bruker vi listekommandoene "max()" og "index()".

Vi setter inn koden nedenfor i programmet.

python

1        # finner toppunktet til modellen
2nedboer_maks_modell = (3*np.pi/2-fi)/k
3print(f"Det regnet mest {nedboer_maks_modell:.2f} timer etter midnatt etter modellen,")
4print(f"og da regnet det {modell(nedboer_maks_modell,A,k,fi,d):.2f} mm per time.")
5        # finner største tall for nedbør i målingene
6maks_nedboer = max(nedboer)
7        #finner plasseringen til største tall for nedbør i målingene
8maks_nedboer_indeks = nedboer.index(maks_nedboer)
9print(f"Det regnet mest {timer[maks_nedboer_indeks]} timer etter midnatt etter målingene,")
10print(f"og da regnet det {maks_nedboer} mm per time.")

Koden gir denne utskriften:

"Det regnet mest 9.28 timer etter midnatt etter modellen,
og da regnet det 1.99 mm per time.
Det regnet mest 10 timer etter midnatt etter målingene,
og da regnet det 2.1 mm per time."

Løsning FM-103 e)

Vi kopierer måledataene inn i regnearkdelen i GeoGebra, markerer og bruker regresjonsverktøyet med valget "Sin". Modellfunksjonen blir

fx=1,482+0,507sin0,325x-1,45

Grafen til funksjonen f av x er lik 1,482 pluss 0,507 sinus til parentes 0,325 x minus 1,446 parentes slutt er tegnet for x-verdier mellom 0 og 26. Målepunktene som grafen er basert på, er også tegnet inn. Grafen passer relativt godt med målepunktene. Illustrasjon.

Legg merke til at funksjonsuttrykket ikke er det samme som vi fikk med regresjon med Python, men funksjonene kan skrives om til den andre ved å bruke at Asinkx+𝜑=-Asinkx+𝜑±π.

Bruk av måledataene

Vi finner total nedbørsmengde ved å markere alle tallene for nedbør og velge "Sum" fra verktøyknappen Σ eller ved å bruke formelen =Sum(B1:B24) (dersom tallene er i disse cellene). Vi får at det regnet totalt 34,5 mm dette døgnet. Den største målingen kan vi finne ved å markere tallene og velge "Maksimum" fra den samme verktøyknappen eller bruke formelen =Maks(B1:B24). I begge tilfeller får vi at den største måleverdien er 2,1 mm. Den gjennomsnittlige nedbøren per time kan vi finne ved å markere tallene og velge "Gjennomsnitt" fra den samme verktøyknappen eller bruke formelen =gsnitt(B1:B24). I begge tilfeller får vi at i gjennomsnitt regnet det 1,438 mm per time.

Bruk av modellen

Vi bruker CAS.

Skjermutklipp fra CAS-vinduet i GeoGebra. På linje 1 er Totalnedbør definert som integralet fra 0 til 24 av f dx. Svaret med tilnærming er Totalnedbør kolon er lik 34,217. På linje 2 er Gjennomsnittsnedbør definert som Totalnedbør delt på 24. Svaret med tilnærming er Gjennomsnittsnedbør kolon er lik 1,426. På linje 3 er Ekstremalpunkt med argumentene f, 8 og 10 regnet ut til koordinatene 9,278 og 1,99. Skjermutklipp.

Vi får at den totale nedbørsmengden er 34,2 mm ifølge modellen. I gjennomsnitt regnet det 1,43 mm per time dette døgnet. Det regnet mest 9,3 timer etter midnatt, og da regnet det 1,99 mm per time. Dette er de samme tallene som vi fikk ved å bruke Python.

Løsning FM-104 a)

Vi åpner GeoGebra-fila, markerer tallene i regnearkdelen og velger regresjonsanalyseverktøyet. Der velger vi sinusregresjon. En modell T1for temperaturen dette døgnet er

T1x=27,0+5,99sin0,262x-2,36

Løsning FM-104 b)

Vi finner perioden p ut ifra konstanten k (frekvensen) foran x i argumentet til sinusfunksjonen med formelen p=2πk.

I CAS-vinduet i GeoGebra er på linje 1 p definert som 2 pi delt på 0,262. Svaret med tilnærming er p kolon er lik 23,982. Skjermutklipp.

Perioden er 24,0 timer eller ett døgn.

Løsning FM-104 c)

Den nye funksjonen T2x må ha samme periode og faseforskyvning som T1x siden topp- og bunnpunktet skal være på samme sted. Det betyr at koeffisientene inne i argumentet til sinusfunksjonen skal være uendret.

Vi må regne ut ny likevektslinje d og amplitude A.

I CAS-vinduet i GeoGebra er på linje 2 A definert som parentes 34 minus 18 parentes slutt delt på 2. Svaret med tilnærming er A kolon er lik 8. På linje 3 er d definert som parentes 34 pluss 18 parentes slutt delt på 2. Svaret med tilnærming er d kolon er lik 26. På linje 4 er T 2 av x definert som A sinus parentes 0,262 x minus 2,359 parentes slutt pluss d. Svaret med tilnærming er T 2 av x kolon er lik 8 sinus parentes 0,262 x minus 2,359 parentes slutt pluss 26. Skjermutklipp.

Løsning FM-104 d)

Perioden til begge funksjonene er så godt som ett døgn. Da er konstandleddet d i funksjonene et mål på gjennomsnittstemperaturen siden funksjonen svinger like mye opp som ned når vi går et helt antall perioder bortover.

På det første feriestedet var gjennomsnittstemperaturen 27,0 °C. På det andre feriestedet var gjennomsnittstemperaturen 26,0 °C. I gjennomsnitt var det derfor 1 grad varmere på det første feriestedet enn det andre dette døgnet.

Løsning FM-105 a)

Vi skal komme fram til en generell sinusfunksjon

ht=Asinkt+𝜑+d

for høyden h til punktet over bakken. Perioden p til sinusfunksjonen må være det samme som den tida det tar for hjulet å rotere én omdreining. Da har bilen kjørt med farten v en strekning lik omkretsen O av hjulet.

p=Ov=πdv

Frekvensen k blir

k=2πp=2ππdv=2vd=2·10 m/s0,52 m=38,46 s-1

Måleenheten s-1 kalles også Hz (hertz). Amplituden A og likevektslinja d blir det samme som radien i hjulet. Modellen før vi bestemmer 𝜑, blir

ht=0,26sin38,46t+𝜑+0,26

For å bestemme 𝜑 kan vi for eksempel si at punktet på hjulet er på bakken når t=0. Det gir

h0 = 00,26sin38,46·0+𝜑+0,26 = 0sin𝜑+1 = 0sin𝜑 = -1𝜑 = 3π2

Modellen blir

ht=0,26sin38,46t+3π2+0,26

Løsning FM-105 b)

Løsning ved bruk av modellen

Fra t=0 til t=1 har vinkelen, argumentet til sinusfunksjonen, økt fra 0 til 38,46. Dette tilsvarer 38,462π=6,1 omdreininger.

Løsning ved bruk av farten og omkretsen til hjulet

På ett sekund kjører bilen 10 m. Vi må finne ut hvor mange hjulomkretser det går på 10 m.

10π·d=10π·0,52=6,1

Løsning FM-105 c)

Den nye modellen for ventilen vil ha samme frekvens som modellen for punktet ytterst på dekket siden ventilen roterer like fort som punktet. Modellen vil også ha samme likevektslinje siden ventilen er like langt over høyden til sentrum i hjulet som under. Vi kan bruke samme faseforskyvning hvis vi antar at ventilen ligger på linja mellom sentrum og punktet ytterst på dekket. Den eneste forskjellen blir amplituden, som blir d2-7=0,522-0,07=0,19. Modellen blir

hvt=0,19sin38,46t+3π2+0,26

Løsning FM-106 a)

På linje 1 i CAS-vinduet i GeoGebra er f av t definert som 19 minus 4 cosinus pi delt på 180 multiplisert med t. På linje 2 er f av 85 regnet ut med tilnærming til 18,651. På linje 3 er parentes dollartegn 2 minus 18 parentes slutt multiplisert med 60 regnet ut med tilnærming til 39,083. Skjermutklipp.

f85 betyr når lyset skal slås på 85=2·30+25 dager etter nyttår, det vil si 25. mars. Da skal lyset slås på klokka 18.39.

Løsning FM-106 b)

Grafen til funksjonen f av t er lik 19 minus 4 cosinus pi delt på 180 multiplisert med t er tegnet for x-verdier mellom 0 og 360. Grafen har bunnpunkter for x er lik 0 og x er lik 360 og toppunkt for x er lik 180. Illustrasjon.

Ut ifra funksjonsuttrykket til f får vi at amplituden er 4 timer og likevektslinja er y=19. Perioden p er

p=2πk=2ππ180=2·180=360

Perioden er 360 dager, som er naturlig siden det er forutsatt at månedene har 30 dager slik at ett år blir 12·30=360.

Løsning FM-106 c)

Siden vi skal finne gjennomsnittet i løpet av én periode til funksjonen, er likevektslinja målet på gjennomsnittet. Det gjennomsnittlige tidspunktet i løpet av året for når lyset slås på, er klokka 19.00.

Løsning FM-106 d)

På linje 4 i CAS-vinduet er det skrevet f av t er lik 18. Svaret med Løs blir et stort uttrykk som vi forenkler på neste linje. På linje 5 er det skrevet dollartegn 4. Svaret med tilnærming er t er lik 360 k 1 minus 75,522 eller t er lik 360 k 1 pluss 75,522. På linje 6 er 360 minus 75,522 regnet ut med tilnærming til 284,478. Skjermutklipp.

Vi løser likningen ft=18 i linje 4. Fra linje 5 får vi løsning når k1=1 for den første løsningen og k1=0 for den andre.

76=2·30+16 ,   284=9·30+14

Lyset slås på klokka 18 den 16. mars og den 14. oktober.

Løsning FM-106 e)

Dagslyset varer lengst når lyset blir slått på senest, det vil si der funksjonen f har et toppunkt. Funksjonen har et toppunkt når cosinusfunksjonen har verdien -1, det vil si når argumentet er π. Dette gir

π180·t = πt = 180

Dagslyset varer lengst 180 dager etter nyttår, det vil si den 30. juni ifølge modellen.

Løsning FM-106 f)

Vi setter at den nye modellen gt skal være på formen

gt=Acoskt+𝜑+d

Vi antar at amplituden og likevektslinja er de samme som i modellen f. Den nye funksjonen g må ha periode på 365 dager. Det betyr at

k=2πp=2π365

Funksjonen g skal bunnpunkt for t=365-(31-21)=355. Det betyr at

2π365·355+𝜑 = 0

På linje 7 i CAS-vinduet i GeoGebra er det skrevet 2 pi delt på 365 multiplisert med 355 pluss x er lik 0. Svaret med Løs er x er lik minus 142 delt på 73 multiplisert med pi. Skjermutklipp.

En modell som passer bedre til kalenderåret slik det er, er

gt=19-4cos2π365·t-142π73

Løsning FM-107 a)

Vi skriver inn funksjonsuttrykket i algebrafeltet i GeoGebra ved hjelp av kommandoen "Funksjon".

Grafen til den bølgeformede funksjonen D er tegnet for t-verdier mellom 0 og 365. Grafen har et toppunkt med koordinater 170 og et bunnpunkt for x er lik 355. Skjermutklipp.

Løsning FM-107 b)

Vi har at den største verdien for funksjonen er når sinus er 1, og da er det første leddet i funksjonen lik amplituden til sinusfunksjonen, det vil si 6,63. Den største verdien får vi da ved å legge til det konstante leddet 12,5. Tilsvarende har funksjonen den minste verdien når sinus er -1. Da blir det første leddet lik -6,63.

På linje 1 i CAS-vinduet i GeoGebra er 6,63 pluss 12,5 regnet ut med tilnærming til 19,13. På linje 2 er parentes dollartegn 1 minus 19 parentes slutt multiplisert med 60 regnet ut med tilnærming til 7,8. På linje 3 er minus 6,63 pluss 12,5 regnet ut med tilnærming til 5,87. På linje 4 er parentes dollartegn 3 minus 5 parentes slutt multiplisert med 60 regnet ut med tilnærming til 52,2. Skjermutklipp.

Fra linje 1 og 2 får vi at den lengste daglengden i Bergen er 19 timer og 8 minutter, mens den korteste daglengden er 5 timer og 52 minutter (linje 3 og 4).

Løsning FM-107 c)

Vi skriver inn linja y=14 i algebrafeltet og bruker verktøyet "Skjæring mellom to objekt" på linja og funksjonen Dt.

I et koordinatsystem er grafen til funksjonen D av t er lik 6,63 sinus til parentes 0,0172 t minus 1,39 parentes slutt pluss 12,5 tegnet for t-verdier mellom 0 og 365. Linja y er lik 14 er også tegnet. Linja skjærer grafen til D når grafen er stigende i punktet med koordinatene 94,083 og 14, og når grafen er synkende i punktet med koordinatene 250,196 og 14. Illustrasjon.

Daglengden i Bergen er 14 timer 94 dager etter nyttår og 250 dager etter nyttår.

Løsning FM-107 d)

Vi tegner den deriverte ved å skrive D'(t) i algebrafeltet og finner toppunktet til den deriverte med kommandoen Ekstremalpunkt(D'(t),50,150).

I et koordinatsystem er grafen til D derivert av t tegnet for t-verdier mellom 0 og 365. Grafen har et toppunkt med koordinatene 80,814 og 0,114. Illustrasjon.

Daglengden øker mest 81 dager etter nyttår, det vil si den 22. mars, og da øker den med 0,114 timer eller omtrent 7 minutter per døgn.

Løsning FM-108 a)

Likevektslinje: Siden høyden skal måles fra likevektslinja, blir d=0.

Amplitude: A=2,42=1,2

Periode: Når bøyen beveger seg fra høyeste til laveste punkt, har den beveget seg en halv periode. Dette gir p=4·2=8. Dermed er frekvensen

c=2π8=π4

Faseforskyvning: Når bøyen er på sitt høyeste punkt, har vi at sinusuttrykket er lik 1. Da må vinkelen være π2. Siden bøyen er på sitt høyeste punkt når t=0, får vi

π4·0+𝜑 = π2𝜑 = π2

Funksjonsuttrykket til f blir

ft=1,2sinπ4t+π2

Løsning FM-108 b)

Når funksjonen er på likevektslinja, er ft=0. Dette gir

ft = 01,2sinπ4t+π2 = 0sinπ4t+π2 = 0

π4t+π2 = k·π 14t = -12+k t = -2+4k

der k. Vi får løsning i det aktuelle området for k1,2,3.

k = 1: t=4·1-2=2k = 2: t=4·2-2=6k = 3: t=4·3-2=10

Bøyen er på likevektslinja etter 2 s, 6 s og etter 10 s.

Løsning FM-108 c)

ft = 0,61,2sinπ4t+π2 = 0,6sinπ4t+π2 = 12

π4t+π2 = π6+k·2π        π4t+π2 = 5π6+k·2π14t = 16-36+2k =-13+2kt = -43+8k14t = 56-36+2k =13+2k t = 43+8k

k. Vi må se etter løsninger i intervallet 0,10. Den første løsningen gir oss løsning for k=1. Den andre gir løsning for k=0    k=1. Dette gir

t=-43+8=-43+243=203

t=43

t=43+8=43+243=283

Bøyen er 0,6 m over likevektslinja etter 43 s=1,3 s, etter 203 s=6,7 s og etter 283 s=9,3 s.

Løsning FM-108 d)

Funksjonen vt for farten til bøyen i loddrett retning er den deriverte av posisjonen i loddrett retning, det vil si f't.

vt=f't=1,2cosπ4t+π2·π4=0,3πcosπ4t+π2

Størst fart vil si at vi må finne når fartsfunksjonen har sin største og minste verdi. Funksjonen vil ha sin største og minste verdi når cosinusfunksjonen har verdien 1 og -1, det vil si når

π4t+π2 = k·π14t = k-12t = 4k-2

k. Dette gir de samme løsningene som i oppgave b). Vi får at bøyen har størst fart etter 2 s, etter 6 s og etter 10 s, det vil si når bøyen krysser likevektslinja.

Løsning FM-108 e)

Funksjonen at for den loddrette akselerasjonen til bøyen er

at=v't=-0,3πsinπ4t+π2·π4=-0,75π2sinπ4t+π2

Størst akselerasjon vil si at vi må finne når akselerasjonsfunksjonen har sin største og minste verdi. Funksjonen vil ha sin største og minste verdi når sinusfunksjonen har verdien 1 og -1, det vil si når

π4t+π2 = π2+k·π14t = kt = 4k

k. Vi må se etter løsninger i intervallet 0,10. Vi får løsninger for k0,1,2.

k = 0: t=4·0=0k = 1: t=4·1=4k = 2: t=4·2=8

Vi får at bøyen har størst akselerasjon etter 0 s, etter 4 s og etter 8 s. Dette er tidspunkter midt mellom tidspunktene der bøyen krysser likevektslinja, som betyr at bøyen er i et toppunkt eller et bunnpunkt.

Løsning FM-109 a)

Vi markerer tallene i regnearkdelen i GeoGebra og velger regresjonsanalyseverktøyet. Siden vi skal fram til en trigonometrisk funksjon, bruker vi regresjonsmodellen "Sin".

Regresjonsanalyseverktøyet i GeoGebra. Det er valgt "Sin" som regresjonsmodell. Funksjonen, som passer ganske bra til datapunktene, er y er lik 1108,4916 pluss 442,8833 sinus parentes 0,5195 x pluss 1,1636 parentes slutt. Skjermutklipp.

En funksjon som passer godt med informasjonen i tabellen, er

gx=1108,5+442,9sin0,520x+1,164

Løsning FM-109 b)

Vi skriver inn modellen ft i CAS og finner nullpunktene til den dobbeltderiverte.

På linje 1 i CAS-vinduet i GeoGebra er f av t definert som 1300 pluss 730 sinus parentes 0,52 t pluss 1,07. På linje 2 er det skrevet sløyfeparentes f dobbeltderivert av t er lik 0 komma, t større enn 0 komma, t mindre enn 13 sløyfeparentes slutt. Svaret med Løs er uttrykk som vi forenkler på neste linje. På linje 3 er det skrevet dollartegn 2. Svaret med tilnærming er t er lik 3,9838 eller t er lik 10,0254. På linje 4 er det skrevet sløyfeparentes f derivert av 4 komma, f derivert av 10 sløyfeparentes slutt. Svaret med tilnærming er minus 379,5866 og 379,567. Skjermutklipp.

I linje 4 ser vi ved hvilket av nullpunktene grafen er stigende. Forbruket øker raskest i måned nummer 10, som er oktober.

Legg merke til at vi bruker sløyfeparenteser i linje 2 for å kunne legge inn begrensninger for t.

Vi kunne også ha løst oppgaven ved å bruke at sinusfunksjonen endres raskest på likevektslinja, det vil si når argumentet til sinusfunksjonen er k·π,  k.

Løsning FM-109 c)

På linje 5 i CAS-vinduet i GeoGebra er total definert som integralet fra 0 til 12 av f dx. Svaret med tilnærming er 15547,4642. Skjermutklipp.

Funksjonen f står for energiforbruk per måned. Når vi integrerer den, får vi derfor samlet mengde energiforbruk, og integralet blir derfor det totale energiforbruket året 2019. Det samlede energiforbruket var 15 547 kWh.

Løsning FM-109 d)

På linje 6 i CAS-vinduet i GeoGebra er total delt på 12 regnet ut med tilnærming til 1295,622. Skjermutklipp.

Det gjennomsnittlige energiforbruket per måned i 2019 var 1 296 kWh.

Løsning FM-109 e)

Vi finner kostnadene for en måned ved å regne ut ft·pt. Når vi skal finne total kostnad for hele året, blir dette samlet mengde av produktet ft·pt, som vi regner ut ved å integrere fra 0 til 12.

På linje 7 i CAS-vinduet i GeoGebra er p av t definert som 0,85 pluss 0,17 sinus parentes 0,52 t pluss 1,07 parentes slutt. På linje 8 er kostnad definert som Integral med argumentene f multiplisert med p, 0 og 12. Svaret med tilnærming er kostnad kolon er lik 13941,4533. Skjermutklipp.

Den årlige energikostnaden er 13 941 kroner.

CC BY-SASkrevet av Bjarne Skurdal.
Sist faglig oppdatert 17.03.2024

Læringsressurser

Funksjonsanalyse og modellering