Hulemalerier
Hulemaleriene finnes i grotter med stor geografisk spredning. Du finner dem i alle verdensdeler unntatt Antarktis.
Hulemaleriene i Altamira oppdages
Åtte år gamle Maria de Sautuola var den første som kikket opp i taket. Hele familien var på oppdagelsesferd i ei hule på eiendommen sin ved Altamira helt nord i Spania i 1879. I lyset fra lykta så de nå flokker med livaktige bisoner, bøfler, hester og andre dyr malt med røde, gule og svarte farger rett på fjellveggen.
Marias oppdagelse regnes som et av de største arkeologiske funn i moderne tid. Nyere undersøkelser anslår at hulemaleriene er omkring 15 000 år gamle.
Lascaux-hula
Lascaux-hula, som ligger i Dordogne sørvest i Frankrike, har hulemalerier fra cirka 11 500 år f.Kr. I filmen under får du en virtuell omvisning der, og du får oppleve bilder av okser, hester og andre dyr. Maleriene var i god stand da fire tenåringer oppdaget dem i 1940.
Grotta ble åpnet for publikum i 1948. Men alt besøket og kunstig belysning gjorde at fargene bleknet, og det ble vekst av alger, bakterier og krystaller på grotteveggene.
I dag kan vi besøke en replika, det vil si en godt laget kopi av hula, mens de opprinnelige maleriene blir beskyttet. Hulemaleriene er en kulturarv vi må bevare for framtida. Derfor står de på UNESCOs verdensarvliste.
Med få unntak er det dyr og ikke mennesker som er avbildet i hulemaleriene. Dette er ikke primitiv kunst, bildene er mesterlige skildringer. Det kreves håndverksmessig kunnskap og ferdigheter for å lage dem. Selv med enkle midler klarte kunstnerne å få variasjon i streken. Flere steder har de utnyttet at fjellveggen er ujevn og brukt dette til å gi motivet tredimensjonal virkning.
Fargene har holdt seg strålende gjennom årtusener uten at noen har klart å finne ut helt sikkert hva malingen inneholder. Arkeologer har identifisert røde og svarte pigmenter. De røde ble laget med jernoksider (hematitt), mens mangandioksid og trekull ble brukt til de svarte. Fremdeles bruker vi oksider til å dekorere leire.
Tenk over
Hva tror du formålet med hulemaleriene var?
Mennesket har alltid hatt behov for å uttrykke seg, og vi kan si at kunsthistorien begynner med hulemaleriene. Ingen kan vite sikkert hva bildene betydde, men det finnes flere teorier. Noen mener at vi kan knytte dem til utviklingen av språk, og det at menneskene ble bevisst på seg selv og sine egne aktiviteter. Andre mener at maleriene skulle fange dyrenes kraft og magi.
Det er en vanlig oppfatning at hulemaleriene var knyttet til magi, og at de kunne ha en symbolsk eller religiøs funksjon. Noen eksperter tror maleriene kan ha blitt skapt innen sjamanistisk tro og praksis. En sjaman er en religiøs leder som skal fungere som et bindeledd mellom menneskene og åndeverden. En slik praksis kunne være å gå inn i ei dyp hule og holde en seremoni der sjamanen gikk i transe for å få kontakt med åndene og prøve å oppnå deres velvilje (Clottes, 2024).
Pablo Picasso ble fascinert av den høye kvaliteten i de beste hulemaleriene. Han skal ha sagt: "Vi har ikke funnet opp noe nytt siden Lascaux" da han besøkte Lascaux-hula i Frankrike (Bojsen, 2023). I videoen under maler han en okse.
Relatert innhold
Undersøk hvilken betydning hulemaleriene kan ha hatt, og eksperimenter med strek. Prøv ut hvordan ulik bruk av streken kan skape en dybdevirkning.