Før samtalen:
Det aller viktigste du gjør for å gjennomføre en god fagsamtale, er naturlig nok å forberede deg godt. Men å forberede seg betyr ikke bare å lese seg opp. Bruk gjerne tipsa under for å få til en god og variert forberedelse til fagsamtalen.
1. Snakk om det!
Ikke la selve vurderingssituasjonen være første gang du snakker høyt om pensumet til fagsamtalen. Årsaken er at du ikke kan være sikker på hvordan du har fordøyd stoffet før du sier det høyt. Derfor bør du
først lese deg opp på en del av pensum
deretter legge ned PC-en/bøkene og snakke høyt om det du nettopp har lest
Dette kan du gjøre på ulike måter:
Finn deg en partner. Det aller beste er om du øver med en medelev som skal ha samme fagsamtale som deg. Da kan dere hjelpe hverandre til å formulere dere bedre og samtidig diskutere pensum.
Men også det å snakke om stoffet med noen hjemme kan være til god hjelp. Om du har noen som vil høre på, og du ber dem stille kritiske spørsmål som du må svare på underveis, vil du stille godt forberedt til samtalen.
Snakk til deg selv. Å forberede seg aleine går også fint, men pass på at du snakker i fullstendige setninger, slik du skal gjøre i fagsamtalen. Legg bort alle hjelpemidler, gå rundt i rommet, gestikuler, se deg i speilet... Det viktigste er at du formulerer stoffet på en god måte. Om du stopper opp, se på pensum igjen, fjern hjelpemidlene og snakk om det en gang til.
2. Les og diskuter lærerens vurderingskriterier
I tillegg til pensumet til fagsamtalen, bør du sette deg inn i vurderingskriteriene læreren har gitt dere. Her vil du kanskje oppdage at læreren din vektlegger momenter du ikke hadde tenkt på. Kanskje står det at det er viktig å bruke "relevante fagbegreper"? Eller at du skal vise til "konkrete eksempler fra tekstene"? Hva betyr egentlig det? Diskuter med medelever og spør gjerne læreren om hjelp om du er i tvil om hva vurderingskriteriene betyr.
Strek dessuten under nøkkelord som dette i vurderingskriteriene, slik at du ikke får deg noen overraskelser i tilbakemeldinga etter fagsamtalen. Best forberedt blir du, om du vet akkurat hva læreren vil vurdere deg etter.
3. Skriv ned fagbegreper du vil bruke
Du bør alltid bruke fagbegreper når du utforsker språklige temaer. Å kunne bruke ord som "ortofont", "purisme" og "demokratiske motiver" viser norskfaglige kompetanse og et godt ordforråd.
Derfor bør du skrive ned hvilke fagbegreper du vil bruke når du skal snakke om språkhistorien. Skriv dem gjerne med rød skrift eller bruk andre visuelle hjelpemidler som kan hjelpe deg til å huske dem.
5. Ikke bare hva, men hvorfor
Når du gjøre rede for og drøfter språkhistorien, er det imponerende å kunne ramse opp alle sentrale hendelser. Da viser du at du har kontroll på hva som har skjedd. Men enda viktigere er det å vise at du forstår hvorfor det skjedde.
Se for eksempel på de to utsagnene under:
Knud Knudsen ønska å fornorske dansken. Han foreslo for eksempel å fjerne de bløte konsonantene.
Knud Knudsen ønska å fornorske dansken. Han foreslo for eksempel å fjerne de bløte konsonantene. Årsaken var at han hadde pedagogiske motiv: Ved å fjerne bløte konsonanter ville skriftspråket ligge nærmere talemålet, og da ville språket bli enklere for elevene å lære.
Mens det øverste utsagnet bare viser kunnskap om hva som skjedde, gir tilleggsinformasjonen i utsagn 2 også innsikt i hvorfor det skjedde. Får du til dette, viser du ikke bare kunnskap, men også innsikt og refleksjon.
Skal du reflektere over framtida? Da bør du ta utgangspunkt i historien, i faktakunnskap du allerede har – det er nemlig det eneste vi kan si noe sikkert om.
6. Lag en visuell oversikt
Lag deg oversikter over stoffet i forberedelsesdelen. Velg det du trives best med av penn og papir eller et dataprogram. Bruk gjerne fargekoder og forskjellige geometriske former til å ordne stoffet. Det er to hovedgrunner til at du skal gjøre dette:
Du har lettere for å huske og ordne stoffet i selve fagsamtalen når du har oversikten din i bakhodet. Om læreren din spør: "Kan du si litt om språkutviklinga på 1800-tallet?", så kan du se for deg den blå sirkelen med ulike fagbegreper du laget i forberedelsesdelen.
Du lærer mens du ordner stoffet. Når du kategoriserer i ulike bokser, må du tenke kritisk. Dermed blir ikke stoffet bare lettere å huske, du lærer også i selve systemeringsfasen.
I samtalen:
Tipsene under tar utgangspunkt i at du har fagsamtale i par eller grupper:
7. Akkurat passe ivrig...
Det er ikke enkelt å finne den riktige balansen mellom å ikke overkjøre medeleven(e) du har fagsamtale sammen med og det å bli for stille. Gode tips for å balansere riktig er å
ikke være redd for å si noe, men alltid vente til andre er ferdige med å snakke
bruke tegn som viser at du vil si noe (en finger) eller legge til en replikk (to fingre), i stedet for å bruke stemmen din
8. Lytt før du prater
Du bør alltid lytte til det de andre sier før du tar ordet selv. Hvis ikke risikerer du å gjenta noe som allerede er blitt sagt. Dessuten kan du gripe fatt i noe medelevene dine har sagt og heller gi utfyllende informasjon: "Jeg er enig i det Ane sa, og i tillegg...".
Det er heller ikke noe i veien for å være uenig med andre som har fagsamtale, for dere kan jo ha oppfatta pensum ulikt (og av og til sier man jo faktisk ting som er helt galt). Men pass på at du uttrykker uenigheten på en hensynsfull måte: "Jeg har tolka det sånn at det var Ivar Aasen som er nynorskens far, ikke P.A. Munch..."
9. Trekk linjer
Trekk gjerne linjer mellom språkhistorien og dagens eller framtidas språksituasjon i samtalen. Da viser du oversikt, evne til å anvende fagkunnskap og til å tenke selvstendig. Se for eksempel på disse to utsagnene:
Ivar Aasen hadde nasjonale motiv da han laga et nytt norsk skriftspråk. Han arbeida for å lage et nytt skriftspråk.
Ivar Aasen hadde nasjonale motiv da han laget et nytt norsk skriftspråk. Det samme har Språkrådet i dag. Men mens Aasen arbeida for å lage et nytt skriftspråk, jobber Språkrådet først og fremst med å bevare det norske språket.
Det siste utsagnet trekker linjer og viser at det nasjonale motivet ikke er gått ut på dato. Tvert i mot, det er noe vi kan se på 2000-tallet – akkurat som på 1800-tallet.