Hva er muntlig kommunikasjon?

Å kommunisere muntlig er en viktig ferdighet, som du skal utvikle gjennom å jobbe med norskfaget. Du skal øve på å uttrykke og utfolde deg muntlig, gjennom å diskutere, presentere, argumentere, fortelle og delta i samtaler. Her skal vi se på hva som kjennetegner muntlig kommunikasjon, og hva du bør tenke over når du skal kommunisere muntlig.

Det er mange fordeler med muntlig kommunikasjon. Et viktig fortrinn er at det er en kommunikasjonsform som gjør det enkelt å ha en dialog, der to eller flere parter samhandler. I en muntlig dialog har du den fordelen at du ikke må vente på reaksjoner på det du har sagt; du får tilbakemeldinger med en gang. Du ser ofte raskt om den andre ikke oppfatter hva du mener. Og hvis du ikke forstår det andre sier, kan du be om en utdypning eller en forklaring. I tillegg støtter både kroppsspråk og tonefall opp under budskapet.

Ei ulempe ved muntlig kommunikasjon er at den krever mer av hukommelsen vår, fordi lyden avtar og blir borte. Det er ikke som med skrift, der du kan gå tilbake og lese et avsnitt en gang til. Dette er det viktig å tenke på når du skal overføre informasjon muntlig. Presenter ett poeng om gangen, gjenta spesielt viktig informasjon, og oppsummer hovedpunktene på slutten.

Muntlig kommunikasjon handler også om å lytte. Vis at du lytter med kroppsspråk, blikkontakt og ansiktsuttrykk. Ta innover deg det den andre sier, i stedet for å bare vente på at det skal bli din tur til å snakke.

Tilpass språket til den du snakker med, slik at de har muligheter til å forstå hva du snakker om ut fra den bakgrunnskunnskapen de har. Husk også at for mye tilpasning kan virke nedlatende, for da legger du til grunn at den du snakker med, ikke har like mye kunnskaper som deg. Det er altså lurt å vite litt om hvem mottakerne dine er!

Når du kommuniserer muntlig, må språket også tilpasses sjangeren og situasjonen, slik det må i andre sammenhenger der du bruker språket for å formidle et innhold.

Tenk deg at dagens nyhetssending starter slik: ”I dag har det, eh, på en måte, vært en slags ulykke, liksom, et eller annet sted, jeg husker ikke helt hvor, tror jeg …” Dette er språkbruk vi tenker på som privat, og som vil passe til en samtale mellom to venner. I sjangeren nyhetssending forventer vi presist og saklig språk, ikke minst når det skal informeres om en ulykke.