Hopp til innhold

Oppgave

Hvorfor laga Ivar Aasen nynorsk?

Aasen laga landsmålet, som ble utgangspunktet for nynorsk. Du har kanskje lurt på hvorfor? Gjennom å jobbe med Ivar Aasens artikkel "Om skriftspråket vårt" fra 1836 kan du få bedre forståelse for Aasens prosjekt. Kanskje er du og Aasen egentlig ganske enige?

LK20
Til læreren

Elevene skal jobbe med nasjonale, demokratiske og pedagogiske motiver i Ivar Aasens artikkel "Om vårt skriftspråk". Den første oppgava handler om disse tre prinsippene uten at fagbegrepene blir nevnt. Skriv dem gjerne på tavla og la dem stå helt til du skal i gang med oppgave 3 og 4. Da kan du bruke de tre påstandene til å forklare begrepene og bruke dem på Aasens artikkel.

Oppgave

Del 1: Klassens språksyn

Diskuter disse tre påstandene i klassen:

  1. Det er viktig å ha et norsk skriftspråk fordi det sier noe om vår nasjonale identitet.
  2. Det er viktig at det norske språket er lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt.
  3. Det er viktig at skriftspråket likner mest mulig på talespråket.

Del 2: Ivar Aasens språksyn

Nå skal dere jobbe med en artikkel Ivar Aasen skrev i 1836, altså før han starta med å lage landsmålet. Her blir du kjent med språksynet til den ivrige "språknerden" fra Ørsta.

Dere kan enten lese Aasens tekst i original språkdrakt eller en modernisert versjon vi har laga.

I grupper:

  1. En på gruppa leser det første avsnittet høyt for de andre i gruppa.
  2. Oppsummer innholdet i avsnittet med 1–3 setninger. Skriv ned.
  3. Gå gjennom resten av teksten på samme måte.

Aleine:

Oppsummer det du mener er hovedsynet i artikkelen. Skriv 8–15 setninger. Du skal legge vekt på:

  1. Hvorfor ønsker Ivar Aasen å lage et nytt norsk skriftspråk?
  2. Hvordan vil han gå fram for å lage dette skriftspråket?

I plenum:

Diskuter det dere har skrevet ned: Er dere enige om, og forstår dere, hva som er Ivar Aasens språkprosjekt?

Del 3: Sorter Aasens argumenter

Nå har dere forhåpentligvis forstått hva som er Aasens språksyn. Neste steg blir å forstå hvorfor Aasen hadde dette språksynet

Vi skal vende tilbake til påstandene dere diskuterte i del 1, men vi har bytta ut noen få ord:

  • Det var viktig for Aasen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår.
  • Det var viktig for Aasen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt.
  • Det var viktig for Aasen at skriftspråket skulle likne talemålet.
  1. Lim Ivar Aasens artikkel inn i et tekstredigeringsprogram. Marker alle deler av teksten der du finner tankesettet fra påstand 1 igjen i Aasens tekst . Du kan gjerne bruke en fargekode (for eksempel rødt).
  2. Gjør det samme, men ta nå for deg påstand 2 og 3, og marker disse med andre farger.

Del 4. Nasjonale, demokratiske og pedagogiske motiv

Nå skal du øve deg på å bruke fagbegreper for å forklare Aasens språksyn. Vi sier nemlig at Ivar Aasen arbeida etter:

  • Nasjonale motiv: En selvstendig nasjon måtte ha sitt eget språk, et språk som er typisk for den nasjonale folkeånden.
  • Demokratiske motiv: I et demokrati har alle rett til å bli hørt og til å delta – da må man også ha et språk å uttrykke seg på.
  • Pedagogiske motiv: Språket må ligge tett opp til talemålet til folk flest, slik at alle lett kan lære og bruke det.
  1. Se på hvordan du fargekoda teksten i del 3. Klarer du å gjenkjenne henholdsvis nasjonale, demokratiske og pedagogiske motiv hos Ivar Aasen?
  2. De tre påstandene dere diskuterte i del 1, var altså egentlig en sjekk på om dere mener språket skal ha både nasjonale, demokratiske og pedagogisk funksjon. Var dere enige med Ivar Aasen?

Del 5: Tekst i kontekst

Ivar Aasen var ikke ei ensom stjerne. Jakta på folkesjela og interessen for allmenheten var typisk for romantikken. I Norge ble allmenheten først og fremst representert av bondestanden.

Les artikkelen "Kulturnasjonalismen 1830–1870" fra Universitetet i Oslo og skriv en kort tekst der du viser hvordan Aasens nasjonale og demokratiske motiver var typisk på 1800-tallet.

Del 6: Hva ville Aasen syntes om nynorsk som sidemål?

Påstand:

  • Om du har nynorsk som sidemål, men gjerne skulle sluppet, er det i hvert fall ikke Ivar Aasen du skal være sint på.

Det er nemlig ei setning i artikkelen "Kulturnasjonalismen 1830–1870" som beviser at påstanden over er rett. Klarer du å finne den?

Sist oppdatert 05.03.2021
Skrevet av Åsa Abusland

Læringsressurser

Språkstyring