Norsk vokabular i framtida

Når sa du "kassettspiller", "tastafon" eller "diskettstasjon" sist? Eller hva med "rokk", "hespetre", "ljå" eller "blei"? Verden forandres, og samfunnsendringene påvirker språket, enten det er ny teknologi, nye ideer og verdier, nye maktforhold eller nye måter å leve eller kommunisere på. Dermed vil stadig flere ord bli irrelevante for samfunnet vi lever i, og gå ut av bruk, mens nye ord oppstår. Det er ikke veldig mange år siden disse orda ikke ville gitt mening for en 16-åring: "app", "vippse", "ghoste", "streame", "influenser".

Vi lager ord for nye fenomener hver dag. Det er bare kreativiteten som setter grenser for hvor mange nye ord vi kan lage ved for eksempel å sette sammen, forkorte eller legge noe til eksisterende ord. Noen ganger lager vi helt nye ord også. Se bare på følgende eksempel:

• Sammensetninger: bonuspappa, curlingforeldre, flyskam, klikkfang, nynorskmoské

• Forkortinger og avledninger: grandis, jamenisme, serr, seff, naking

• Helt nye ord: vippse, gruff

Om nyorda får et kort liv som slanguttrykk, eller slår rot i allmennspråket og kanskje finner veien til ordbøkene, er ofte tilfeldig. Over tid blir uansett mange nye ord tatt opp i dagligspråket, og framtidas ordforråd vil nødvendigvis være annerledes enn i dag.

Vi ser også eksempel på at ord skifter betydning. I Aftenposten 1. mars 2021 kunne vi lese at "Erik Valnes (24) skamroses av trener Kristian Skogstad". Journalisten mente nok at treneren var veldig fornøyd med eleven sin. I ordboka defineres derimot ordet "skamrose" som noe negativt: "rose overdrevent og ukritisk". Ifølge tradisjonell betydning har den som roses, sannsynligvis ikke fortjent rosen.

Direkte innlån

Mange av framtidas nyord i norsk vil med stor sannsynlighet komme utenfra, særlig fra engelsk. Det er ikke lenge sia "olabukse" måtte vike for "jeans", og stadig flere av oss sier "selfie", "random", "chille", "sorry", "fake" og "whatever". Hvilke av disse orda nordmenn bruker om hundre år, vet vi ikke, men slik det ser ut i dag, vil nye ord i framtida i økende grad komme fra engelsk. Slike innlån vil kunne endre hvilke språklyder vi definerer som norske, for eksempel uttalen av r, w, j og ch.

Som i går og i dag vil også mange av framtidas lånord bli norvagisert, slik "tough" ble "tøff" og "cool" ble "kul", mens andre vil bli fornorska gjennom at vi erstatter det utenlandske ordet med et såkalt norsk avløserord, som "nakkesleng" for "whiplash" eller "nettbrett" for "tablet".

Indirekte påvirkning

Engelsk vil nok også påvirke norsk på en mer indirekte måte ved at nye ord og uttrykk oppstår i oversettelse etter mønster fra engelsk. Vi ser eksempel på dette i språket vårt i dag: "reise et øyenbryn", "tar sted", "miksede følelser", "å henge ut", "å sjekke ut", "ikke min kopp te", "søt-ish", "preferert betalingsmåte", "fri frakt", "å stå opp for noe". Slik påvirkning endrer ikke bare ordforrådet, men også hvordan vi bruker norsk.

Vil du ha flere eksempel, søk på emneknaggen #snikanglifisering i sosiale medier.

Undersøkelser viser at bare noen få prosent av ordene ungdom mellom 16 og 19 år bruker på "chattesider", er fra engelsk. Likevel antar språkprofessor Helene Uri (2004, s. 139) at framtidas norsk blir stappfullt av engelske ord og språktrekk. En viktig grunn til det er den angloamerikanske påvirkninga i populærkulturen og underholdningsmediene.

Ikke bare fra engelsk

Minoritetsspråk kan sette spor i majoritetsspråket. Gjennom hele middelalderen drev nordtyske kjøpmenn, kjent som hanseatene, handel med og i Norge, og nedertysk var et minoritetsspråk her i landet. I dag er omtrent 30 % av orda i dagligspråket vårt fra nedertysk.

Også i dag blir norsk påvirka av minoritetsspråk, om enn ikke i like stor grad. I nyere tid har norsk fått ord som "kebab", "hijab", "chop suey", "halal", "loco", "wallah", "gætte" og "baosj" fra ikke-germanske språk. De fire første orda har kommet inn i ordbøkene, mens de fire siste orda fremdeles blir oppfatta som uformelt språk eller slang. Det er grunn til å tro at minoritetsspråkas påvirkning på norsk vil bli sterkere i framtida, men kanskje vil påvirkninga være avgrensa til visse miljø eller sosiale grupper.

Vi spurte innledningsvis om det vil være noe igjen av dagens norske vokabular i framtida. Det kommer selvsagt an på hvor langt inn i framtida det er snakk om. Uansett viser andelen nedertyske ord i norsk hvor voldsomt stor innvirkning et språk kan ha på et anna, så det er sannsynlig at engelskens påvirkning vil øke. Likevel bruker vi mange ord i dag som har eksistert i norsk helt siden det vi kaller urnordisk tid (år 200–700) – ja, til og med lenger. Det taler for at mye av dagens ordforråd vil overleve, selv om uttalen skulle endre seg.

Mye avhenger selvfølgelig også av hva slags språkpolitikk vi fører når det gjelder engelskpåvirkning, som igjen henger sammen med nordmenns holdninger til eget språk. Historien beviser at språkpolitikk har mye å si for språkbruk og språkutvikling. Teknologien har imidlertid aldri vært så avansert som i dag, og verden aldri så liten. Det gjør det vanskelig bare å støtte seg på historien for å spå framtida.