Utforsk lydendringer og grammatikkendringer i norsk

Del 1

1. Vet du hva som er forskjellen mellom lenger og lengre?

2. Skiller du mellom disse orda når du snakker eller skriver?

3. Mange sliter med å skille og og å når de skriver. I mange dialekter blir disse to orda uttalt helt likt. Hvilke konsekvenser kunne det fått om vi skrev begge orda likt? Ville det ha bydd på problemer?

Del 2

I standard østnorsk er forskjellen mellom de og dem i ferd med å bli visket ut, slik at det blir de snakker med de. Slike forenklinger er det flere eksempler på i norske dialekter, for eksempel vi/oss = oss, dei/deim = dei, du/deg = du eller de/dem = dem/døm/dom.

1. Skiller du mellom disse? Hvordan er det der du bor?

2. Kjenner du til andre liknende eksempler?

3. Hvorfor skjer slike endringer?

Del 1

Individuelt arbeid:

Hvilke av alternativene nedenfor beskriver best ditt eget talespråk?

• Jeg bruker konsekvent en, ei og et.

• Jeg bruker en og et, men varierer mellom en og ei ved hunkjønnsord.

• Jeg bruker en, ei og et når jeg snakker dialekt, men bare en og et når jeg skal snakke mindre dialekt.

• Jeg bruker a-endinger i hunkjønnsord.

• Jeg varierer mellom a- og en-endinger i hunkjønnsord.

• Jeg bruker en-endinger i hunkjønnsord.

Del 2

Arbeid i par, grupper eller hele klassen:

1. Hvor stor variasjon er det mellom svara deres?

2. Hva tror dere variasjonen, eller mangelen på variasjon, kommer av?

3. Er det "finere" å si en enn å si ei?

4. Er det ukult å si ei?

5. Står grammatisk hunkjønn sterkt der dere bor?

6. Trenger vi grammatisk hunkjønn? Eller trenger vi grammatiske kjønn i det hele tatt?

Diskusjonen rundt uttalen av kj-lyden er ikke ny. De to klippa nedenfor er spilt inn med 17 års mellomrom. Det første i 1999, det andre i 2016.

1. Skiller dere mellom kj-lyden og sj-lyden? Prøv å si setningene nedenfor til hverandre:

   • Det var kjipt at du kjøpte kjøttdeig istedenfor kylling.

   • Forholdet er skjørt, så det er nok snart kjørt.

   • Sjekk den kjekke gutten med skinnjakke og røde kinn.

2. I filmen fra 1999 snakker de om at bruk eller ikke bruk av kj-lyd forteller noe om personen. Er du enig?

3. Den eldre generasjonen er statistisk sett mer negative til denne utviklinga enn de unge. Hvorfor tror du er det sånn?

4. Hva syns du selv om at kj-lyden kanskje forsvinner?

Sj-lyden sprer seg, skarre-r sprer seg, l-uttalen i Oslo-området sprer seg. Men j-lyd i stedet for r-lyd sprer seg ikke. Det gjør heller ikke såkalt lespe-s.

1. Hva skal til for at en lydendring oppstår, og hvorfor sprer noen lyder seg, men andre ikke?

2. Kan dere tenke dere andre lyder som kan komme til å "oppstå", spre seg eller forsvinne i framtida? Kan det for eksempel tenkes at th-lyden kommer tilbake i norsk?

3. Mange er positive til språkendringer – så lenge endringene ikke skjer i deres egen levetid. Hvorfor det, tror du?