Vil norsk dø?

VUL dessa signals
da bli som gudars tekn?
VUL wi da faa old gudars
meining back?

Rimbereid, 2004

Sitatet over er fra Øyvind Rimbereids diktsamling Solaris korrigert, der Rimbereid skriver på det han ser for seg er et framtidsnorsk. Kan du forklare hva som er skjedd? Forstår du språket?

"Norsk er på ingen måter truet. De som mener det prater bare tullball."

Språkprofessor Arne Torp (Bakken 2015)

Mange deler professor Arne Torps syn og er ikke spesielt redde for at norsk kommer til å dø ut. Hvis vi sammenlikner norsk med de språka som virkelig er utrydningstrua i dag, er det lite som tilsier at norsk er i fare for å dø ut.

Et språk blir definert som trua når antallet barn som kan snakke språket, går ned. Det skjer når foreldre slutter å oppdra barna sine i det språket, fordi de tror barnas muligheter i livet blir bedre med et annet språk. Det skjedde for eksempel med samisk her i Norge fram til 1970-åra, og de samiske språka er i dag trua språk.

Utrydningstrua språk er dessuten gjerne minoritetsspråk som i liten grad blir brukt som skriftspråk, eller som ikke har skriftspråk i det hele tatt. De gjelder stort sett også språk som ikke blir brukt av samfunnsbærende politiske eller kulturelle institusjoner som regjering, offentlig forvaltning, skoler, universitet, medier og andre kulturelle tilbud.

Ingen av disse beskrivelsene passer med norsk, som i antall språkbrukere er ca. nummer 100 av verdens over 6000 språk. Norsk er et nasjonalspråk og et majoritetsspråk med to (!) skriftspråk, det blir brukt i alle samfunnets institusjoner, og det læres fortsatt videre til nye generasjoner. Og selv om noen hevder at de ønsker engelsk velkommen, er et overveldende flertall ikke interessert i å erstatte norsk med engelsk.

Bred enighet

Ingenting varer evig, heller ikke norsk, og det er bred enighet om at norsk vil forandre seg ganske kraftig de neste 100–200 åra. Samtidig er de aller fleste språkforskere enige om at norsk ikke er et utrydningstrua språk, og at norsk ikke vil dø i overskuelig framtid. Hvor raskt språket vil endre seg, og i hvilken retning, vet vi ikke sikkert. Det kommer blant annet an på vår egen og politikernes vilje til å bruke og ta vare på det norske språket.

"… alle dei har rett, som seier at situasjonen for norsk i dag er udramatisk. Men så å trekkja den konklusjonen at det er ingen fare for norsk i framtida, er mildt sagt uansvarleg."

Språkprofessor Sylfest Lomheim (Uri 2004)

Noen, som professor Sylfest Lomheim i sitatet over, uttrykker likevel bekymring for det norske språkets framtid. Hva er de bekymra for?

Lånord og kodeveksling

Mange av dem som er bekymra, begrunner bekymringa med alle de engelske orda de hører i hverdagsspråket og blant ungdommen. Engelsk har fått en statusverdi i samfunnet, og særlig blant unge er det blitt vanligere å kodeveksle. Kodeveksling vil si å veksle mellom to språk. En slik kodeveksling kan være en varsellampe for omfattende språkendring, men det er ikke lånord språkforskerne er mest bekymra for. Den største faren for norsk språk i dag er nemlig domenetap.

Domenetap

Ordet domene betyr område, og vi kaller det domenetap når et språk gradvis blir erstatta av et annet språk innenfor et samfunnsområde. I Norge er det særlig to samfunnsområder hvor norsk er spesielt utsatt for domenetap, nemlig internasjonalisert næringsliv og akademia (forskning og høyere utdanning). Hvis vi utelukkende benytter engelsk innenfor disse områdene i framtida, vil det få negative konsekvenser. Det kan gi dårligere prestasjoner i arbeidsliv, forskning og utdanning, forverre kommunikasjonen over faggrenser og forverre kommunikasjonen mellom forskning og folket som skal dra nytte av den. Det kan også gjøre engelsk til et elitespråk og norsk til et lavstatusspråk, forsterke negative holdninger til eget språk og skape større sosiale skiller. Dessuten vil studenter som skal bli noe annet enn forskere, for eksempel fysioterapeuter, advokater, ingeniører eller lærere, neppe klare seg uten et norsk fagspråk.

Andre domener der engelsk har fått større innpass de siste tiåra, er kultur- og mediesektoren og informasjons- og kommunikasjonsteknologisektoren. Mye av informasjonen og kommunikasjonen på Internett foregår på engelsk, og det engelskspråklige underholdningstilbudet er større enn noen gang.

Det er mange tiltak som kan motvirke domenetap og eventuell språkdød. Siden nesten all kunnskapsutvikling er internasjonal, blir fagspråk som regel først utvikla på engelsk. Derfor vil det hjelpe å utvikle et fungerende norsk fagspråk og å sørge for gode norskspråklige lærebøker i tillegg til engelske. Det vil også være viktig å verne om norsk som opplæringsspråk i barnehager, i grunnskoler og i videregående skoler.

Andre tiltak vil være å utvikle konkurransedyktig norsk dataprogramvare og kvalitetsinnhold på Internett, både ved å produsere eget og ved å oversette engelskspråklig innhold. Det vil også være hensiktsmessig å sikre et godt norskspråklig tilbud innenfor kultur- og mediesektoren, for eksempel filmer, serier, reklamer og dokumentarer. Et bredt nordisk samarbeid kan være en motvekt til det engelske.

Hvem har ansvaret?

Ansvaret kan ikke bare ligge hos universitetene, programvareprodusentene eller medieaktørene. Som Øyvind påpeker i videoklippet over, ligger ansvaret også hos deg og meg. Generell kunnskap om fordelene med et fungerende norsk språk er viktig. Sist, men ikke minst må det også være en politisk vilje til å verne om norsk språk. Det offentlige kan gjennom politiske vedtak, holdningsskapende arbeid, regler, lover og økonomiske støtteordninger legge til rette for at tiltakene ovenfor i det hele tatt er mulige å gjennomføre.

Du finner informasjon og videoklipp om språkloven på nettsidene til Språkrådet.

Uten at vi kan si det helt sikkert, virker det ikke så sannsynlig at norsk vil bli erstatta av et helt annet språk. Derimot virker det mer sannsynlig at vi blir tospråklige i enda større grad enn i dag, og at framtidas norsk vil likne mer på Rimbereids framtidsnorsk i Solaris korrigert enn på dagens norsk eller engelsk.

Engelskdominansen innenfor visse samfunnsområder, særlig ungdommenes domener, er stor, og det ser ut til å fortsette slik i overskuelig framtid. Dette kommer nok til å påvirke norsk i ganske stor grad, og det har allerede begynt. Slik norsk var et ganske annet språk før og etter den hanseatiske påvirkninga i middelalderen, vil norsk i framtida være ganske annerledes enn i dag. Men etterkommerne våre vil nok likevel kalle det norsk.

Noen vil kalle det et tap, andre en berikelse. Hva tenker du?

Bakken, A. H., Gjerde, P. B. & Holter, H. (2015, 7. mars). Dialektentusiasten spår dialektenes død. Glåmdalen. Henta februar 2022 fra https://www.glomdalen.no/kultur/sprak/nyheter/dialektentusiasten-spar-dialektenes-dod/s/5-19-33463

Kristoffersen, G. (2005). Vil det norske språket overleve? Aftenposten. Henta februar 2022 fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0QyEJ/vil-det-norske-spraak-overleve

Kultur- og kirkedepartementet. (2007–2008). Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk. Kortversjon av St.meld. nr. 35 (2007–2008). Henta februar 2022 fra https://www.nb.no/items/3d8301998bb5679af9f5b0b26f383efc?page=1

Regjeringen. (2018). Fakta om samiske språk. Henta februar 2022 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/

Uri, H. (2004). Hva er språk. Universitetsforlaget. Oslo.