Hopp til innhold

Fagstoff

Helvete før og nå

De fleste kulturene har en forestilling om et dødsrike, et sted menneskene kommer til når de dør. I visjonslitteraturen skildres reiser gjennom helvete, skjærsild og paradis.

Helvete i norrøn mytologi

I norrøn mytologi ble dødsriket kalt Helheimen. Veien til dødsriket gikk over Gjallarbrua og gjennom Nivlheimen (tåkeheimen).

Helheimen er et grått og trist sted, og hit må alle som ikke har dødd i kamp. Bare falne krigere kommer til Valhall, festhallen til æsene. Krigerne i Valhall skal kjempe for Odin under ragnarok, dagen da verden skal gå under. Bare noen få vil overleve, men etter ragnarok skal en ny og bedre verden oppstå.

Middelalderen

På 1300-tallet skrev den italienske dikteren Dante Alighieri visjonsdiktet Den guddommelege komedien (La Divina Commedia). Her skildrer han en reise gjennom helvete og skjærsild, og helt til paradiset.

Ved porten til helvete står innskriften "La alt håp fare, dere som her går inn". Dante omtaler helvete som et underjordisk rike der Satan hersker og der menneskene blir utsatt for de verste pinslene.

Forestillinger om helvete i islam

Også i islamsk tro utgjør paradis og helvete to viktige forestillinger. Det fins omfattende skildringer av alle de pinslene menneskene i helvetesilden må gjennomgå. På samme måte beskrives også i detalj all den herlighet som venter den som kommer til paradis. Over helvete fører det en lang bro som alle døde må gå over. Det er godt mulig at Dante kjente til de muslimske helvetesskildringene.

I motsetning til kristen tro er ikke helvete et sted der en nødvendigvis er for evig tid. Det er mulig å bli forløst fra straffen sin og komme til paradis.

Forestillinger om helvete i hinduisme og buddhisme

Innen hinduisme og buddhisme tenker man også at mennesker blir straffet etter døden for de onde gjerningene de har begått mens de levde. I buddhismen finnes forestillinger om flere dødsriker, der de som har gjort onde gjerninger, går gjennom store lidelser.

Skulpturer av to djevler som piner en kvinne. Foto.

Helvete i vår tid

Tanken om helvete som et sted med evig pine preget norsk lekmannsforkynnelse helt fram til 1950-årene. I januar 1953 holdt teologiprofessor og indremisjonspredikant Ole Hallesby en radiooverført tale i NRK der han advarte Norges uomvendte om at "dersom du stupte død ned på golvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete". Han stilte også spørsmålet: "Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til å sove om kvelden? Du som ikke vet om du våkner i din seng om morgenen eller i helvete?"

Talen førte til sterke reaksjoner og til at Den norske kirke tonet ned forkynnelsen om helvete. Vi finner den samme nedtoningen av helvetes pinsler i den katolske kirken. Pave Johannes Paul den andre forklarte i 1999 helvete på denne måten:

Bildene av helvete som den hellige skrift presenterer oss, må tolkes korrekt. De viser den komplette frustrasjonen og tomheten i livet uten Gud. I motsetning til et sted betegner helvete tilstanden til dem som frivillig og definitivt velger å være atskilt fra Gud, kilden til alt liv og all glede.

Norge i dag: et sekulært samfunn

Norge er i dag et sekulært samfunn. Det vil si at religiøse forestillinger i liten grad preger måten vi tenker og oppfører oss på. Likevel finner vi spor etter Dantes forestillinger om helvete i mange av de medietekstene vi omgir oss med til daglig, som reportasjer fra krigsområder, spillefilmer og dataspill.

Helvetes hersker framstilt med horn og klør. Illustrasjon.

Relatert innhold

Visjonslitteratur er diktning som prøver å skildre en hinsidig verden. Mange av tekstene handler om det som skjer med menneskene etter døden.

CC BY-NC-SASkrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 24.04.2018

Læringsressurser

Memento mori