Månen ser ned i de mørke skove,
og speiler sin mildhet i elvens vove,
mens fjellet skygger den gamle borg.
Herren derinne er pint af sorg;
han våker, – han kan ei sove.Hans hustru er under kistelokket,
og derfor har han grublet og våket
og sørger ennu den lange natt.
Sitt brennende hode heller han matt;
hans blikk er af kummer tåket.Hans hest og hunde har glemt hans stemme,
hans våpen er i et dunkelt gjemme,
hans raske svenner har nu forlov.
Det er Hr. Gilbert av Billingskov,
som ei kunne sorgen glemme.Først satt han lenge i navnløs pine
ved hustruens lik med forstenet mine
og stirret i skyen, der gled forbi,
og holdt, under munkenes litani,
den dødes hender i sine.Så fikk man ham ut i de grønne lunde
til larmende jakt med falk og med hunde.
Men sorgen fulgte i viltets spor
og lagde i horn og i buesnor
et sukk, der åpnet hans vunde.Så hørte han atter bønner og psalmer
om gravens fred og om himlens palmer;
men ordet bevede uten trøst,
som sunket løv i den sene høst,
når himlen med jorden falmer.Han satt i sin hall som et marmorbilled,
mens månens stråler på elven spilled
og fjellet skygget den gamle borg.
Han satt i den dybe, rugende sorg,
som tåren ei har formildet.Da hørte han toner derute spille,
så sterke og klare og dog så milde.
Til strengene lød der livlig sang:
"Min bolde ridder, din natt er lang;
jeg vil dine smerter stille.Gå ut, mens duggen fra lindegrenen
faller som perler paa runestenen.
Der skal jeg åpne deg alvers lund
og heve den tråd fra blommet grunn,
som spinnes af trylletenen.Du skal mit funklende beger tømme,
og som de lette, svinnende drømme
skal minnenes bleke hær forgå.
Og gledenes vell, som følger derpå,
skal gjennom ditt hjerte strømme."Så lød det i natten til harpestrenge.
Men ridderen grunnede dybt og lenge
på sangens løfter og tonefall,
og fulgte tilsist det lokkende kall,
der ville hans sorg fortrenge.Han vandred en natt fra sin borg alene,
kun månen fulgte bak lundens grene.
Han vandred i duft af vårlig løv;
der tindrede dugg som perlestøv
på gress og mosede stene.Der så han kretsen på blomsterlunden,
og da var alvenes bolig funnen.
Som elven i dalen gikk hans blod,
og med sitt bankende bryst han stod
ved runestenen i lunden.Hva hever seg her fra kildevover,
hva kaller ham her, hvor våren sover?
Det er den deilige kildens fe
med kinner og barm, der ligne sne,
som daggryet skinner over.Sin blendende arm hun mildt beveger
og hever det funklende, fulle Beger,
og sier med livlig klingende røst:
"På glemselen følger nyskapt lyst,
som ganske din smerte leger."Han stod under duftende, sorte linde
og stirrede taus pa den fagre kvinne.
Da klang i hans sjel et elsket navn, –
ak, skulle da nu hans sorrig og savn
falle ham fluks av minne!Han grep om begret, og ufortøvet
han slynged det høyt over lindeløvet
og over den skummende elvebredd, –
da stod han med ett ved borgeled,
og hadde sin troskab prøvet.Og tåren der kom i sukkenes følge,
erstatted den døvende glemselsbølge,
og minnene foldede ut sin skatt,
og virked et slør ved dag og ved natt,
der kunde hans avgrunn dølge.Han kneled i bønn ved den viede kjerte,
han red sig i lund med formildet smerte,
han sprengte til dyst med nytent mot;
thi pansrets glimrende bue stod
over et trofast hjerte.Han førte et skjold mellom herrer bolde,
der kjentes blant hundrede andre skjolde:
et omvendt beger var malt derpå;
det bar Hr. Gilbert, en helt som få,
og ville sin sorg beholde.
Ordforklaringer
omvendt - snudd opp ned
skove – skoger
vove – bølger
pint – plaga
våker – er våken
under kistelokket – i kista (død)
gruble – tenke tunge tanker
helle sitt hode – bøye sitt hode
kummer – sorg
hunde – hunder
et dunkelt gjemme – et mørkt skjulested
svenner – unge hjelpere, tjenere
ha forlov – ha fri
ei – ikke
hustru – kone
med forstenet mine – med et stivt ansiktsuttrykk
der – som
litani – bønn som synges under gudstjeneste
lund – liten skog
larmende – støyende
falk – fugl som brukes under jakt
vilt – ville dyr i skogen som man jakter på
horn – blåseinstrument; det blåses i horn under jakta
vunde – sår
psalme – religiøs sang
bevede – skalv
falme – miste sin farge
et marmorbilled – et bilde (en statue) av marmorstein
spilled – spilte, lekte
rugende sorg – en sorg man ikke kan glemme
formilde – gjøre svakere
bold – djerv, modig
lindegren – grein på et lindetre
alver – overnaturlige vesener, ofte tenkt på som unge, lyse og vakre jenter
blommet – blomstrende, full av blomster
ten (trylleten) – tein (en trestav til å spinne med)
forgå – bli borte
vell – mektig strøm
harpe – stort strengeinstrument
grunne – gruble, tenke
et kall – et rop, en invitasjon
tindre – skinne sterkt
mosede stene – steiner som det gror mose på
kretsen – sirkelen
kildevover – bølger fra vannkilden
fe – kvinnelig eventyrskikkelse med overnaturlige evner
kinner og barm – kinn og bryst
der ligner sne – som likner på snø, snøhvit
ganske – her: fullstendig
lege – helbrede
sorrig – sorg
fluks – straks, med en gang
falle av minne – være borte fra hukommelsen
ufortøvet – raskt, straks
slynged – slengte, kastet
elvebredd – side av ei elv
ved borgeled – ved porten til borga
virke – skape, lage
kunne hans avgrunn dølge – kunne skjule de smertefulle minnene
knele – ligge på kne
kjerte – stearinlys
viet – velsignet av en prest
sprengte til dyst – dro i kamp
thi – for, fordi
panser – plate av metall som beskytter
skjold – plate av tre eller metall med håndtak på innsida; for å beskytte seg mot slag i kamp