Hopp til innhold

Fagartikkel

Demokrati – for alle?

I 1814 var vi nordmenn stolte av friheten vår, og av den demokratiske grunnloven. Men demokratiet var fortsatt bare forbeholdt noen få. En av dem som pekte på forskjellene mellom kjønna, var forfatteren Camilla Collett. Er tekstene hennes fremdeles aktuelle?

LK20

Demokrati for menn med eiendom

Grunnloven i 1814 la fundamentet for et av verdens mest demokratiske styresett. Dette prega norsk verdidebatt, og det prega det norske selvbildet. Vi var en fri og demokratisk nasjon. Men demokratiet var fremdeles bare forbeholdt en liten del av befolkninga. I 1814 fikk om lag 40 % av alle menn over 25 år stemmerett. Menn uten eiendom fikk ikke stemme. Og ingen kvinner hadde stemmerett.

Camilla Collett – kjerringa mot strømmen

Kvinner hadde på begynnelsen av 1800-tallet liten innflytelse på det offentlige livet. Kvinnens plass var i hjemmet, ikke som deltaker i samfunnslivet eller den offentlige debatten. Datidas kvinneideal både dyrka og degraderte kvinnen. Hun skulle holde på med huslige og vakre ting, ting som utvikla skjønnheten hennes, både fysisk og sjelelig. Samfunnsengasjement ville fungere ødeleggende for kvinner, ble det hevda.

Mod Strømmen II av Camilla Collett - utdrag

0:00
-0:00
Mod Strømmen II - utdrag

Vort Lands Kvinder har ikke, maa ikke have Interesser tilfælles med Mændene; det ansees omtrent som før 1814 for «ukvindeligt». Idealet af Kvindelighed er at være saa lidt bemerkelig, det vil sige saa lidt brydsom som muligt. Taler Mænd sammen om et offentligt Anliggende, og det kunde falde en tilstedeværende Dame ind at have en Mening derom, maaske fordriste sig til en Bemerkning, et Spørgsmaal, saa vil dette besvares i bedste Form, kun uvilkaarlig henvendt til Nabo-Manden.

Les hele teksten

At kvinner ikke ble lytta til, provoserte flere av datidas sterke kvinner, deriblant Camilla Collett. Hun ble derfor "kjerringa mot strømmen" og en ledende skikkelse i kampen for kvinners rettigheter. Den norske kampen for frihet, demokrati og selvstendighet skulle ikke bare handle om menn.

Dette skriver Camilla:

Vi tror ikke mer på at hun rører Prins Frost ved å smigre ham og med klaprende tenner forsikre at hun har det så deilig hos ham. Heretter får vi "Kjerringa mot strømmen", som heller går under enn gir opp sin overbevisning.

Kvinnenes stemmer

Camilla Collett kjempa ikke for kvinnelig stemmerett. Dette temaet var ikke modent for diskusjon før mot slutten av 1800-tallet. Men hun kjempa for at kvinners stemmer skulle bli hørt, også i det offentlige liv. Hun ble derfor en inspirasjon i den seinere kampen for kvinners rettigheter – også som velgere og deltakere i demokratiet.

Nye kvinnestemmer

Camilla Collett var en av de første feministene i Norge. Hun mente at kvinner og menn var ulike, men likeverdige. Siden hennes tid har flere kvinnelige norske forfattere tatt opp det samme temaet på ulikt vis.

Noen sentrale kvinnelige forfattere

Feminisme i dag

Selv om likestillinga i Norge har kommet langt siden 1800-tallet, har ikke temaet blitt mindre aktuelt. Det er ikke lenger en diskusjon om rettigheter, men om muligheter og begrensninger som ligger i holdningene vi har. Dagens feministiske skjønnlitteratur beskriver kvinner som er fanga i forventninger som vi kan kjenne igjen fra det Collett beskriver: Kvinnene skal være pene og beskjedne og helst ikke gå mot strømmen. I tillegg har det oppstått ei forventning om at skal de være vellykka yrkeskvinner og gjøre karriere.

Helene Uris "kjerringer"

En moderne forfatter som har skrevet om likestilling, er Helene Uri. Faktisk har hun skrevet en roman med tittelen Kjerringer. I et intervju sier Helene Uri:

I min dialekt er kjerring et skjellsord. Noe man sier om damer som ikke er ordentlige «babes», eller om menn som er skikkelig feige. Jeg vil ta ordet tilbake. Gi det et nytt innhold. Jeg syns det er et tøft ord, og hovedpersonene i boka er skikkelig tøffe kjerringer.

(https://fagbladet.no/article-6.91.12324.ff274de853)

Romanen er et slags feministisk kampskrift. Den handler om fire damer som vil hevne seg på menn de har møtt i livet sitt, men som har behandla dem dårlig. Romanen tar også opp hvordan menn og kvinner blir omtalt ulikt i media: Sportssidene domineres av menn, mens idrettskvinnene må snakke om mote og familie.

Helene Uri mener selv at hun har skrevet en politisk roman:

Boka er helt klart politisk i den forstand at jeg har brukt mitt sinne eller min irritasjon over mannens behandling av kvinnen. Men samtidig er ikke en roman det samme som et debattinnlegg eller en kronikk. Jeg må skrive det som blir den beste historien. Jeg må ta personene dit historien vil at de skal gå, og ikke mot et mål om å skape debatt.

Nye kjerringer mot strømmen?

Camilla Collett skriver om "kjerringa mot strømmen". Hun var en stemme som løfta fram det mange ikke turte å si, og som mange antakelig også var veldig uenig i. Fins det slike stemmer i dagens samfunn?

I TV-serien F-ordet belyser Ulrikke Falch hvilke tanker og holdninger dagens ungdom har til begrepet feminisme. I denne episoden kommer det blant annet fram at ungdommene mener Ulrikke Falch er for ekstrem i uttalelsene sine. Er hun vår tids "kjerringa mot strømmen"?

Tenk over og diskuter:

  • Hva forbinder du med ordet "kjerringer"? Likner det Camilla Collets og Helene Uris beskrivelse?

  • Kjenner du noen som er "kjerringer" i ordets positive forstand?

Demokrati – for alle?

Samfunnet har heldigvis endra seg siden Camilla Collett forsiktig måtte hviske meningene sine til sidemannen heller enn å fortelle høyt om dem. Kvinner kan både si meningene sine, skrive kronikker, politiske romaner og stemme ved valg. Men betyr det at vi i dag har et demokrati for alle?

Ja, vil mange si – fordi alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett. Vi har også ytringsfrihet i Norge. Betyr det at alle i landet har like muligheter? Når alle fram med sin stemme? Er det forskjell på kjønna, eller er det på andre områder demokratikampen bør stå i dag?

Sist oppdatert 20.05.2021
Skrevet av Heidi Mobekk Solbakken og Marthe Johanne Moe

Læringsressurser

Kjønnsroller i tekster