Å fordype seg betyr ifølge ordboka "å gå til bunns" og "samle tankene sine". Når du dykker i dypet på et emne, vil du antakeligvis både få mer kunnskap og forstå mer. Denne oppgava legger vekt på det norskfaglige, men i dybdelæring kan det være lurt å trekke inn kunnskap fra flere fag for å forstå temaet godt. Når du skal fordype deg i temaet kvinnekamp, passer nok særlig samfunnsfaglige og historiske emner inn.
Hva er dybdelæring?
Dybdelæring innebærer at du
skal avdekke hva du kan om et tema
skal bygge opp ny kunnskap gradvis. Bruk gjerne mange ulike teksttyper: dokumentarfilmer, fiksjonsfilmer, saktekster og skjønnlitteratur
ser etter likheter og forskjeller mellom tekstene
bygger kunnskap i samspill med både medelever og læreren din: diskuter, vurder og lytt!
analyserer og reflekterer over tekstene du bruker underveis
reflekterer over egen læring underveis og mot slutten av prosessen. Kan noe av det du har lært overføres på andre tema eller brukes i andre sammenhenger?
Anbefalinger
Noen av tekstene vi tipser deg om under, er utdrag fra bøker. Om du virkelig vil gå i dybden, bør du lese ei heil bok. Noen av bøkene har vi lenka til digital utgave her. De andre kan du låne på biblioteket.
Et godt tips i startfasen er å lage ei problemstilling du ønsker å finne svar på. Skriv gjerne ned noen spørsmål du lurer på helt i starten. Etter hvert kan du forme disse spørsmålene til ei problemstilling. Ikke vær redd for å endre formuleringa i problemstillinga underveis. Husk at problemstillinger er dynamiske!
Tema: Kvinner som gjør opprør
Med opplysningstidas vekt på individets frihet vokste det også en kvinnebevegelse fram fra midten av 1800-tallet. De arbeida for at kvinner skulle få like rettigheter som menn. Forfattere i tiden skrev om viktige saker som undervisning, ekteskap, arbeidsliv, sedelighet og stemmerett.
Dagens forfattere behandler noen av de samme teamene, for selv om likestillinga har kommet langt i Norge, er det områder i samfunnet der menn dominerer, og kvinner holdes nede.
Forslag til problemstillinger
Hvilke forventninger stiller dagens samfunn til kvinner, ifølge ulike tekster?
Hva er de viktigste forskjellene mellom kvinnerollen på 1800-tallet og den moderne kvinnerollen?
Hvordan framstiller ulike tekster karakterer som kjemper mot samfunnsnormene?
Forslag til hvordan du kan legge fram funna dine
I norskfaget forventes det at du trekker inn eksempler fra tekster du har lest når du skal presentere emnet du har fordypet deg i. Her kommer forslag til hvordan du kan legge fram funna dine:
Skriv en fagartikkel der du reflekterer over ulike perspektiver på kvinnekamp.
Lag en podkast. Gå sammen i grupper på tre eller fire og diskuter de ulike perspektivene på kvinnekamp som kommer fram i tekstene.
Hold et foredrag om ulike perspektiver på kvinnekamp i tekster.
Foredrag med rollespill: Gå sammen i grupper. Hold et foredrag, men veksle mellom klassisk foredrag og rollespill. Bruk scener fra tekstene dere har lest for å illustrere poengene dere vil ha fram.
Arranger en klassediskusjon. Alle i klassen leser tekster. Velg ut to medelever som skal lede diskusjonen.
Tekstforslag
Les! | Se og lytt! |
|---|---|
Amtmannens døtre (1854) Camilla Collett. Stikkord: en kritikk av 1800-talletskvinneideal | Hva vil folk si? (2017) av Iram Haq. Spillefilm. Stikkord: Nisha befinner seg i en dobbeltrolle der hun veksler mellom å være ei vanlig norsk ungdomsjente og ei pliktoppfyllende pakistansk datter. |
Et dukkehjem (1879) av Henrik Ibsen | RBG (2018) Dokumenter om høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg. Stikkord: kampen for egne og andres kvinners rettigheter |
Jenny (1911) av Sigrid Undset. Stikkord: om forholdet mellom kjønnene, seksualitet og ekteskap | Jane Eyre (2011). Filmatisering av Charlotte Brontës roman fra 1847. Stikkord: Om hvordan selvrespekt trumfer både penger, kjærlighet og fordommer. |
Det annet kjønn (1949) av Simone de Beauvoir. Stikkord: Kan kvinnen frigjøre seg fra situasjonen som nummer to i samfunnet? | F-ordet (NRK) med Ulrikke Falch. Stikkord: Om hvordan kjønn og kjønnsroller påvirker hvilke forventninger unge møtes med. |
Av måneskinn gror det ingenting (1947) av Torborg Nedreaas. Stikkord: ulykkelige kjærlighetsforhold og illegale og selvpåførte aborter | Hustruer (1975) av Anja Breien. Stikkord: Om tre unge kvinner som begynner å oppføre seg som menn. |
Egalias Døtre (1977) av Gerd Brantenberg. Stikkord: I fantasilandet Egalia er alt snudd på hodet: Kvinnene styrer, mennene er undertrykt. | Kjønnsavdelingen. Podkast med Madeleine Schultz og Mari Lilleslåtten. Stikkord: om kjønn og likestilling |
Kvinneakvariet (1972) av Bjørg Vik. Stikkord: noveller som tar opp kjønnsrollemønstre | Baderomsliv (NRK). Finsk ungdomsserie. Stikkord: Om to unge kvinner som forsøker å finne ut hvem de er, og hva de vil gjøre med livet. |
Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? (1972) av Liv Køltzow. Stikkord: To kvinner gjør opprør og begynner å engasjere seg politisk. | Kusama: Infinity. Dokumentar. Stikkord: Om den japanske kunstnerens kamp for anerkjennelse i den mannsdominerte kunstverdenen i både USA og Japan fra 60-tallet til i dag. |
Fittstim (1999). Belinda Olsson, Linda Skugge (red.) Stikkord: Svenske kvinner skriver om hvordan de har følt seg oversett, undertrykt og diskriminert på grunn av sexisme. | |
Skamløs (2017) av Bile, Herz, Srour | |
Skal du ikke gifte deg snart? (2021) av Nancy Herz. Stikkord: om mors forventning til det å bli gift og sosial kontroll | |
Jenteloven (2018) av Ulrikke Falch og Sofie Frøysaa | |
Et eget rom (1929) av Virginia Woolf. Stikkord: om kvinners mulighet til selvrealisering | |
Jenter på do (2021) av Ida Lórien Ringdal. Stikkord: Hvordan leve med skjevheten mellom kjønnene i samfunnet? |