Endelig lærer de om David og Urias og Batseba.
Men ikke et ord om Darwin.
Den fornuftstridige, den umoralske og uredelige «kristendomskunnskap», som påtvinges barnene i en alder da de er meget suggestible og intellektuelt vergeløse, den bærer frukt.Forbudet mot å tenke bærer frukt.
Når barnene ikke får lov til å spørre om det, som interesserer dem, som de synes er underlig eller urimelig, – når deres spørsmål blir besvaret undvigende, tvetydig eller løgnaktig, – når deres åndelige arbeidskraft blir utnyttet til oplæring i et kunnskapsstoff, som de ikke har lov til å kritisere eller bearbeide på noen måte – så virker dette direkte og effektivt fordummende.
Barnene blir «fattige i ånden», de blir feige, søvnige, lydige – de blir kristne!
Dette bør gi anledning til eftertanke.
Kilde
Øverland, A. (1933). Tre foredrag til offentlig forargelse. Fram. http://virksommeord.no/tale/387/