Hvordan hadde 70-tallsfeministene dømt oss?

Se dokumentaren om 70-talls-feministene over.

1. Hvilke kampsaker hadde kvinnene på 70-tallet?

2. Hvordan organiserte kvinnene seg?

Diskuter i plenum

Mener dere alle kampsakene til nyfeministene er vunnet nå? Begrunn svaret.

Hørespillet Mor streiker (1981) av Ebba Haslund var ment for barn. Men hørespillet ble så populært, at det ble bok av det.

Lytt til første del av hørespillet Mor streiker på NRK. Du kan også lese boka Mor streiker på Nasjonalbiblioteket.

Diskuter deretter i grupper:

1. Hvordan beskrives hverdagslivet til husmora?

2. Hvordan framstilles mannen i huset?

3. Hva med barna?

4. Hva vil dere si er budskapet i Mor streiker?

5. Hvilke virkemidler blir brukt for å formidle budskapet?

I boka Født feminist. Hele Norge baker ikke (2014) skriver Marta Breen dette om dagens unge kvinner:

Hva tenker våre mødre egentlig om oss? Ser de på oss som reaksjonære og en smule borgerlige? Synes de at vi ha sviktet prosjektet deres fullstendig?
Jeg vil anta at mange tidligere medlemmer av Kvinnefronten med vantro ser sine døtre gå fullstendig opp i hus og hjem, innredning og cupcakes.
Selv kjempet de for store og visjonære saker som abortlov, barnehageutbygging og lik rett til arbeid. De sto på barrikadene for at kvinner skulle bli tatt på alvor og få mulighet til å forsørge seg selv. Men alt døtrene deres synes å drømme om, er store, hvite bryllup og lekre stuer. Og kanskje et gavekort på Ellipseklinikken. I hvert fall hvis vi skal tolke storparten av de blader, blogger, reklamer og tv-program som er rettet mot kvinner i dag. Og den økonomiske selvstendigheten er det visst ikke så nøye med lenger: Undersøkelser viser at sju av ti unge kvinner synes "det hadde vært fint å bli forsørget av en mann".
Er vi i ferd med å bli til våre egne besteforeldre? Var 70-åras idealer bare et blaff?

(Breen, 2014, s. 5)

1. Hvordan beskriver Marta Breen dagens unge kvinner i dette utdraget?

2. Hvorfor tror hun 70-tallets feminister ser på dagens kvinner med vantro?

3. Er dere enige i måten hun beskriver dagens kvinner på?

Sitt sammen i grupper. Gruppene skal bestå av både gutter og jenter.

1. Jentene viser fram Instagram-feeden, TikTok- og YouTube-profilene de følger til resten av gruppa.

2. Diskuter: Hvor stor del av innholdet handler om kropp, utseende og trening?

3. Hva slags kropps- og kvinneideal stilles fram i disse mediene?

4. Finner dere spor av Marta Breens påstand om at moderne kvinner drømmer om "store, hvite bryllup og lekre stuer. Og kanskje et gavekort på Ellipseklinikken" i noen av mediene dere pleier å bruke?

5. Vil guttene si at kropp, utseende og trening også utgjør en stor del av deres mediehverdag? Begrunn ved å vise fram eksempler.

Boka Brev til en datter: alt du bør vite fordi du er jente (2018) inneholder fem historier fra kvinner som forteller om hvordan de var med på å skape et likestilt Norge. Boka starter imidlertid med teksten "Kjære jenta mi" av Sidsel Rasmussen. Hun skriver direkte til den unge dattera si. Les utdraget på side 13–21 på ISSUU (PDF).

Svar skriftlig på disse spørsmålene:

Forstå innholdet

1. Hvorfor likte ikke Sidsel Rasmussen nyfeministene på 70-tallet?

2. Hvorfor mente hun at kampen deres ikke angikk henne?

3. Hvilken hendelse endra synet hennes på feminisme?

4. Hvordan beskriver Rasmussen livet som ung mor? Hva mener hun er galt med det?

5. Skriv ned minst tre råd hun gir til dattera si.

Diskuter budskapet

Sitt i grupper.

1. Diskuter om dere kjenner dere igjen i sitatene under.

2. Mener dere Sidsel Rasmussen setter fingeren på aktuelle samfunnsproblemer i det hun skriver? Eller er dere uenige med henne?

Sitat 1

Mange av oss som i ungdommen solte oss toppløse fordi det var en frihet, har fått døtre som ikke tør å dusje i samme rom som andre. Å ha sex foran et mobilkamera er blitt vanlig. (Hauge, 2018, s. 18)

Sitat 2

Først da du fikk Instagram, ble vi enige om at det er lite lurt å legge ut bilder av kløfta si. Egentlig er det ikke nødvendig å ta slike selfier i det hele tatt. Ikke fordi du ikke skal være stolt av ditt eget bilde, men fordi det gjør noe med et menneske å se seg for mye i speilet og mobilkameraet. Dessuten kan det være så fryktelig vondt å vente på bekreftelse. Selv åtteåringer er våkne om natten nå, fordi de venter på likes. (Hauge, s. 19)

Sitat 3

I Oslo 8. mars 2017 fikk 19 år gamle Ulrikke Falch kvinnedagens største applaus. Skam-stjernen tok et knusende oppgjør med pornokulturen, og sa: – Fra ung alder blir gutter lært at kvinner er noen som vil ha deg, noen som byr seg fram for deg og ber om å bli pult. Over et skrivebord, under en vask, på et operasjonsbord, i et baksete – av tre menn, av stefaren sin … Flere ganger ble hun avbrutt av voldsom applaus. Ulrikke Falch etterlyste bedre seksualundervisning i skolen, og påpekte: – Når vi vet at porno er den mest tilgjengelige og grafiske seksualundervisningen, kan vi se for oss konsekvensene for de neste generasjonene som blir oppfostret på hardcore porno. (Hauge, s. 20)

Skriv en tekst der du reflekterer over hvordan 70-tallsfeministene hadde dømt oss. I teksten skal du referere til, og bruke sitater fra, de tre tekstene du har gått gjennom i denne ressursen:

• Marta Breens bok Født feminist. Hele Norge baker ikke (2014)

• Sidsel Halvorsens bidrag i Brev til en datter. Alt du bør vite fordi du er jente (2018)

• Ebba Haslunds hørespill/roman Mor streiker (1981)

Kilder

Breen, M. (2014). Født feminist. Hele Norge baker ikke. Oslo: Gyldendal. Sitatet er henta på side 5 i denne e-bokutgava: https://ebok.no/ebok/fodt-feminist_marta-breen-2/.

Hauge, K. (Red.). (2018). Brev til en datter. Alt du bør vite fordi du er jente. Oslo: Cappelen Damm.