Hopp til innhold

Litterære tekster

Fra Kristiania-bohêmen

Hans Jæger var berykta på sluttet av 1800-tallet. Han var en del av den radikale Kristiania-bohemen, og romanen med samme navn ble konfiskert. I dette utdraget taler jeg-personen mot ekteskapet og for den frie kjærligheten.

LK20

Den frie kjærlighet – jeg nevnte den sist jeg hadde ordet også, og det ble da ytret at innførelsen av den frie kjærlighet var det samme som å gjøre hele samfunnet til et eneste stort bordell. Overfor mennesker som nærer den oppfatning skal jeg ikke innlate meg på argumenter; jeg vil bare få lov til å sitere et par linjer av Holger Drachmanns innledningsdikt til hans oversettelse av "Don Juan". Han beskriver der Venezia, som han sammenligner med en kvinne, og om henne sier han

"Hun taler fritt; og hva der sysselsetter
kun skjult og hviskende de folk mot nord
hvor syndens epler ei på trær gror
men selges skjeppevis i mørke boder –
det flyr her omkring i fagre ord,
hvor proletaren i palasser bor
og kvinnen ennå halvt som barn er moder. –
Hva hedersmannen skjuler der bak kappen
og røper kun ved stuelampens skinn,
det sitter her ved høylys dag på trappen
hvor havet skyter sine bølger inn." …

Den som ikke forstår skjønnheten i dette, i ham er tidens store ledende tanke: "den individuelle frihet" bare ikke kommet til bevissthet, men den gjærer ennå ikke i ham som en trang; han er et vissent skudd på utviklingens tre, som helst burde avhugges og kastes i ilden. – Og vi andre, vi som vet oss i pakt med alt det som er ledende i tiden, vi som føler den ufødte fremtids foster banke under vårt hjerte, vi står overfor det slags folk med den samme følelse som den gravide kvinne like overfor den ufruktbare – : det er med en blanding av medlidenhet og forakt, at vi betrakter dem. – Ja, og så er det én ting til: vi hater dem, fordi det er den omstendighet at det slags folk eksisterer som gjør, at vi andre blir snytt for en stor del av det innholdet vårt liv ellers ville kunnet få. For det er nå en gang slik, at man kan ikke komme i et fullstendig intimt forhold til en kvinne uten å ha legemlig omgang med henne. – Nå, det forstår seg: vi har jo ekteskapet, vi kan altså, hvis vi har råd til å gifte oss, og derved muligens få anledning til å komme i et fuldstendig intimt forhold til én kvinne. Men hadde vi istedet for ekteskapet den frie kjærlighet, slik at mann og kvinne kunne forlate hverandre og søke en ny kjærlighetsforbindelse når de var blitt hverandre fullstendig gjennomsiktige – så ville vi i livets løp kunne komme i et slikt fullstendig intimt forhold til … ja, det er ikke godt å vite hvor mange, det kan jo være forskjellig; men jeg setter f. eks. 20 kvinner. I dette tilfelle snytes jeg altså under de nåværende sosiale forhold for 19/20 av mitt livs innhold. Se derfor var det jeg i forrige møte sa om de tre unge piker, som for enhver pris hadde villet overskride de skranker som ved ekteskaps-institusjonen var demmet opp i mot deres frihet, at det var større glede i mitt hjerte over disse 3 enn over 997 såkalte ufordervede, bleksottige pikebarn. For når majoriteten av våre kvinner er kommet så langt, at de for enhver pris vil ut over disse skranker, da har de også evnen til å bryte skrankene ned og da er frihetens time inne."

Utdraget er språklig modernisert av Åsa Abusland.

Kilde

Jæger, H. (1892). Fra Kristiania-bohêmen. Teksten er basert på xml-fil mottatt fra Universitetet i Oslo/dokpro.uio.no. Dokprostekst er henta fra faksimileutgave, Novus1976. Teksten er henta fra bokselskap.no


Sist oppdatert 22.02.2022
Skrevet av Hans Jæger

Læringsressurser

Opprøret mot autoritetene!