Myrstrå vipper

Myrstrå vipper,
bøier sig mot øst og vest
og hvisker.
Vinden
toer deres fingre.
Myggen synger,
danser gjennom luften,
blanke, kåte.

Mellem byene
hvor menneskene stimer på fortauene og ser hvad de
andre har på sig idag og husmødrene vasker kopper
i varmt vann og setter dem på plass i skapene
efter hvert måltid,
og hvor vi kan kjøpe tannpasta og snipper og
grammofonplater i morsomme butikker,
ligger ødemarkene

hvor myrstrå vipper,
bøier seg mot øst og vest
og hvisker,
knikser blidt mot vinden,
bleker seg i solen.
Myggen summer.

– Femti år og andre bor i husene,
sporvognene har nye skilt og nytt
skinn på setene.
– Hundre år og bilene er stanset i lange
rekker, side om side står de i evige
karavaner, dynger seg op i store hauger,
ligger med hjulene i været som døde insekter.
– Tusen år og jernbjelken er en rød
stripe i sanden.

Myrstrå vipper,
bøier sig mot øst og vest
og hvisker.
Vinden toer deres fingre.
Myggen synger,
danser rundt i luften,
blanke, kåte