Hopp til innhold

Oppgave

Soft City, Storby-natt og Aften på Karl Johan

Hvordan er det å være menneske i byen? I denne oppgava skal du utforske tre tekster i ulike sjangrer og perioder om temaet.

Tilgjengelighet

Enkelte deler av denne oppgaven kan være vanskelig å gjennomføre for personer som har utfordringer med synet. Kompetansemålene er dekket gjennom arbeidet med de resterende delene av oppgaven.

Del 1: Pushwagners Soft City

Hariton Pushwagner var en norsk kunster. Allerede på slutten av 60-tallet starta han planlegginga av Soft City, men tegneserieromanen kom ikke ut før i 2008. Animasjonen over er en filmatisering av tegneserien som handler om livet i byen Soft City.

Jobb aleine:

  1. Skriv fritt i tre minutter om hva du mener er temaet/budskapet i animasjonen.

  2. Karakterene i filmen befinner seg i et bymiljø. Hvordan mener du storbylivet framstilles?

  3. Soft City er blitt kalt "dystopisk science-fiction". Finn ut hva som kjennetegner både "dystopien" og "science-fiction" og diskuter hvordan animasjonsfilmen kan være et eksempel på dette.

Samarbeid i grupper

  1. Sammenlikn svara deres.

  2. Se filmen en gang til. Diskuter, og skriv ned, minst tre virkemidler som dere synes understreker temaet i filmen.

  3. Denne filmen kan sees på som en satire. Det betyr at den gjør narr av og kritiserer et fenomen ved å sette det på spissen og overdrive.

  • Hva er filmen en satire over?

  • Hva blir det gjort narr av, og på hvilken måte?

Noen tips?
  • Individ versus masse

  • Gjentakelser/repetisjon

  • Sirkelkomposisjon

  • Samme takt

  • Overdrivelse

  • Hvilken funksjon har verbalteksten?

Del 2: Edvard Munchs Aften på Karl Johan

En rekke mennesker som er hvite i ansiktet og likner spøkelser ser mot deg. De går på Karl Johans gate. I bakgrunnen er en enslig mann som går bort. Stortinget synes også i bakgrunnen. Maleri.

Aften på Karl Johan av Edvard Munch (1892)

Sitt i grupper og diskuter:

  1. Hvordan tolker dere bildet Aften på Karl Johan av Edvard Munch?

  2. Hvilken stemning mener dere det er i bildet?

  3. Hvilke virkemidler bruker Munch i framstillinga si av mennesket i byen?

  4. Sammenlikn tema og virkemidler i maleriet til Munch og Pushwagners Soft City.

Jente står på en vei med ryggen til og ser utover en by. Omgitt av skyer. Illustrasjon.

Mennesket og byen

Del 3: "Storby-natt" av Rudolf Nilsen

Rudolf Nilsen skrev diktet "Storby-natt" i 1925. Les diktet (under spørsmålene).

Jobb aleine

  1. Hvordan synes du storbylivet framstilles i diktet? Begrunn ved å vise til ett–to tekstsitater.

  2. Skriv ned det du synes er det viktigste virkemiddelet i diktet.

Jobb i par

  1. Sammenlikn svara deres i forrige oppgave.

  2. Finn alle orda i diktet som dere mener skaper positive konnotasjoner til byen.

  3. Finn orda som skaper negative konnotasjoner til det som ikke er menneskeskapt. Hvilken funksjon mener dere kontrasten mellom orda om byen og det som ikke er menneskeskapt, har?

  4. I diktet er det mange metaforer som stammer fra havet. Finn dem og diskuter hvilken funksjon de har.

Del 4: Sammenlikn tekstene

Jobb med en eller flere medelever

Lag en oversikt der dere sammenlikner de tre tekstene dere har lest. I oversikten skal dere peke på både tema og virkemidler i tekstene. Tips til hva dere kan ha med:

  • Hvordan framstilles byen i tekstene?

  • Hvilke kår har individet i byen?

  • Hvilke ulike virkemidler blir brukt for å understreke temaet i tekstene?

Tips om virkemidler
  • Legg merke til at diktet formidler en subjektiv opplevelse av livet i byen. Det gjør verken Munchs maleri eller Pushwagners Soft City. Hvilken funksjon har det at bylivet framstilles ved at vi observerer en mengde mennesker?

  • Hvilke virkemidler skaper positive følelser for byen i diktet til Rudolf Nilsen, men negative i Soft City og Aften på Karl Johan? Se på:

    • orda som brukes om byen i diktet

    • fargene i Aften på Karl Johan

    • ansiktene til menneskene i byen på Karl Johan. De er ikke malt realistisk, men symbolsk. Hvordan?

    • perspektivet i Aften på Karl Johan (Hvem ser, og på hva ser hen?)

    • overdrivelsen i Soft City som skaper en satire

    • bruken av fast takt og repetisjon i Soft City

Del 5: Tekst i kontekst

De tre tekstene dere nettopp har lest, handler altså om det samme: individet i byen. Dette til tross for at tekstene kom ut med over 100 års mellomrom mellom første og siste tekst.

Hvordan kan den konteksten tekstene kom ut i, være med på å forklare det som er både likheter og forskjeller mellom dem?

A. Jobb aleine

Lag ei gruppe på tre. Fordel de tre tekstene mellom dere. Nå skal hver av dere sette dere inn i en av tekstenes kontekst.

Soft City av Pushwagner

Finn ut mer om den konteksten Pushwagners Soft City kom ut i. Stikkord for denne teksten er postmodernisme, pop-kunst, dystopi og samfunnskritikk. Bruk internett og kildene under til hjelp.

Ta notater mens du leser, slik at du kan fortelle de andre i gruppa om den konteksten Soft City kom ut i.

Aften på Karl Johan av Edvard Munch

Finn ut mer om den konteksten Edvard Munchs Aften på Karl Johan kom ut i. Stikkord for maleriet er tidlig modernisme, ekspresjonisme og symbolisme. Bruk internett og kildene under til hjelp.

Ta notater mens du leser, slik at du kan fortelle de andre i gruppa om den konteksten Aften på Karl Johan kom ut i.

"Storby-natt" av Rudolf Nilsen

Finn ut mer om tida og samfunnet Rudolf Nilsen levde i, og om typiske trekk ved litteraturen i denne perioden. Viktige stikkord er tradisjonell lyrikk, modernisme, den industrielle revolusjon og arbeiderklassen.

Les artiklene over, gjør et nettsøk og se den korte animasjonen for å danne deg et bilde av tida. (Du kan også lese tekstversjonen av animasjonen i stedet.)

Ta notater mens du leser eller ser, slik at du kan plassere diktet "Storby-natt" i en samfunnsmessig og litterær kontekst og fortelle de andre i gruppa om det du har funnet ut.

Tekstversjon av animasjonen

Perioden 1905–1945: Modernisme i Europa, nyrealisme i Norge

I første halvdel av 1900-tallet var det særlig ulike modernistiske strømninger som satte sitt preg på litteratur, kunst og musikk i Europa. I Norge tok utviklingen en ganske annen retning. Landet gjenvant sin fulle selvstendighet i 1905, for første gang på over 500 år. Dette skapte en selvtillit og en optimistisk holdning blant folk. Og mens Europa ble rammet for fullt av den første verdenskrigen og av økonomiske krisetider i kjølvannet av krigen, var Norge i langt mindre grad berørt av disse problemene.

Perioden mellom 1905 og 1940 omtales gjerne som nyrealismen i norsk litteraturhistorie. De fleste norske forfatterne fortsatte å skrive innenfor tradisjonelle rammer. Romanen ble igjen en dominerende sjanger, skrivemåten var realistisk, og samfunnsspørsmål og etiske spørsmål kom på dagsordenen. Samtidig la forfatterne større vekt på enkeltmenneskets valg og handlinger. Også det meste av lyrikken som ble skapt i perioden 1905 til 1940, hadde et tradisjonelt formspråk. Bare noen få lyrikere eksperimenterte med uttrykksmåten.

I 1940 ble Norge okkupert av tyske tropper. På grunn av den strenge tyske sensuren gikk den hjemlige diktningen i skjul. De store forlagene gav ut få seriøse skjønnlitterære bøker i krigsårene, de illegale avisene derimot var fulle av kampdikt.

Rolf Jacobsen (1907–1994) er en av Norges viktigste modernistiske lyrikere. Han er dessuten en av de få norske lyrikerne som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Diktene hans er oversatt til over 30 språk. Jacobsens poesi kjennetegnes blant annet ved at han tar i bruk ord som før ble ansett som «upoetiske». Han dikter om byen og en ny tid, og den teknologiske utviklingen har en selvsagt plass i diktene hans.

B. Fortell hverandre det dere lært

  1. Gå tilbake i grupper på tre. Presenter den konteksten tekstene kom ut i for hverandre.

  2. Diskuter hvordan konteksten har påvirka både form og innhold i tekstene.

To figurer som holder i hver sin tråd og beveger dem som i bølger. På den ene står det "Tekst", på den andre "Kontekst".

Når du undersøker tekster i kontekst, viser du hvordan de to delene henger sammen.

Sist faglig oppdatert 07.02.2022
Skrevet av Åsa Abusland

Læringsressurser

Naturen og mennesket

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale