Viser basert på kristne tradisjoner og tro
En legende er ei fortelling om en helgen. Slike fortellinger fins det mange av i den katolske kirke. Norske legender stammer fra tida før reformasjonen og handler om helgener som Jomfru Maria, St. Sunniva og Hellig-Olav.
Legendevisene (heilagvisene) er viser som blei til i den katolske kirkes tid i Norge, eller som er kommet hit fra utlandet. Visene handler om helgener og de prøvelsene de måtte utholde, eller om religiøse visjoner.
Draumkvedet
Draumkvedet er den mest kjente av alle legendevisene. Det er et enestående og storslått visjonsdikt. De fleste forskere mener at teksten stammer fra slutten av middelalderen, fra perioden før reformasjonen i 1537.
Draumkvedet er påvirket av den europeiske høymiddelalderens visjoner som blei kjent gjennom norrøne oversettinger og kirkelig katolsk forkynnelse. Det regnes likevel som et originalt norsk kunstverk, og som et høydepunkt i norsk balladediktning.
Diktet handler om visjonene til Olav Åsteson (eller Olaf Åkneson). Han faller i dyp søvn på julaften og våkner ikke før trettendedag jul. Han rir da til kirka og forteller om hvordan han i drømme har vandret gjennom dødsriket. Han skildrer kampen mellom det gode og det onde, og hvordan synderne blir straffet for sine misgjerninger.
Draumkvedet kan ses som en parallelltekst til Den gudommelige komedie (Divina Commedia) av den italienske middelalderdikteren Dante Alighieri.