Vandresagn

Moderne vandresagn er en betegnelse som brukes på sagn om nyere hendinger og fenomener. Et annet begrep som betyr det samme, er vandrehistorie. De moderne vandresagna er også en del av den muntlige fortellertradisjonen og tilhører dermed folkelitteraturen. Historiene er lette å huske og takknemlige å fortelle, og dette gjør sagnsjangeren levende den dag i dag.

Som andre sagn gir moderne vandresagn seg ut for å være sanne. Når vi forteller en vandrehistorie, vil vi gjerne bli trodd på at den er sann. Derfor påstår vi ofte at hovedpersonen er en bekjent av en bekjent.

En annen måte å gi historien troverdighet på, er å hevde at den stammer fra en pålitelig kilde, som for eksempel en politimann eller en lege. Om historien har vært gjengitt i ei avis, er dette for mange en absolutt garanti for at den er sann. I våre dager formidles moderne vandresagn hovedsakelig gjennom medier som aviser og Internett.

Dessverre for alle godtroende tilhørere og fortellere er de fleste vandresagn mer eller mindre fri fantasi. Men ettersom det vanligvis er umulig å spore et vandresagn helt tilbake til kilden, kan man jo aldri være sikker. Kanskje de hendingene det fortelles om virkelig har funnet sted, en eller annen gang, ett eller annet sted i verden?

Moderne vandresagn kalles på engelsk "urban legends". Mens tematikken i den eldre sagntradisjonen var knytta til bondesamfunnet, er den i de moderne vandresagnene knytta til den moderne byvirkeligheten. Mange av sagna omhandler møter med det ukjente, og det fremmede blir sett i lys av fortellerens kultur.

Sannhet eller oppspinn: Det viktigste er uansett at historien vekker interesse, og at innholdet svarer til folks meninger og fordommer. Da er mulighetene store for at den blir ført videre fra munn til munn, fra land til land – stort sett med samme handling, men med stadig nye detaljer.