Bakgrunn
Den østerrikske legen Sigmund Freud (1856–1939), psykoanalysens “far”, er en sentral skikkelse i europeisk åndsliv. Tankene hans har påvirka blant annet psykologer, psykiatere, forfattere og kunstnere og prega kulturen vår på ulike måter. Når vi i dag snakker om at noe er gjort “ubevisst”, eller at vi har “fortrengt” noe, er det Freud sine fagbegreper som har gått inn i dagligtalen og preger måten vår å snakke om oss selv på.
Psykoanalysen
Freud utvikla den psykoanalytiske metoden sin og teorien om psykoanalysen samtidig som han behandla pasienter med ulike psykiske lidelser. På Freuds tid eksisterte det få og til dels ganske umenneskelige behandlingsmetoder for psykiatriske pasienter. Freud innførte samtaleterapien som metode for bearbeiding av vonde og forstyrrende tanker og følelser. Men bak den tilsynelatende enkle metoden – å snakke med pasientene – lå en kompleks teori om hva det er som preger menneskets psyke.
Id, ego og superego
Freud utvikla en modell for å forklare menneskers personlighet. Ifølge ham bestod menneskets psyke av tre deler: id, ego og superego, også kalt jeg-et, det-et og overjeg-et. En grunnleggende tanke i Freuds teori er at de tre delene av personligheten vår jevnlig er i konflikt med hverandre, noe som skaper psykiske spenninger og av og til problemer.
Id er delen vi blir født med. Den er styrt av drifter og ønsker om umiddelbar tilfredsstillelse av behov. Ego, vår selvbevissthet, utvikles i de første leveårene. Ego er styrt av fornuften og prøver å unngå eller løse mulige konflikter mellom id, superego og de kravene som omgivelsene stiller til oss. Superego, som vi kan se på som samvittigheten vår, utvikles også i løpet av barneårene. Superego er en slags internalisert versjon av idealer, normer og forventninger som vi har overtatt fra omgivelsene våre.
Det bevisste, det underbevisste og førbevisstheten
En annen sentral tanke i psykoanalysen er at bevisstheten vår er delt inn i ulike “lag” eller nivåer, som bevissthet, underbevissthet og det førbevisste. Bevisstheten din er det du har oppmerksomheten retta mot til enhver tid, mens kunnskap og minner som ligger like “under overflata” i bevisstheten din, og som vi lett kan hente fram i bevisstheten, kalles det førbevisste.
I motsetning til det bevisste og førbevisste er underbevisstheten en del av psyken som vi ikke har tilgang til, bortsett fra gjennom drømmer og i terapi, gjennom såkalt fri assosiasjon.
Seksualitet og seksualdrift
For å forstå det ubevisste kan det være nyttig å forstå en annen av Freuds hovedtanker, nemlig at mennesket er styrt av én sterk drift – seksualdriften. Freud var overbevist om at seksualdriften er et så grunnleggende trekk ved oss mennesker, at den preger liva våre fra vi er nyfødte. Han mente også at mange psykiske vansker og lidelser har opprinnelsen sin i hvordan seksualiteten vår har blitt møtt av omgivelsene våre i oppveksten.
Barndommens betydning
Freud mente at det vi opplever i barndommen har en veldig sterk innvirkning på personligheten vår. Han gikk langt i å hevde at barndommen bestemmer personligheten vår, også hvordan liva våre som voksne skal bli. I terapi var han derfor opptatt av at pasienten fikk kontakt med og ble bevisst minner fra barndommen, særlig minner som kunne være fortrengt. At noe er fortrengt, betyr at det har blitt skjøvet “ned” i det ubevisste, fordi det har vært for uakseptabelt og skremmende for egoet å holde fast i bevisstheten.
Psykoanalytisk terapi
Freud utvikla altså psykoanalysen som en modell på menneskers psyke, og han utvikla den som en metode for behandling av psykiske vansker og lidelser. Den klassiske måten en psykoanalytisk behandling foregår på, kan beskrives slik: Pasienten kommer til samtaler med en behandler, gjerne ofte og over et lengre tidsrom. Hensikten med terapien er å få kontakt med det underbevisste og, indirekte, også å få kontakt med det ubevisste. For å få kontakt med det ubevisste har man innen psykoanalysen utvikla to metoder: fri assosiasjonteknikk og drømmetydning.
Fri assosiasjon
Fri assosiasjon handler om at pasienten får presentert begreper eller bilder og fritt skal fortelle hva han eller hun assosierer med disse. Ved å se på hva pasienten svarer, og hvor lang responstid han eller hun har på å svare, mener psykoanalytikerne at man kan få kjennskap til ubevisste tanker og følelser.
Drømmetydning
Drømmetydning er en annen teknikk som brukes i psykoanalyse. Freud mente at drømmene har et symbolsk innhold, og at vi i drømmene våre har kontakt med ubevisste tanker og ønsker. Ved å analysere drømmene våre kan vi finne ut hvilke drifter, ønsker og begjær som styrer oss ubevisst.
Viktig å legge merke til er at Freud mente at drømmene ikke gav oss konkrete svar på sinnets gåter. I stedet ville svarene vise seg symbolsk. En penis kunne forkles som en fyllepenn eller en sigar, og typiske kvinnelige kroppsdeler kunne vise seg som runde former som epler, pærer og så videre.
Ødipuskomplekset
Det velkjente Ødipuskomplekset er lansert av Freud. Han mente at gutter i en viss alder (3–6 år) rivaliserer med faren om mors kjærlighet. De føler et hat mot faren sin og har seksuelle bindinger til moren. Men i voksen alder er denne rivaliseringa fortrengt. Freud kalte komplekset opp etter den greske myten om Ødipus, som handler om unge Ødipus som dreper sin egen far og gifter seg med moren sin.
Arven etter Freud
Freuds teorier har møtt mye motstand i tiden etterpå, og mange moderne psykoanalytikere har for eksempel gått bort fra Freuds fokus på seksualdriften som så styrende i menneskets liv. Men mange av Freuds idéer har inspirert til videre tenkning om hva som driver og motiverer mennesker til handling, og hva som kan skape psykiske konflikter og vansker.
Psykoanalysens betydning på 30-tallet i Norge
Flere av de radikale forfatterne under kulturkampen på 30-tallet var også sterkt inspirert av Freuds menneskesyn. De lot seg inspirere av Freuds fokus på barndommens betydning for voksenlivet, av tanken om at mennesket styres av underbevisste og ubevisste tanker og følelser og av idéen om at vi er drevet av en seksualdrift som kan skape store problemer om den kommer i konflikt med omgivelsenes krav. Dermed skrev de bøker som var sterkt prega av Freuds teorier.
Relatert innhold