Modernistiske forfattere forsøker ofte å skildre og problematisere forholdet mellom ytre og indre virkelighet. Et menneske tenker ikke alltid logisk, det handler ikke alltid etter klare og rasjonelle mål. Derfor kan et livsløp ikke skildres som en rekke hendelser som henger logisk og nødvendig sammen, mente modernistene. De syntes heller ikke at det var særlig virkelighetsnært å gjengi personenes tanker i ryddige, grammatisk korrekte setninger, for bevisstheten vår forholder seg ikke kun til logikk og resonnementer, men like mye til assosiasjoner, følelser og plutselige innfall.
Stream of consciousness
Et viktig mål for den modernistiske litteraturen ble da å gjenspeile hvordan den menneskelige bevisstheten fungerer, og dette fikk konsekvenser for selve romanformen. Både Joyce og Woolf brukte den såkalte stream of consciousness-teknikken: Tekstene deres gjengir bevissthetsstrømmen hos en eller flere personer; ytre handling og omgivelser skildres slik disse personene opplever dem.
Lengst gikk Joyce i sin roman Ulysses (1922). I et forsøk på å nedtegne tankene til hovedpersonen, skriver han ikke hele setninger, men gjengir tankebrokker og enkeltord slik de strømmer gjennom hodet til Bloom.
Kort om Ulysses
Hele handlingen i boka Ulysses foregår den 16. juni 1904. Hovedpersonen er Leopold Bloom, en reklameagent av jødisk opprinnelse. Han har konvertert til kristendommen for å kunne gifte seg med Molly, og de to har nå vært gift i 16 år. Vi følger Blooms vandringer og møter med mennesker i Dublin denne ene dagen. Bloom introduseres for leseren i kapittel fire.
Oppgave 1
James Joyce: Ulysses (1922)
Les gjennom kapittel fire av Ulysses .
- Hvilke konkrete gjøremål utfører Bloom i dette kapitlet?
Hvor mange sider bruker forfatteren på å skildre Blooms tanker og handlinger?
Hva bruker forfatteren mest plass på, tankestrømmen til Bloom eller ytre handling?
Oppgave 2
Fortellerteknikken i utdraget
Nærles kapittel fire og undersøk:
- Forfatteren skifter mellom autoral framstilling (tredjepersonsfortelling) og personal framstilling (førstepersonsfortelling). Se nærmere på de to første avsnittene i kapitlet og finn eksempler på slike overganger.
- Bruker forfatteren tankeverb ("tenkte hun" osv.) for å synliggjøre hva som er tankestrøm i teksten?
- Hvilken type framstilling bruker forfatteren når han skildrer
selve handlingen
tankene til Leopold Bloom
- Gi to eksempler på hvordan ulike sanseintrykk – ting Bloom ser eller hører - setter i gang assosiasjonsrekker i hodet hans.
Oppgave 3
Setningsbygning (syntaks) som virkemiddel
Utdraget nedenfor skildrer tankene til Bloom idet han oppdager en konsertplakat.
- Hva kjennetegner setningsbygningen i utdraget?
- Og hva kjennetegner tankene til Bloom?
"Stopp, plakat. Mirusbasaren. Hans eksellense guvernøren. Det er den sekstende i dag. Til inntekt for Mercer-sykehuset. Messias ble uroppført i den anledningen. Ja. Händel. Hvorfor ikke dra dit? Ballsbridge. Stikke innom Keyes. Nytter ikke å henge på ham som en igle. Gjør meg upopulær. Kjenner sikkert noen ved inngangen" (s. 169).
Oppgave 4
Skriv selv
Skriv selv en kort tekst der du bruker stream of consiousness-teknikken. Nedenfor finner du noen forslag til situasjoner du kan skildre, men du kan selvsagt velge å fortelle om noe helt annet. Du står også fritt til å fortelle i første eller tredje person.
- Du sitter i en undervisningstime og kjeder deg. Tankene flyr.
- Du våkner om morgenen og går på badet for å dusje og stelle deg, men du har i grunnen ikke våknet riktig ennå.
- Du er på joggetur i skogen eller ved havet. Hva sanser du, hva tenker du?