Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Edvard Munch og Sigbjørn Obstfelder

Edvard Munch og Sigbjørn Obstfelder var gode venner. Lyrikeren Jan Erik Vold har kalt dem to sjelevenner. Hvordan kan vi se dette åndelige slektskapet igjen i kunsten deres?
Portrett av Sigbjørn Obstfelder i sort-hvitt. Litografi.
Åpne bilde i et nytt vindu

Del 1: Hva er dette?

Se på teksten i presentasjonen under. Hva kan det være? Hvem kan ha skrevet den? Diskuter i grupper før dere blar dere videre i presentasjonen.

Del 2: Studer tekst og bilde

Studer teksten til Edvard Munch og maleriet Skrik. Hvilke likheter finner dere mellom dem? Dere kan se på

  • motivet i teksten og bildet

  • hvilke(n) følelse(r) teksten og bildet formidler

  • hvilke virkemidler teksten og bildet bruker for å formidle følelsen(e)

  • bruken av farger

Del 3: "Byen" av Sigbjørn Obstfelder

I par

Les prosadiktet "Byen" av Sigbjørn Obstfelder (under) høyt. Dere skal fordele teksten mellom dere slik dere synes er riktig. Les med innlevelse for å få fram den stemninga dere synes det er i diktet.

Jobb aleine

  1. Skriv ned ett ord du synes beskriver stemninga i diktet.

  2. Skriv ned ett ord du synes beskriver det du mener er temaet i diktet.

I grupper

  1. Sammenlikn orda deres. Hadde dere skrevet det samme?

  2. Finn minst tre passasjer i teksten dere mener får fram stemninga og temaet i teksten.

  3. Sammenlikn "Byen", Skrik og teksten til Skrik. Hvilke likheter finner dere i motiv, tema og virkemidler?

Byen

Jeg bor i fjellet. I uker har jeg ikke sett et menneske, ikke hørt min egen røst. Jeg hører meg selv tenke, mens tjernet skvulper.

Røde skyer drar forbi. Det mørknes, fjellvannet blir sort, lommen skriker.

Der farer en angst igjennom meg. Hvor er de nu alle? Lever de ennu? Lever mine brødre, menneskene?

Og fjellet blir plutselig så isnende koldt. Det har intet hjerte. Jeg må ned, bak den borteste blåne, sønnenfor de brede sletter, der hvor hjerter slår, der hvor tusener hjerter slår i kor.

Jeg iler til dalen, jeg gjemmer meg i kupeen. Hele natten pruster jernvognen, lyner av sted i mulm og mørke, gjennom lange, dype daler, over brede sletter.

Neste aften står jeg på den stenlagte gate. Der er ingen skog lenger, men hus og hus og vinduer, ingen sus gjennom blader, men surren av vogner, larm av utallige føtter.

Langt borte hører jeg et forferdelig skrik. Hvem lider?

Jeg løper etter skriket. Og hører ut fra åpne vinduer en brølende røst:
«Forferdes, I menn og kvinner, I råtne kar, Eders skittenhet er verre enn øglers. Eders synder er utallige som havets sand.» –

Angst løper jeg videre. Jeg kommer forbi et hus, hvor der er mange mennesker. Jeg ser dem sitte langs veggen, de snakker ikke til hinannen, de smiler ikke til hinannen.

Og jeg blir mer og mer angst. Jeg kommer forbi dansebuler med menn og kvinner, der sparker hinannen til blods.

Er dette mine brødre, menneskene?

Jeg løper videre og videre. Jeg blir mer og mer angst. Ingen taler til hinannen, ingen smiler til hinannen. De farer av sted, som var de piskede, og ut fra de små hus hører jeg gråt og hulken, bak meg gråter det, gråter, gråter …
Og omsider går det opp for meg, omsider ser jeg det: De er vanvittige, de piskes av sin egen skygge. Og jeg ser meg om, jeg ser på deres øyne, deres miner, deres ilen og løpen:

Ja, de er vanvittige, de er vanvittige.

Del 4: "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder

I grupper på tre

Les diktet "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder (under) høyt. Dere skal fordele teksten mellom dere slik dere synes er riktig. Les med innlevelse for å få fram den stemninga dere synes det er i diktet.

Jeg ser

Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt …

I plenum

  1. Noen frivillige grupper leser høyt for klassen.

  2. Diskuter: Hvordan hadde de ulike gruppene fordelt teksten seg i mellom? Hvorfor delte dere det slik?

"Jeg ser" som en logisk nøtt

Diktet "Jeg ser" er utradisjonelt uten fast rim og rytme. Likevel går det an å se et logisk mønster i diktet, ei tredeling. Klarer dere å finne denne tredelinga? Prøv å forklare den tredelte strukturen for hverandre i grupper.

Hvis dere står fast, kan dere få tips under:

I dybden på logikken i "Jeg ser"

Diktet kan altså virke ustrukturert, men har en indre logikk med tredeling i observasjonsavsnitt, konklusjonsavsnitt og værskildringer. I tillegg er det ei utvikling i hver av disse delene.

  1. Studer først avsnitta som starter med "jeg ser". Kan du se ei utvikling i disse? (Tips: Zoom-bevegelse)

  2. Studer avsnitta som starter med "Dette er altså". Hvordan er utviklinga i disse?

  3. Studer værskildringene. Hvordan utvikler været seg?

  4. Studer det siste avsnittet. Hva skjer i dette?

Diskuter sammenhengen mellom tema og logikk

Diskuter i grupper: Hvordan henger tredelinga og utviklinga i hver del sammen med det dere mener er temaet i diktet?

Del 5: Farger og ekspresjonisme hos Obstfelder og Munch

En mann i sort med stirrende øyne ser rett mot deg. Bak er et hus kledd av en kraftig, rød villvin. Maleri.
Åpne bilde i et nytt vindu

Munch og Obstfelder uttrykte kunsten sin på en måte som kan kalles ekspresjonistisk. Det betyr at de ønska å uttrykke følelsene sine gjennom kunsten. For å oppnå dette brukte de gjerne farger som vi assosierer med visse følelser. For eksempel kan ei sammenstilling av rødt og svart skape en dramatisk effekt.

Skriv et avsnitt der du sammenlikner fargebruken hos Obstfelder og Munch. Her er noen setningsstartere du kan bruke i teksten din:

  • Både Sigbjørn Obstfelder og Edvard Munch ...

  • Å male og skrive ekspresjonistisk vil si at ...

  • Et typisk virkemiddel for ekspresjonistene var å ...

  • Når det gjelder Edvard Munchs Skrik, så uttrykker bildet ...

  • Munch bruker farger som ... for å ...

  • Også Obstfelder bruker farger for å ...

  • I prosadiktet "Byen" ...

  • Blant annet skriver han ...

  • Denne/disse fargen(e) skal uttrykke ...

  • I første strofe i diktet "Jeg ser" skriver ...

  • Særlig det at fargen rød erstattes med ordet "blodig" virker ...

  • Alt i alt skal fargeadjektivene hos Obstfelder og Munch ...

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 02.11.2021

Læringsressurser

Modernismens begynnelse