Om Vente på Godot
Målet for det absurde teateret var å vise – ofte gjennom humor – at tilværelsen er absurd, det vil si uten mening. Også i skuespillet Vente på Godot (1952) er mangelen på mening i tilværelsen et sentralt poeng.
I dette stykket møter vi de to landstrykerne Vladimir og Estragon. De står ved siden av et tre og venter og venter – på en person ved navn Godot. Hvem Godot egentlig er, og hvorfor de venter på ham, får vi aldri ordentlig vite. Det er heller ikke vesentlig for stykket. Det viktige er samtalene mellom de to karakterene og ventingen i seg selv. Det finnes ingen utvikling i handlingen, ingen forløsende slutt. Godot kommer aldri, og Vladimir og Estragon blir der de er, selv om de mer og mer tviler på om det er noe mening i å fortsette å vente.
Oppgave
Spørsmål til et utdrag fra Vente på Godot
Les første akt, side 11-24, i Samuel Becketts drama Vente på Godot.
- Hvordan beskrives stedet der Vladimir og Estragon befinner seg, i sceneanvisningen?
- Hva slags person tror du denne Godot er?
- Hva slags forventninger har de to til ham? Og hva er det de er redde for? Finn "bevis" i teksten.
- Hva røper bibel-kunnskapen til Vladimir og Estragon om deres forhold til religion?
- Hva kan være grunnen til at fortellingen om Jesus og de to røverne er tatt med i stykket?