I 1886 utga maleren Christian Krohg romanen Albertine. Romanen er svært samfunnskritisk og handler om ei ung, fattig syerske i Kristiania. Hun blir voldtatt av en politifullmektig og ender opp som prostituert.
Krohg malte flere av scenene fra boka. I maleriet ovenfor ser vi Albertine på vei inn til politilegen. I Krohgs samtid måtte alle prostituerte møte jevnlig til undersøkelse hos politilegen for å kontrollere om de hadde kjønnssykdommer. Du kan lese mer om de prostituertes situasjon mot slutten av 1800-tallet i artikkelen Virkelighetens Albertiner på forskning.no.
For Albertine, som kjemper fortvila for å unngå et liv som prostituert, er den gynekologiske undersøkelsen hos politilegen den siste ydmykelsen som skal til for å knekke motstandsviljen hennes. Les denne scenen på sidene 102–111 i romanen Albertine på bokselskap.no.
Spørsmål til bildet og teksten
- Se nærmere på bildet. Om du ikke gjettet det, er Albertine den lille, litt beskjedne jenta med skaut som står foran til høyre for politimannen. Hvorfor tror du kunstneren har valgt å plassere henne i bakgrunnen på bildet?
- Hvordan skiller Albertines klær og holdning seg fra de andre kvinnene på bildet? Og hva sier dette om forskjellene mellom dem?
- Christian Krohg var en naturalistisk maler. Hvordan kan du se dette ut fra teknikken og virkemidlene han bruker i maleriet sitt?
- I utdraget fra romanen kan du lese scenen som her er malt. Hvilke språklige virkemidler bruker Krohg for å få fram stemninga i scenen?
- Hvilken synsvinkel bruker Krohg? Hvorfor tror du han har valgt denne synsvinkelen?
- Albertine ender til slutt opp som ei prostituert kvinne. Er denne slutten typisk for naturalismen? Begrunn svaret ditt.
- Sammenlikn romanutdraget og bildet. Hvilket fortrinn har bildet framfor den skriftlige teksten? Og hva kan den skriftlige teksten formidle bedre enn maleriet?