Opptak av kalsium fra melk

De fleste er klar over at kalsium er et viktig næringsstoff. Ikke bare er det avgjørende hvor mye kalsium vi får i oss, det er også viktig å se på hvor kalsiumet kommer fra og hvor mye kalsium vi inntar i ett måltid. I Norge er melk, ost og andre meieriprodukter vår hovedkilde til kalsium. Det har fra tid til annen blitt hevdet at kalsiumet i disse produktene blir tatt svært dårlig opp i kroppen. Men grundig forskning har vist at kalsium i melk, ost og andre meieriprodukter er svært lett opptakelig.

Kalsium absorberes hovedsakelig fra den øvre delen av tynntarmen. Kalsium tas opp fra tarmen på to måter. Enten ved aktivt opptak, som betyr at kroppen bruker energi på å frakte kalsiumet over tarmveggen og videre inn i blodet. Eller ved såkalt passivt opptak, der kalsium lekker inn mellom tarmcellene. Det aktive opptaket er avhengig av at det finnes vitamin D tilstede. Behovet for kalsium må derfor bare diskuteres under forutsetning av at behovet for vitamin D er dekket.

Kalsiumopptaket vil kunne adapteres (tilpasse seg) til et høyere nivå ved økt kalsiumbehov, for eksempel ved svangerskap og amming og ved et lavt inntak av kalsium. Det er vitamin D som er ansvarlig for denne adaptasjonen, og det er hevdet at evnen til adaptasjon er lavere hos eldre.

Faktorer i kosten som letter opptaket av kalsium, kalles fremmere. I melk er det for eksempel et spesielt protein som holder kalsiumet løselig i tarmen. Er kalsiumet i en løselig form, har det lettere for å bli absorbert. I melk er det også melkesukker, laktose, som ser ut til å ha en fremmende effekt på opptaket, men mekanismen bak dette er enda ikke kjent. Hvis du drikker melk eller spiser melkeprodukter sammen med annen mat, vil kalsiumet bli liggende lenger i tarmen før det går ut i avføringen. Dette øker dermed sjansen for at kalsiumet blir absorbert.

Noen stoffer i andre matvarer har en motsatt effekt av fremmerne. De kan binde kalsiumet i tarmen og gjøre det utilgjengelig for opptak. Slike stoffer kaller vi hemmere. Hemmere er vanligvis ikke noe problem hvis du har et variert kosthold. Eksempler på slike hemmende stoffer er for eksempel fytat (fytinsyre), et stoff som finnes i korn, frø og ugjæret brød, tanniner (garvesyre) i te og oksalsyre i for eksempel rabarbra, spinat, mangold og valnøtter. Oksalsyren i spinat gjør faktisk at bare 5 prosent av kalsiumet i spinat er tilgjengelig for absorpsjon. Ren sjokolade har også et visst innhold av oksalsyre.

Proteiner er kjeder av byggesteinene aminosyrer. Noen av proteinene vi spiser kan ha en hemmende effekt på kalsiumopptaket når de deles opp i de enkelte aminosyrene. Et fåtall aminosyrer ser ut til å snevre sammen passasjen mellom tarmcellene slik at det passive opptaket vanskeliggjøres.

Melk inneholder trolig ingen av de hemmende faktorene, men flere av de fremmende, og dermed er og blir melk og melkeprodukter en glimrende kilde til kalsium. Er du blant dem som liker sjokoladesmak på melken, kan du trøste deg med at det er mye mindre oksalsyre i sjokoladepulveret enn det er kalsium i melken, så det er rikelig med fritt kalsium igjen å absorbere. Man kan derfor ikke si at sjokoladen i sjokomelk senker kalsiumopptaket.