Hopp til innhold

Fagartikkel

Hvordan virker Internett?

Internett er et elektronisk nettverk som sender pakker av databiter mellom digitale enheter. For at vi mennesker skal kunne forstå informasjonen som ligger i dataene, må de behandles på ulike måter av programmene som sender og tar imot dem.

LK20
Cyberspace. Foto.

Alle enheter som er koblet til Internett, har sin egen adresse. Disse kalles IP-adresser. VGs tjener har for eksempel «195.88.55.16» som IP-adresse. Skriver du denne adressen i nettleseren, kommer du rett til VGs nettsider. Dette er adressen som datamaskinene bruker, mens vi bruker URL-adresser i det daglige.

Innholdet sendes over Internett i småbiter. Disse pakkene tar den mest effektive veien de finner, tilbake til deg, før de sjekkes og settes sammen igjen. Denne måten å sende informasjon på kalles pakkesvitsjing. Dette er grunnen til at nettet er robust og effektivt. Når dataene settes sammen, sørger dataprogrammene på enhetene for at de får en form som vi mennesker kan oppfatte og forstå.

Hvordan finner informasjonen veien til min enhet?

  • Vi skriver en URL-adresse i nettleseren og sender slik en forespørsel via internettforbindelsen vår.
  • Forespørselen havner hos en ruter som er et slags sentralbord. Ruteren skjønner bare IP-adresser og sjekker derfor adressen hos en nettjeneste som kalles navnetjener (DNS).
  • Navnetjeneren leter opp IP-adressen som trengs.
  • Nå vet ruteren hvilken adresse den skal be om informasjon fra. Hvis det oppnås forbindelse og nettsiden er tilgjengelig, blir innholdet mottatt i småbiter.

Se animasjon av hvordan en ruter fungerer

Hva forteller nettadressen?

Heldigvis er det som regel bare maskiner som må forholde seg til IP-adressene. URL-adressen (URL = uniform ressurslokator) er lettere for mennesker å forstå.

Vi skal se litt nærmere på hva en URL-adresse består av. La oss ta eksempelet

https://www.nrk.no/skole/?mediaId=24962

Forklaring

https://

protokoll for overføring av hypertekst – denne delen av adressen forteller altså hvilket språk som blir snakket. En variant av denne protokollen er https som blir stadig mer brukt fordi den er en sikrere forbindelse. Et annet eksempel på protokoll er ftp som brukes til å sende filer.

www.

er et underdomene (tredjenivå-domene). «www» er det vanligste vertsnavnet og navngir webtjenesten for et domene. Underdomenene administreres av den som forvalter domenenavnet. De kan ha sin egen IP-adresse og fungere som et selvstendig nettsted. Et bedre eksempel på et slikt underdomene er blogg.nrk.no

nrk

er et domenenavn (andrenivå-domene).

.no

er toppnivå-domene, i dette tilfellet et nasjonalt toppnivådomene (tobokstavers) – det finnes også generiske toppnivådomener (flerbokstavers).

/skole/

er første underområde. Dette kan ofte være så enkelt som en mappe på tjeneren (datamaskinen) som viser www.nrk.no. Lager man mapper inni mappa, vil man bygge flere undernivåer – f.eks. nrk.no/retningslinjer/design/. Undernivåer kan også lages kunstig (løsrevet fra mappestrukturen) for å opprette struktur eller korte nettadresser.

?mediaId=24962

er en spørrestreng som gir informasjon til programmet – i dette eksempelet hvilken artikkel som skal hentes inn i malvisningen for artikler. Spørrestrenger kommer etter et spørsmålstegn og kan ha flere ledd som skilles med &-tegnet.


God oppbygning av nettadresser er viktig, både for struktur i produksjon og for sluttbruker. NRK har retningslinjer for sine nettadresser som inngår i en overordnet merkevarestrategi.

Sist oppdatert 07.03.2017
Skrevet av Johannes Leiknes Nag

Læringsressurser

Brukeropplevelse og produksjon for nett